Nordlys løste flymysterium med dataspill

– Det var en veldig rar opplevelse. Å komme inn døra til et intervju og så bli møtt med et forslag om bakgrunnsamtale, sier Nordlys-journalist Ola Solvang til Journalisten.

Skup-konferansen går av stabelen til helgen og Solvang skal foredra om arbeidet bak avsløringen av at et fly fra Widerøe i 2010 var involvert i en alvorlig nestenulykke på tur fra Bodø til Svolvær. Flyet med 35 passasjerer og et mannskap på 3 var nær ved å styrte i havet. Flyselskapet rapporterte saken som en udramatisk avbrutt landing, og unngikk dermed gransking.

Ifølge metoderapporten «– Faen, nå dør vi» tar gravearbeidet til i begynnelsen av februar i fjor. Redaksjonsledelsen ber Solvang undersøke fire dokumenter som omhandler en angivelig hemmeligholdt nestenulykke med et Widerøe–fly.

Journalisten går opp arbeidet bak noen av bidragene som konkurrerer om årets Skup-pris. Sjekk dekningen her.

Dramatisk beretning

«Arbeidsordren var å finne ut hva dette var». Hendelsen var innrapportert som en udramatisk avbrutt landing. De fire dokumentene bestod av

• brev fra en styrmann i Widerøe som skulle vært sendt Luftfartstilsynet (LTS) og Statens Havarikommisjon for Transport (SHT),

• brev fra SHT til «Kapteinen» datert et halvår etter styrmannens brev.

• svarbrev fra styrmannen til SHT.

• og et internt notat fra Widerøe.

Brevet fra styrmannen beskrev en svært dramatisk flygning. Han skriver ifølge metoderapporten: «rett ut at han trodde de kom til å dø i sekundene før de gjenvant kontroll over flyet.» Solvang kontakter piloten, men får til svar at han ikke ønsker å la seg intervjue om hendelsen.

Dermed begynner Solvang å skrive opp en artikkelskisse basert på de fire brevene. Ifølge SHTs brev var havarikommisjonen ikke kjent med saken. Styrmannen skrev i sitt svarbrev at han var uenig i beslutningen om at saken ikke skulle granskes. Mens hendelsen i notatet fra flyselskapet ble beskrevet som en såkalt «go around» - en avbrutt landing med høyt turtall.

Sammen med fotograf Torgrim Rath Olsen reiser journalisten til Svolvær med mellomlanding i Bodø. De har bedt om et intervju med den operative ledelsen i Widerøe. Dermed er vi kommet til den rare opplevelsen Solvang forteller om innledningsvis.

– Widerøe hadde på forhånd fått tilsendt utkastet basert på dokumentene, og vi hadde bedt om et intervju om hendelsen. Da vi troppet opp på hovedkontoret ble vi møtt av informasjonssjef Silje Brandvoll som sa at de først ville gjennomføre en “off the record–sesjon”. 

– Jeg tygget en liten stund på om vi rett og slett skulle si nei takk, men tenkte at det kanskje ikke kunne skade. Men så ville de plutselig kaste ut fotografen. Da sa jeg tusen takk og at vi står over og var på vei til å gå da de endret mening om hvem som fikk være til stede.

I lukket rom

Bakgrunnsamtalen var ikke nyttig, sier han. Han opplevde at formålet var å gi en versjon av historien som skulle få Nordlys til å droppe hele saken. Det ble også gitt informasjon som senere viste seg å være feil.

Senere på kvelden har Solvang samtale med kommunikasjonsdirektør Richard Kongsteien og informasjonssjef Brandvoll. Ifølge metoderapporten uttrykker sistnevnte overraskelse over at Nordlys ikke har tenkt å droppe saken. Kongsteien skal da ha sagt at om saken ble skrevet måtte Widerøe gå ut med sensitiv informasjon om styrmannen, «noe som ville bli en belastning for ham».

– Jeg la ikke avgjørende vekt på dette. Men i en slik fase må du likevel være åpen for all informasjon som kommer inn. Jeg måtte spørre meg om informasjonen fra Widerøe var riktig eller ei og kom fram til at det var rom for tvil på den versjonen de ga oss. Derfor omgrupperte vi, la kortene på nytt og gikk bredere ut enn vi tidligere hadde gjort.

Fant løsning på gutterommet

Et av de fire dokumentene var et internt notat fra Widerøe med en utskrift fra flyets ferdsskriver.

– Det var et skjema med grafer, og begreper som pitch, roll, radioalt., osv.

Det var åpenbart at denne utskriften inneholdt objektiv informasjon som kunne fortelle journalisten den sanne historien om hva som skjedde. Problemet var å tyde dataene.

Gjennombruddet kom på gutterommet til sønnen hans.

