Lørdag 9. april deles årets Skup-pris ut i Tønsberg. Graveprisen vekker alltid stor interesse og engasjement i journalistkretser der vinner og diplommottagere gjerne debatteres inngående.
Men debatt om de nominerte i forkant av gravekonferansen har stort sett vært fraværende. Listen over nominerte arbeider blir kjent i januar, men metoderapportene som prisen deles ut på bakgrunn av, ble i mange år først offentlig etter prisutdelingen.
I retning av mer åpenhet
For å oppnå større oppmerksomhet og debatt om kandidatene i forkant av utdelingen, ble Skups vedtekter for to år siden endret til at rapportene skulle publiseres før konferansen. Men det skjer ikke før etter at juryen er ferdig med sitt arbeid, rundt en uke før konferansen.
I forkant av årets prisutdeling har Journalisten etterspurt metoderapporter direkte fra redaksjoner for å gjøre journalistikk på utvalgte arbeider. Forespørselen er møtt med skepsis, først og fremst fra juryen selv. Det kom fram da en av redaksjonene Journalisten hadde kontaktet, spurte jurylederen om hvordan den skulle forholde seg til Journalistens forespørsel.
«Det er selvfølgelig opp til den enkelte redaktør å slippe metoderapporten. Men juryen foretrekker å jobbe i fred inntil felles slipp i regi av Skup,» svarte juryleder Bernt Olufsen.
Redaksjonene bestemmer
Til Journalisten sier jurylederen at han mener Skups etablerte praksis gjennom 25 år har vært god. Men selv om han foretrekker at redaksjoner ikke deler metoderapporter av hensyn til juryens arbeid, sier han redaktørene selv må bestemme hva de vil svare Journalisten.
– Skup har ikke eiendomsrett til rapportene. Det må ligge under redaktøransvaret. Men vi ville foretrekke at de ikke ble delt, sier Olufsen til Journalisten.
Han avviser samtidig at redaksjoner som deler metoderapporten risikerer sanksjoner i form av annerledes juryering.
– Nei. Vi har fått et spørsmål og bare sagt hva som er vår mening. Dette er ingen stor sak.
– Hvorfor vil dere jobbe i fred?
– For da kan vi forholde oss til metoderapportene som foreligger uavhengig av en debatt i mediene samtidig. Det er snakk om nær 50 metoderapporter å lese. Dette er en praktisk tilnærming til det hele og vanlig også for juryering av andre priser. Juryens arbeid er ikke å ta stilling til en offentlig debatt.
For åpenhet – forstår juryen
Styreleder Jan Gunar Furuly i Skup sier også at den enkelte redaksjon står fritt til å dele metoderapport med Journalisten dersom de ønsker det.
– Vi er absolutt for åpenhet, og hvis noen ønsker å dele rapportene med Journalisten betyr ikke det at man vil bli juryert annerledes. Men juryen ønsker å få jobbe i fred. Hvis det blir for mye offentlig debatt rundt kandidatene kan det være problematisk for juryen. Jeg har forståelse for juryens syn. Hvis en jury skal bedømme kandidater nærmest i en kanossagang av debatt blir det vanskelig, sier Furuly.
Samtidig som han berømmer Journalisten for å be om å få utlevert informasjon for å bedrive journalistikk på kandidatene, sier han at det ikke er mange priser der grunnlaget for juryeringen deles åpent på forhånd.
– Her har alle reportasjer og artikler allerede blitt publisert.
– Men Skup legger selv vekt på at graveprisen er en metodepris, og ikke en pris for det journalistiske arbeidet?
– Jeg velger å lytte til det fornuftige rådet fra jurylederen, sier Furuly og viser til Bernt Olufsen for ytterligere svar.
Saken var oppe som en orienteringssak på et styremøte denne uken.
Utvalg ville gå lenger
Furuly viser til Skups statutter der det heter at «metoderapportene offentliggjøres på SKUPs nettsider så raskt som mulig etter juryering.» Ordlyden ble vedtatt på årsmøtet i 2014 etter forslag fra et utvalg nedsatt av årsmøtet to år tidligere. Utvalget som ble ledet av universitetslektor og tidligere juryleder Fritz Breivik ønsket opprinnelig å gå enda lenger: De ønsket publisering samtidig med innsendelse på begynnelsen av året for å oppnå økt engasjement og debatt om hvem som bør vinne prisen.
