Stortinget ber regjeringen utrede medieskatt etter finsk modell. Fra venstre: Arbeiderpartiets Arild Grande, Høyres Kårsein Løvaas, KrFs Geir Jørgen Bekkevold, Senterpartiets Marit Arnstad, Venstres Trine Skei Grande, SVs Bård Vegard Solhjell og Miljøpartiets Une Aina Bastholm. Foto: Glenn Slydal Johansen

Stortinget vil utrede medieskatt for å finansiere NRK

Politikerne også enige om å fjerne NRKs adgang til å hente reklameinntekter på nett.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Kulturminister Linda Helleland (H) må legge fram et forslag om hvordan rammevilkårene for de to allmennkringkasterne NRK og TV 2 skal være innen utgangen av året, krever Stortingets familie- og kulturkomité.

Komiteen presenterte torsdag en avtale for å sikre norsk allmennkringkasting i framtiden. Samtlige partier utenom Frp, som er imot NRK-lisens, står bak innstillingen. Partiene uttaler at de ønsker et sterkt og nyskapende NRK.

FRAMTIDEN FOR NRK OG TV 2

• Allmennkringkastermeldingen som ble lagt fram 19. juni i fjor, omhandler framtiden for NRK og for den kommersielle allmennkringkasteren TV 2.

• Torsdag 18. februar legger familie- og kulturkomiteen på Stortinget fram sin innstilling til meldingen.

• Allmennkringkastermeldingen inneholder utkast til ny NRK-plakat og vil også forplikte NRK til i større grad å bidra til mediemangfold lokalt, og til å sette ut en større andel av sin produksjon.

• Regjeringen nedsatte i 2015 to utvalg for å utrede framtiden for NRK-lisensen og finansiering av medier (mediemangfoldsutvalget). Utredningen om lisensen skal presenteres innen 1. juli, mens utredningen om virkemidler i mediepolitikken skal legges fram 1. april 2017.

(Kilde: Dagsavisen, Dagens Næringsliv) (©NTB)

“Et NRK som tilbyr felles innsikt og opplevelser, og som binder Norge sammen”, heter det i innstillingen.

– Vi er enige om at vi ønsker høyere tempo, uttalte Arbeiderpartiets mediepolitiske talsperson Arild Grande da komiteen avholdt pressekonferanse på Stortinget torsdag ettermiddag.

Medieskatt

Komiteen ber regjeringen komme med alternative modeller for finansiering av NRK. Det aktualiserer blant annet spørsmålet om Norge skal følge etter Finland og innføre en medieskatt som erstatning for dagens lisensordning.

Det har lenge vært et ønske om å legge om dagens NRK-lisensmodell fordi den ikke tar hensyn til den tekniske medieutviklingen.

Dagens Næringsliv skrev lørdag om hvordan to alternativer til dagens lisensmodell - enten en husholdningsavgift som i Tyskland eller en personlig medieskatt som i Finland - vil eliminere sniktittingen av NRK og skaffe betydelige merinntekter som også kan brukes til å finansiere TV 2.

Venstre har Finland som idealmodell for den framtidige finansieringen av ikke bare NRK, men også TV 2. Venstre-leder Trine Skei Grande sier at partiet ønsker en medieskatt i form av en promillesats som alle må betale.

– Med medieskatt bidrar man etter evne, og den kan også finansiere andre ting som pressestøtte, TV 2 som allmennkringkaster og gravestipendordninger for journalister. Promillesats vil gjelde for alle og gi forutsigbarhet og stabilitet koblet fra det politiske, sier Skei Grande.

I Finland finansieres allmennkringkasteren YLE gjennom en særskatt som skattemyndigheten krever inn samtidig med inntektsskatten. Alle personer med en skattbar inntekt over 71.477 kroner - etter dagens eurokurs - betaler medieskatten. Satsen er på 0,68 prosent av skattbar inntekt, men har og en nedre og øvre grense for hvor mye den enkelte betaler.

Ny NRK-plakat

Videre ber partiene som står bak innstillingen regjeringen om å fremme forslag til en mer overordnet og forenklet NRK-plakat. Partiene ønsker å fjerne NRKs adgang til reklame på nett. Om distriktsvirksomheten til NRK heter det i innstillingen:

“Et krav om tilstedeværelse i alle fylker bør inkluderes, og et selvstendig ansvar for å bidra til mediemangfold bør understrekes”.

Komitéflertallet ber regjeringen utrede hvorvidt kulturministerens rolle som NRKs generalforsamling skal delegeres til en stiftelse etter svensk modell, for å skape større avstand mellom regjeringen og journalistikken og understreke NRKs rolle som folkets felleseie. I innstillingen tar partiene også til orde for at NRK og lisensbetalerne gis økt forutsigbarhet gjennom et styringssignal fra regjeringen hvert fjerde år.

Står på 40 prosent

Et tema det var knyttet spenning til på forhånd var regjeringens forslag om at minst 35 prosent av NRKs frie programbudsjett skal settes ut til eksterne produsenter i årene 2016 til 2017, og at målet deretter skal være 40 prosent i perioden 2018 til 2020. Dette er Norsk Journalistlag og NRKJ sterkt imot. Komiteen slutter seg imidlertid til det regjeringen foreslo i stortingsmeldingen den la fram i 19. juni i fjor: “Open og opplyst - Allmennkringkasting og mediemangfald”.

Les også: - Et TV 2 uten nyheter ville vært et stort tap

Vil sikre kommersiell allmennkringkaster

Innstillingen tar også for seg behovet for en allmennkringkaster med hovedkontor i Bergen. I dag er det TV 2 som har denne konsesjonen.

Om TV 2 sier avtalen om allmennkringkasting at partiene mener det er et betydelig tap for mediemangfoldet dersom NRK skulle bli alene om å tilby slikt innhold. Partiene ber derfor staten sikre videreføring av en avtale med en kommersiell allmennkringkaster som har hovedkontor og nyhetsredaksjon i Bergen, og ber regjeringen snarest utlyse en avtale som sikrer dette.

Dette vil partiene ha på plass innen utgangen av 2016.

En viktig dag for norsk mediemangfold, mener TV 2, som er godt fornøyd med avtalen som flertallet på Stortinget har kommet fram til.

– Det som står i avtalen, er at det skal komme et forslag innen kort tid. Det betyr at vi har nådd fram med vårt budskap. Det hadde vært veldig lite tilfredsstillende for oss å gå på en ny midlertidig ordning, sier nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther til NTB.

Åpner sporten

Partiene er også enige om at de viktigste internasjonale sportsarrangementene skal være fritt tilgjengelig på åpne kanaler.

– Når norske idrettshelter jubler for seier, vil det skje sammen med hele befolkningen, sier Arild Grande.

Powered by Labrador CMS