Interessert i medienyheter? Lik Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:

«Min eldste sønn, 19 år gamle Øystein Solvang (på det tidspunktet Nordlys-frilanser, journ.anm.) har i mange år - til sin mors fortvilelse - natt og dag flydd med Microsofts flysimulator. (…) Den flygale 19-åringen ble med på laget den påfølgende helga.»

– Øystein skjønte begrepene, og vi kunne tolke flyets bevegelser. Datene ble tegnet inn på ei stor tavle og bildet som etterhvert kom frem viste flyturen sekund for sekund. Vi konkluderte med at det skremmende bildet på tavla samsvarte godt med det styrmannen hadde fortalt om i brevet til Luftfartstilsynet og havarikommisjonen. Dermed besluttet vi å gå videre langs dette sporet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Etter lange søk fant redaksjonen to uavhengige eksperter. Solvang understreker at det var et behov for å finne uavhengige utenlandske flyeksperter.

– Luftsfartsmiljøet i Norge er lite og folk tør ikke snakke. Dessuten kan vi heller ikke stole helt på deres ståsted. Kanskje har de venner her eller der. Derfor bestemte vi oss for å gå utenfor landets grenser.

Tegningen på tavla, samt utskriften fra ferdsskriveren, ble sendt til de to ekspertene. Konklusjonen deres var sammenfallende. Det var en nesten ulykke, “a close call” – en meget farlig hendelse.

Endret mening tre ganger

Saken begynte å nærme seg publisering. Men fortsatt manglet Nordlys passasjerer og vitner. Det hadde tross alt vært 35 passasjerer om bord. Dermed begynte de å ringe uttallige telefoner. Til reisebyrå, taxisjåfører, busssjåfører og så videre. De fant til slutt tidligere luftfartsbetjent Åse Andreassen. Hun var på jobb ved Svolvær lufthavn den aktuelle kvelden og var vitne til hendelsen. Andreassen trodde på et punkt at flyet ville ende i havet.

Så begynner arbeidet med å få kommentarer fra flyselskap og fra tilsynsmyndighetene. Luftfartstilsynet svarer at de nå karakteriserer hendelsen som alvorlig. Men neste formiddag, etter sitatsjekk, har noe skjedd.

«Sitatene kom svært omskrevet tilbake. Hovedendringene gikk på at LTS allikevel ikke vil si at de så på hendelsen som alvorlig, og en ytterligere nedtoning av det som ellers kunne fremstått som kritikk av Widerøe.»

– Det er luftfartstilsynet som skal føre tilsyn med at flyselskapet opererer sikkert. Tilsynet hadde på et tidligere tidspunkt mottatt de samme dokumentene som vi satt med. Det hadde også havarikommisjonen. Ingen av disse instansene hadde tatt affære og oppgradert hendelsen til det som i fagterminologien heter “Alvorlig Luftfartshendelse”, en hendelse som skal granskes. Mitt spørsmål tilbegge instansene hadde innledningsvis vært dette:

– Flyet raser mot havflata i 295 kilometer i timen. Det er 25 meter igjen når pilotene gjenvinner kontrollen. Hva skulle man eventuellt tilført denne hendelsen før den ble farlig eller alvorlig?

Dette kunne ingen svare på.

Passasjerene tar kontakt

Nå ble hendelsen plutselig alvorlig den ene dagen, mens den neste dag var den ufarliggjort igjen. Det fremstod for Solvang som om noen hadde snakket sammen.

Den ugne følelsen ble ikke svekket da Widerøe plutselig tok kontakt å ville komme med et tilsvar til en grafikk redaksjonen aldri hadde vist dem. Luftfartstilstilsynet hadde imidlertid fått den tilsendt. Tilsynet bekreftet senere i en mail at de hadde gitt materialet videre til flyselskapet.   

– Jeg er overasket over at tilsynsfører har et såpass nært forhold til tilsynsobjektet, og som flypassasjer tenker jeg at dette er svært uheldig. Tilsynet er jo min garantist for sikkerheten om bord, sier Solvang.

Kvelden før første artikkel publiseres står Widerøe fast på at dette ikke har vært en alvorlig hendelse. I telefonintervjuet vedgår de at styrmannens første rapport ikke ble sendt til Luftfartstilsynet. Årsaken er ifølge Widerøe en byråkratisk glipp.

Når den første artikkelen publiseres på nett fredag ettermiddag begynner passasjerene som var om bord under den dramatiske flyturen å ta kontakt. Én har fått varig flyskrekk og forteller at det aldri ble gitt informasjon eller oppfølging etter hendelsen.

Lørdag publiseres hovedreportasjen på papir. Den påfølgende uken publiserer Nordlys artikler om saken hver eneste dag.

Statens Havarikommisjon for Transport iverksatte en full gransking av hendelsen. Rapporten er ikke publisert.