– Utvalget mener at denne type tidlig offentliggjøring av metoderapporter også vil kunne bidra til en grad av kvalitetssikring av innsendte arbeider. Utvalget minner om at SKUPs utgangspunkt er offentlighet og åpenhet i alle henseende, het det i forslaget.
Furuly sier at dagens styre må forholde seg til formuleringen som faktisk ble vedtatt, og derfor ikke kan utlevere rapportene.
– Hvis redaktørene selv ønsker å gjøre det er det greit. Det vil ikke få konsekvenser for juryeringen.
Da jurylederen i fjor fikk satt et strengt tak på 20 sider på metoderapportene, brukte også han argumentet om å gjøre rapportene mer tilgjengelig for kolleger og offentligheten.
Forstår ikke jurylederens bekymring
Redaktør Helge Øgrim i Journalisten sier redaksjonen bare forsøker å gjøre det redaksjonen har ønsket i mange år, nemlig å drive journalistikk på mulige vinnere før de blir kjent. Det mener han det er to mulige måter å gjøre det på. Enten ved å lese sakene og intervjue journalistene, eller gå inn i metoden.
– Hvis man kan beskrive det journalistiske prosjektet med metoden blir det dypere og mer interessant for leseren. Det er ikke sluttproduktet, men metoden som belønnes i Skup, sier Øgrim.
Journaliten har ikke valgt å skrive om alle de 49 prosjektene, men gjort et utvalg. Øgrim sier de ikke er valgt ut fra hvem redaksjonen tror blir premiert.
Jurylederens ønske om å jobbe i fred, har han liten forståelse for.
– Begrunnelsen til Olufsen er overraskende tynn og høres konservativt ut. Det klinger et svakt ekko fra dem som mener at søkerlister ikke bør offentliggjøres av hensyn til prosessen. Jeg ser bare fordeler for Skup ved å vise mer åpenhet.
Dersom Journalisten skulle avdekke svakheter ved noen av metodene, mener han at redaksjonen ville gjort juryen en tjeneste.
– Men det er vel like sannsynlig at juryen ser det selv. Og vi har ikke påtatt oss å gjennomgå alle metoderapportene. Vi er ikke så ambisiøse. Vi vil bare drive journalistikk på Skup.
Bekymret for juryen arbeidsbelastning
Styreleder Jan Gunnar Furuly mener også det er et annet argument mot tidlig publisering. Han er bekymret for fremtidig rekruttering av jurymedlemmer dersom belastningen av arbeidet blir større enn de 3-4 ukene med fulltidsarbeid som juryeringen tar.
– Det er jeg oppriktig bekymret for. Husk at mye av integriteten og styrken til Skup-prisen står og faller med juryens evne til å vurdere arbeidene og plukke ut den riktige vinneren, sier Furuly.
Furuly viser til at arbeidsgivere indirekte støtter Skup gjennom å akseptere at jurymedlemmer jobber med Skup-juryeringen i flere uker i løpet av vinteren, og at mediekrisen allerede legger press på redaksjonene.
Som et ledd i å redusere belastningen ble det i forkant av årets konferanse satt et strengt tak på maksimum 20 siders metoderapport. Den tidligere grensen på 15 sider var kun rådgivende, og flere redaksjoner brøt denne uten at juryen hadde noen sanksjonsmulighet.
Vil lytte til redaksjonene selv
Redaktør Helge Øgrim rister på hodet av argumentet. Han mener det å sitte i Skup-juryen uansett er en fjær i hatten for de dem som deltar der.
– Skup-prisen henger skyhøyt, sier Øgrim.
På spørsmål om hvordan Journalisten vil forholde seg til problemstillingen i arbeidet, sier han at redaksjonen er åpen både for å publisere og ikke publisere metoderapporter tidlig etter dialog med redaksjonene.
– For oss er det nok å få den som underlagsmateriale slik at vi kan lese den, hvis det er det redaksjonen foretrekker.
– Det er en del av pressens rolle å gå dypere inn i en del av materien. Det gjør jo at metode blir bedre kjent.
