Forbrukerombud Gry Nergård og publisher Espen Egil Hansen i Aftenposten. Foto: cf-wesenberg@kolonihaven.no/Birgit Dannenberg

Sitatfeide mellom Forbrukerombudet og Aftenposten

Opphavsrettsekspert gir Aftenposten rett i at Forbrukerombudet må finne seg i å bli sitert i kommersiell sammenheng.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

De siste dagene har det gått en diskusjonen mellom Forbrukerombudet og Aftenposten om sistnevntes bruk av et sitat fra førstnevnte i en annonseartikkel.

Det var i en sak fra mediehusets annonseavdeling «Aftenposten Brand Studio» for reisebyrået Berg-Hansen at en fagdirektør i Forbrukerombudet ble sitert på at folk som har startet en bestillingsprosess og oppdager at stadig flere gebyrer «renner på», burde avbryte kjøpet. Uttalelsen ble brukt til å underbygge at folk som vil bestille reise, bør ringe reisebyrået framfor å bestille på nett.

Avhengig av høy troverdighet

Forbrukerombud Gry Nergård gikk i rette med Aftenpostens sitatpraksis i en kommentar i avisen sist helg. Der spør Nergård om hun må forvente at hun og andre ved kontoret hennes kan ende opp i en reklame laget av Aftenposten etter å ha uttalt seg til en journalist.

«Vi er avhengig av høy troverdighet hos både næringsliv, forbrukere og andre samfunnsaktører. Derfor stiller vi selvfølgelig ikke opp i reklame,» skriver Nergård.

Hun etterspør hvilke retningslinjer Aftenposten har for praksisen og om offentlige myndigheter må regne med uttalelser gitt til journalister i avisen også kan ende opp i reklamer fra samme mediehus.

«I så fall må vi vurdere nærmere hvilke konsekvenser dette får,» konkluderer hun.

Interessert i medienyheter? Lik Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:

 

Reklameprodusent ikke kriterium for å stoppe annonse

Denne uken fikk hun svar av Aftenpostens publisher Espen Egil Hansen. Han slår fast at Forbrukerombudet og alle andre som uttaler seg i det offentlige rom må regne med å kunne bli sitert, diskutert og tolket.

«I alle sammenhenger påberoper Aftenposten seg at det må være svært vide rammer for ytringsfriheten. Da må det også gjelde for annonsørene når de vil ytre seg hos Aftenposten,» skriver Hansen.

Redaktøren og direktøren understreker at det ikke betyr at det er fritt frem. Hansen skriver at «Forbrukerombudet og andre kan føle seg trygge på at når de kontaktes av en journalist i Aftenposten, så er det for bruk i våre redaksjonelle artikler.»

Men han utsteder ingen garanti for hvordan uttalelsene oppfattes eller brukes i det offentlige rom.

«Heller ikke i annonser. Hvem som har stått for selve produksjonen av annonsen, vil heller ikke i fremtiden være et kriterium for å stoppe en annonse,» konkluderer han.

Bryter trolig ikke med sitatretten

Opphavsrettsekspert Olav Torvund gir rettslig støtte til Aftenposten på at Forbrukerombudet og andre må finne seg i å bli sitert i kommersielle artikler - så lenge sitatene brukes i en sammenheng og at de gir et korrekt bilde av det opphavspersonen har uttalt.

– Sitatretten gir også rett til å sitere i ting som blir brukt kommersielt så lenge de vanlige kravene er oppfylt. Altså så lenge det ikke er løsrevne sitater som puttes inn i annonser. I en reklameartikkel som her er vil de nok kunne det, sier Torvund til Journalisten.

Vanlige krav er at siteringen skal skje i god skikk, sier Torvund. Det betyr for eksempel at man ikke kan trekke ut kun et ukritisk sitat og bruke dette isolert dersom resten av sitatene der det opprinnelige er publisert er kritisk.

– Sitatet må være lojalt, som det heter. Det betyr ikke at det skal være snilt, men at det skal være på en slik måte at det gir et dekkende inntrykk av det som opprinnelig er sagt.

Har løftet saken ut fra en presseetisk synsvinkel

Forbrukerombud Gry Nergård skriver i en e-post til Journalisten.no at problemstillingen i saken er at Aftenposten og andre medier må ta innover seg at innholdsmarkedsføringsavdelingene de har opprettet driver med reklame, ikke journalistikk.

«Derfor må de forholde seg til andre regler og normer,» skriver Nergård.

– Hva er Forbrukerombudets reaksjon på at en opphavsrettsekspert sier at det Aftenposten har gjort er greit, og at det også kan gjøres av andre og enda mer kommersielle aktører? 

«Det er jeg ikke enig i. Jeg tror de fleste er enige i at selv byråkrater må ha et vern mot å bli brukt i reklame mot sin vilje.»

Nergård understreker samtidig at hun har løftet spørsmålet ut fra en presseetisk synsvinkel.

«Tradisjonelt har det jo vært sånn at vi i det lengste forsøker å overlate det som ligger inn under redaktøransvaret til pressen selv. Så foreløpig er det vel mer et spørsmål om hva Aftenposten, og andre redaktører, nå gjør for å rydde opp i slike forhold for fremtiden,» svarer Nergård på spørsmål om hvilke sanksjonsmuligheter Forbrukerombudet har overfor praksisen hun reagerer på.

– Hvordan vil Forbrukerombudet følge opp saken?

«Det vet vi ikke ennå. Men vi slipper ikke saken.»

Rent kommersielle aktører kan sitere

Aftenpostens redaktør viser i sitt svar til Forbrukerombudet til at en kommersiell aktør som DNB selv har tatt i bruk artikkelformen som virkemiddel på nettstedet dnbfeed.no. Torvund sier at det ikke er noe i veien for sitater fra redaksjonelle artikler brukes i kommersielle.

– Det kan de godt gjøre så lenge det ikke forvrenger eller setter sitatet inn i en sammenheng som gir et feilaktig inntrykk.

Løsrevne sitater, som man ser bli brukt i forbindelse med bok- og kino-annonser er mer problematisk, sier Torvund. Men på den annen side er det en innarbeidet praksis.

– Den er akseptert og godt innarbeidet.

Powered by Labrador CMS