Dette er verdens beste sport action-bilde og det er tatt av Bjørn S. Delebekk i VG

Egentlig er det nesten litt hemmelig. For når Picture of the Year International juryeres hvert år, så offentliggjøres vinnerbildene i hver kategori. Bare ikke navnet på fotografene. Dette gjøres ifølge POYi fordi det sikrer anonymiteten til fotografene som har levert inn bilder i flere kategorier.

Men altså, etter at kategorien Sport Action ble publisert på søndag har mange vært inne på Facebook-siden til Delebekk og gratulert med kåring.

Bildet er fra november og Champions League-kampen mellom Malmö FF - Paris Saint-Germain i Malmø. Delebekk har fanget øyeblikket da PSGs Lucas Moura scorer lagets femte mål på Malmø-keeper Johan Wiland. Videre ser vi Pa Konate, Franz Brorsson, Rasmus Bengtsson, Jo Inge Berget, Oscar Lewicki, Moura og Zlatan Ibrahimovic.

Les også intervju med Delebekk: Øyeblikkets mann

Fjortis med kamera

Det begynte så smått som 14-åring i Sarpsborg Arbeiderblad (SA). Delebekk hadde mange ganger vært med sin mor på jobb i avisa, og høsten 1980 fikk han ta sine første bilder som fotograf.

Så lenge denne journalisten kan huske har Delebekk hatt byline i VG. Og det stemmer nesten. For to uker siden feiret Delebekk 25 år i avisen. Etter noen år i SA kom han inn på Pressefotografskolen, som den gang holdt til på Institutt for Journalistikk i Fredrikstad. Det var i 1983. Den første faste jobben fikk han i Dagbladet på tampen av 1986. Det året tar han et bilde fra NM i Volleyball. Det blir kåret til Årets bilde. Siden har han blitt premiert utallige ganger for sine sportsbilder.

– Jeg har vært utrolig privilegert som får lov til å jobbe med hobbyen min … og så har jeg alltid vært sportsinteressert. Ikke at jeg har vært så flink utøver selv, men jeg følger det som skjer både på fotballbanen og i annen idrett.

Delebekk forteller at det var en periode som var spesiell for en fotograf som følger fotball, den gang han kom inn i VG. Landslaget slo gjennom og Delebekk fikk være med på kvalikken til VM i USA. Det var seier etter seier. Ti null mot San Marino, uavgjort mot England på bortebane, seier hjemme. Det var nytt at det gikk så bra.

En del har skjedd siden den gang. Arbeidsforholdene på banen er blitt mer regulert. Før kunne den største tabben være å ikke ha film i kamera. Nå er han ikke helt sikker.

Les Delebekk dele sin største tabbe: Øving gjør mester

– Vi jobber mye mer direkte i dag. Nå sender vi bildene fra kamera og rett hjem til redaksjonen. Den gang var vi selvsagt ikke så opptatt av å sende direkte, siden alt skulle på papir. Men vi måtte så fort fotballkampen var ferdig gå på mørkerommet og fremkalle bildene. I dag kan vi bruke tiden til å følge med på det som skjer etter kampen. Kanskje få noen nye bilder.

Komponere motivet før det skjer

Delebekk forteller at jobben som sportsfotograf krever mye forberedelser. Nettdekningen må sikres, slik at de mottar bildene i Akersgata. Og så må det planlegges. Som oftest har han med seg tre fotoapparat på jobb. Et med stort teleobjektiv, et annet med en mindre tele og et fjernstyrt kamera.

Når han skal fotografere en landskamp i fotball er han gjerne på plass inntil halvannen time før kampstart, for å sikre at alt er som det skal. Slik som kabelen med nett som går rett inn i kamera.

Da han fotograferte skiflyvning i Vikersund i helgen ventet Delebekk på en verdensrekord. Det ble det ikke noe av denne gangen, men hadde så skjedd ville det vært om og men å få bildet ut fort. Og da lønner det seg å ha komponert motivet før det fakstisk skjer.

