For snart to år siden trodde jeg ikke det var mulig å holde Nationen i live som papiravis

For snart to år siden trodde jeg ikke det var mulig å holde Nationen i live som papiravis lenger enn ut dette året. Alle piler pekte i gal retning. Når et nytt år står for døra kan jeg glede alle trofaste lesere med at det fortsatt står til liv i den snart 100 år gamle avisa. Ikke er vi demente, ei heller svikter beina vi står på.

Mens hele mediebransjen står og skjelver fordi verden slik vi kjenner den er i kraftig endring, har jeg i løpet av det siste året måtte skifte briller for å tro på månedstallene som blir presentert meg. Stadig flere velger å abonnere på Nationen. Vi er tilbake på 2011-nivå. Annonsekronene har også hatt en positiv utvikling. Det betyr at vi har lagt planene om å bli nærmest heldigitale i skuffen – inntil videre. Jeg vet mange av dere blir veldig glade for å høre det.

Kommentaren ble først publisert i Nationen. Gjengitt med tillatelse.

Vi har dog ikke låst skuffen med planene. Endringene i medieverden kan treffe oss brått igjen. Da må jeg blåse støv av ideene igjen. Men vi har bedre tid på oss enn vi trodde for et par år siden. Dermed kan jeg og alle journalistene i Nationen konsentrere oss om å gjøre det viktigste for deg som leser – å lage best mulig innhold som gjør at du vil være abonnenten vår.

Vi har i løpet av året jobbet med å spisse innholdet enda mer. En ny visjon har sett dagens lys: Nationen skal gjøre landbruk, matproduksjon og bosetting i hele landet viktig for alle. Det er verdier som har fått større gjenklang i befolkningen de siste årene. Resultatet av lokalvalget viser at saker som er viktig for Distrikts-Norge gjorde utslag i stemmeurnene. Enkelte av mine kolleger i mediebransjen har gjort en selverkjennelse av at man ikke tok det på alvor før valget. Jeg kan garantere at Nationen på min vakt alltid vil løfte fram saker som er viktig for bosetting i hele landet.

Solberg-regjeringen har i løpet av sine to år gått løs på en rekke saker som reiser diskusjon om hvordan det skal være å bo utenfor tettbygde strøk. Kommunesammenslåing, akuttfunksjon på lokalsykehus eller ikke, politireform og ikke minst store strukturelle endringer innenfor landbruket. Hvordan det går med kommunereformen vet ingen. Det store spørsmålet kommer til å bli om Stortinget skal tvinge gjennom en massiv sammenslåing eller ikke. Jeg mener Nationen har vært viktig i debatten og belyst dilemmaene og konsekvensene på en måte som gjør at mange tenker seg om en gang til. Det samme gjelder i saken om hvilke lokalsykehus som skal ha akuttfunksjon eller ikke.

Hele landet

Flere steder i landet går befolkningen i fakkeltog i tusentalls for å stå opp mot Bent Høie. På mitt hjemsted – Gravdal i Lofoten – møtte 4000 innbyggere fram i storm og uvær for å si sin mening. Paradoksalt nok kom ikke en av talerne – den kjente legen Mats Gilbert – fram til demonstrasjonen fordi uværet hindret Widerøe fra å lande på Leknes lufthavn. Heller ikke flyplassen i Svolvær sju mil unna klarte å få ned flyet. Bedre kunne det ikke vært vist fram hva lokalbefolkningen er redd for om akuttfunksjonen forsvinner. Selv om det bare er 20 minutter med fly til Bodø, blir strekningen uendelig lang når vinterstormen viser sin vrede.

I sommer hadde vi en serie om hvor stor selvråderett og handlingsfrihet Norge har i matproduksjonen. Vi fikk støtte fra stiftelsen Fritt Ord til å lage den serien. Kvalitetsjournalistikk koster penger, og jeg er glad vi fikk muligheten til å sette viktige saker om matmakt på dagsorden. I 2016 håper jeg vi skal skrive enda flere saker som viser hvordan maktstrukturene påvirker deg og meg. Flere har tatt til orde for at Norge må ofre kua for fisken. Debatten raste i høst i forbindelse med de såkalte artikkel 19-forhandlingene med EU hvor det blant annet handler om tollbarrierer innenfor landbruksvarer. Det er et tema som er altfor viktig til at folk flest ikke skal få vite om det. Jeg føler ofte at Nationen er det eneste mediet som er opptatt av disse viktige sakene. Da er det desto viktigere at vi reiser debattene.

Hvert år kommer det mange nye EU-regler som gradvis endrer det norske samfunnet. For Nationen er EU og EØS-område svært viktig. Derfor var det ekstra gledelig at vår meningsmotstander, Europabevegelsen, ga oss Europaformidlingsprisen i år. I begrunnelsen kunne vi lese: «Selv om de har en EU-kritisk holdning på lederplass, har de en grundig og regelmessig rapportering som er med på å bidra til økt kunnskap av hva som skjer i EU. Det er denne dekningen som er grunnen til at de i år blir tildelt prisen.» For oss var det mer enn en fjær i hatten å få utmerkelsen. Det stimulerer til fortsatt kritisk dekning av et område de fleste dessverre trekker på skuldrene av. Jeg håper 2016 skal bli et minst like godt år for Nationen og deg som leser.

Godt nytt år!