Mange lokalaviser vurderer færre utgaver

Fallende annonseinntekter og delvis opplagsfall gjør at flere lokalaviser nå vurderer å redusere papirfrekvensen med én eller flere dager i uka. Det gjelder aviser som kommer ut fra to til fem-seks dager ukentlig.

En slik omstilling vil frigjøre krefter til sterkere nettsatsing og bedre papirprodukt, men Landslaget for lokalaviser (LLA) mener ordningen med produksjonstilskudd, gjerne kalt pressestøtten, står i veien.

Vil heve gulvet

Produksjonsstøtten er knyttet til flere forhold som utgivelsesfrekvens, opplag, overskudd og utbytte. LLA håper Stortinget vil heve minstesatsen for støtte fra dagens 475.000 kroner opp mot en million og dermed redusere denne hindringen.

– Nå er det slik at en lokalavis som reduserer papirfrekvensen for å styrke seg på nett og samtidig skape rom til en sterkere papirutgave straffes med lavere produksjonsstøtte, sier LLAs leder Rune Hetland til Journalisten.

Lokalavisene har årsmøte og årlig landsstevne på Fornebu i helgen og inviterte til frokostmøte torsdag. Der var blant andre Arbeiderpartiets mediepolitiske talsmann Arild Grande og Venstres nestleder Terje Breivik tilstede. De har ifølge LLA mye av æren for at Stortinget etter langvarig strid fikk regjeringen til å be ESA i Brussel om felles nullmoms for papiraviser og digitale utgaver. Ordningen trådde i kraft 1. mars i år.

Grande har foreslått et støttegulv på 1 million kroner. Kulturminister Linda Hofstad Helleland har foreløpig avvist tanken, trolig fordi regjeringspartnere er mot å øke den samlede pressestøtten.

Hetland gir overfor Journalisten uttrykk for at millionen kan være et framtidsmål. Han innser at et høyt løft kan ramme de større mottakerne av pressestøtte og dermed skape intern strid blant medieorganisasjonene.

Små klarer seg bedre

LLAs markedssjef Geir Hus sa i sin innledning at lokalavisenes annonseinntekter falt med 13 prosent i fjor, et fall på 280 millioner kroner. Dette ifølge beregnede reklametall fra svenske Institutet för reklam og mediestatistik (IRM), som også måler norske medier.

 – Mediebyråenes statistikk er så kjip at jeg ikke orker å ta den med, la han til.

Det norske Medietilsynets årsstatistikk viser at fådagersavisene hadde langt lavere fall og tapte 4,5 prosent av reklameomsetningen på papir. De digitale inntektene er beskjedne og kompenserer ikke nedgangen, opplyser Hus. Dette er tall for 2014. Da tapte ukeavisene bare 0,3 prosent av reklameinntektene.

Hus har ikke tall for hvor stor del av årsinntektene lokalavisene henter fra annonsesalg og vet derfor ikke om reklamen utgjør en gjennomsnittlig mindre del av omsetningen i de små avisene.