Han forteller at det fjernstyrte kameraet ble satt opp med en ekstrem vidvinkel slik at hele bakken var med i motivet, sammen med skiltet med nåværende verdensrekord. Og så handler det om å få bildet av hopperen når han lander.

På fotballkamper står det fjernstyrte kamerahuset rett bak mål.

– Hvor mange eksponeringer tar du på et gjennomsnittelig fotballmål?

– På en slik scoring tar jeg fort i overkant av ti bilder, tenker jeg. Men poenget er det som skjer etterpå. Scoringen er en ting, men du har jubelen etterpå. Det er også en viktig historie.

Fortelle med nytt perspektiv

Han forteller at målet er å fortelle en annen side av historien enn den som publikum ser. Delebekk forteller at selv om man i 1986 ikke kunne se Maradonas hands på TV, så var det fotografer som tok bilder av det.

– Jeg prøver hele tiden å vise noe folk allerede har en oppfatning om fra en annen vinkling. For å gi dokumentasjon. Det gir noe helt annet. Du fryser øyeblikket.

Som fotograf er han opptatt av alt kan bli bedre. Etter en kamp kan han godt være fornøyd med bildene, men har han tid og mulighet jobber han gjerne videre. Fortsatt kan alt skje. Blant ting som sitter igjen blant store sportsøyeblikk han har dekket, er tungvekstkampen mellom Steffen Tangstad og Michael Spinks. Men et av de største høydepunktene skjer i en garderobe.

– Jeg går inn i en garderobe og støter på Mike Tyson der. Han har nettopp trent og jeg er ikke forberedt. På det tidspunktet var han ikke verdensmester, men han var helt klart verdens farligste bokser. Da skvatt jeg til. Jeg klarer å snu kamera og tar bilder. Og så rygger jeg sakte ut. Tyson ser på meg, men sier ingen ting. Det husker jeg som et godt bilde og en god opplevelse.

Det er et av få bilder Delebekk har hengende på veggen hjemme - om du ser bort fra familien. Familien som etter hvert er blitt så pass lei av en fotograferende far at han er gått mer over til video. Selv om han kan tilsnike seg et instagrambilde i ny og ne.

Trening er løsningen

Delebekk er nesten blind på det ene øyet. Som liten fikk han lapp over det friske øyet for å trene det som han i dag er 75 prosent blind på. Det hjalp nok ikke så stort, for da lappen ble tatt av, så han dobbelt.

– Jeg har ingen følelse av hvordan det er å se med begge øynene. Og kanskje er det en fordel. Kamera er tross alt enøyd.

– Hva slags råd har du til dem som vil bli sportsfotografer?

– Trene. De må trene som en idrettsutøver. Selv brukte jeg familien mye, og tok bilder hele tiden. Jeg dro på kamper og tok bilder selv om jeg ikke var på jobb. Mange fra den tiden husker at jeg hele tiden hadde med meg et kamera.

Fotografiene du husker

– For VG er gode bilder viktig. Og det imponerende med Delebekk er at han leverer på ett skyhøyt nivå dag ut og dag inn, år etter år, sier sjefredaktør Torry Pedersen og viser til Delebekks bilde fra Vikersund på sportsforsiden mandag: – Det er helt vanvittig bra.

Journalisten.no klarer ikke dy seg: – Dette klarer ikke rørleggerne?

– Nei, men det som er hele poenget er at jeg svarte på et spørsmål om hvordan å dekke et drap i Tromsø uten beredskap. Men da tar man et bilde av ett hus. Alle som ville forstå har skjønt dette. Billedjournalistikk er like viktig som før, kanskje enda viktigere. Det handler om å bruke ressursene riktig. På ting der bildejournalistikken gjør en forskjell. Det skjer sjelden på et drap i Tromsø.

Pedersen fortsetter: – Alle som følger med ser at ethvert bilde fra hendelser kan være tatt av vanlig forbipasserende, men de bildene du husker er tatt av fotografer. I kraft av billedspråket. Det er utrolig viktig å bruke både journalitiske og fotografiske ressurser så bevisst som mulig, der hvor de gjør en forskjell.