Datatilsynets besøk av 6 nettaviser ga opp mot 200 informasjonskapsler

Datatilsynet presenterte tirsdag en rapport som viser den omfattende bruken av teknologi som samler inn og analyserer store datamengder om enkeltindivider.

– Mellom 100 og 200 informasjonskapsler ble plassert på vår nettleser ved besøk på forsiden til seks norske aviser, kommenterer Datatilsynet i sammendraget.

Selger profilene

Brukerprofiler selges én og én på globale annonsebørser. Dette gir mulighet for svært målrettet markedsføring. Informasjonen om hva folk foretar seg på nett, kombinert med personlige opplysninger, gir grunnlag for å gi bud på muligheten for å eksponere folk for målrettede annonser.

– Budgiveren med det høyeste budet vinner retten til å vise deg en annonse på nettsiden når den lastes opp, opplyser Datatilsynet.

Ingen vet hva de vet

Brukerne merker kanskje ikke den tilpassede annonseringen før de registrerer at de samme reklamene dukker opp igjen og igjen på nettsidene de besøker.

– Ingen bransje i verden vet mer om oss. Hundretalls virksomheter vet svært mye, mens vi ikke vet hvem som vet og hva de vet. Det er hovedårsaken til at vi vil se nærmere på annonseindustriens innsamling og bruk av personopplysninger, skriver Datatilsynet.

De finner omfanget og den skjulte innsamlingen problematisk:

– Hvis vi mister kontrollen over våre egne personopplysninger, mister vi også muligheten til å selv definere hvem vi er.

Personvern utsatt

Det blir svært vanskelig å ivareta personvern når man ikke har innsikt i hvilke data som samles inn, hvordan dette gjøres, hvem som behandler opplysningene, rekkevidden av hvordan de brukes og hvilke konsekvenser bruken av dataene har.

– Skal vi sørge for et godt personvern, krever det åpenhet, etterrettelighet og etterprøvbarhet. Dagens globale annonsemarked er lukket, komplekst og tilbaketrukket, sier Datatilsynet, som forslår en rekke vedtak for å åpne opp industrien og gi innsyn.

Fordeler og ulemper

For folk flest er den direkte fordelen av overvåkingen at de får tilgang på store mengder gratis internettjenester, som for eksempel sosiale medier, epost, bloggsider, søketjenester, oppslagsverk og nyheter. Disse sidene er gratis fordi de selger informasjon om brukerne og får annonseinntekter fra målrettet markedsføring.

Ulempene er desto flere. I tillegg til at mange kan finne det ubehagelig at de overvåkes på denne måten, vil det gi dem dårligere valgmuligheter ved at de kun blir eksponert for annonser fra én leverandør. Sammenligner ikke kundene produkter og tjenester, vil kanskje ikke selgere konkurrere på kvalitet. Det kan føre til at forbrukerne tilbys produkter og tjenester av stadig lavere kvalitet.

Når annonsører og skjulte innsamlere av informasjon bestemmer hva folk skal få se og tilbys, åpner dette videre for uberettiget og usynlig diskriminering.

– Selv om dataene som legges til grunn for beslutningen er korrekte, kan de gi et urettferdig og diskriminerende resultat for den enkelte, påpeker Datatilsynet.