NJ krever 6 000 kroner til alle medlemmer i MBL-bedriftene

I fjor endte det sentrale oppgjøret mellom Norsk Journalistlag og Mediebedriftenes Landsforening med en gjennomsnittlig lønnsøkning på 8.000 kroner. Da gikk NJ ut med et krav på 10.000 kroner i generelt tillegg. I år har journalistenes forhandlere lagt seg på et mer moderat nivå, men prioriterer samtidig en ny rammeavtale for frilansere.

NJ krever et generelt tillegg på 6.000 kroner til alle medlemmene i NJ/MBL-området. Kravet omfatter også et utjevningstillegg på 3.900 kroner til alle som ved utgangen av 2015 hadde en bransjelønn på 488.000 kroner eller lavere. Det tilsvarer 85 prosent av snittet for bransjen.

– Vi ønsker en framtid der mediene fortsatt er sikre og trygge arbeidsplasser for medarbeiderne, sa NJs forhandlingsleder Stein Larsen da journalistenes forhandlingsutvalg overleverte sine krav til motparten tirsdag formiddag.

Samtidig advarte Larsen MBL mot å tvinge gjennom lønnsrammen fra de såkalte frontfagene til LO og MBL. Denne rammen endte i år på 2,4 prosent, med null kroner i generelt tillegg.

Det er satt av to dager til forhandlingene, med frist ved midnatt onsdag.

Se hele kravlisten til NJ her

Mest lokalt, men…

NJ har et minstelønnssystem som innebærer at det meste av lønnsutviklingen tradisjonelt har vært hentet ut lokalt. Dette systemet har vært under press som følge av svak lønnsvekst i bransjen siden årtusenskiftet. Mange ansatte får derfor ikke annen lønnsøkning enn den som avtales sentralt.

Grafikken viser at NJ-medlemmene i MBL-avisene har hatt like svak lønnsutvikling som hotell- og restaurantarbeiderne. Deres lønnsoppgjør endte i konflikt, og i disse dager er både hoteller og restauranter stengt på grunn av den pågående streiken.

Forhandlingene mellom NJ og MBL tar utgangspunkt i lønnstatistikken for avisbedriftene. Den gjennomsnittlige bransjelønna for NJ-medlemmene i identiske bedrifter økte med 2,6 prosent i snitt fra 2014 til 2015, til 574.547 kroner. Bransjelønn brukes for å sammenlikne statistikk for ulike sektorer i arbeidslivet og omfatter fastlønn og variable tillegg. Overtid og eventuelle bonuser ikke er medregnet.

Det såkalte overhenget (se faktaramme), som viser lønnsveksten som følger av fjorårets lønnstillegg, er beregnet til 0,7 prosent i 2015. Lønnsglidningen, det vil si lokal lønnsutvikling ut over det som avtales sentralt, er beregnet til 1,4 prosent for NJ/MBL-området i 2015.

En rekke endringskrav

Siden det er hovedoppgjør i år skal partene også forhandle om andre krav enn penger, de såkalte tekstkravene som kan innebære endringer i avtaleverket mellom NJ og MBL. NJs tekstkrav i 2015-oppgjøret kan oppsummeres slik:

• Omlegging av ulempesystemet

• Revidert rammeavtale for frilansere

• Vern av lokale avtaler

• Forslag om utvalgsarbeid knyttet til reduksjon av antall overenskomster

Kravet om en styrking av frilansernes forhandlingsposisjon står sentralt i årets hovedoppgjør i NJ/MBL-området. NJs krav inkluderer en helt ny rammeavtale for kjøp og salg av frilansstoff.

Rammeavtalen er ment å gi frilanserne et bedre utgangspunkt overfor alle medier, på alle plattformer, elektroniske arkiver og ved stoffutveksling og salg til tredjepart.

Les også: NJ vil styrke frilanserne i årets oppgjør

Nytt ulempesystem

Når det gjelder ulempesystemet tar NJ til orde for en tekstmessig forenkling og at et timebasert ulempetillegg erstatter dagens morgen-, kvelds- og helgeskjermingstillegg. Forslaget har til hensikt å gi mer penger til de som jobber mest innenfor de mest krevende tidene på døgnet og i uka. 

NJ ønsker et flatt helgetillegg og en utvidelse av helgebegrepet i avtaleverket, blant annet slik at 1. og 17. mai likestilles med bevegelig helligdag.

NJs krav innebærer en nær identisk skala med timesatser for alle de fire områdene avis, digitale medier, etermedier og ukepressen:

• 18-21: 70 kroner

• 21-24: 80 kroner

• 24-02: 90 kroner

• 02-05: 100 kroner

• 05-07: 140 kroner

• 07-18: 50 kroner på lørdag, søndag og helligdag

Her kan du se dagens ulempesystem

Vil styrke lokalavtalene

NJ er forberedt på å forsvare opparbeidete rettigheter i år. Det skjer blant annet i form av et krav overfor MBL om strengere vern av lokalavtalene. Kravet kommer som en reaksjon på at ledelsen i Egmont, landets største magasin- og ukebladkonsern, i fjor sommer sa opp lokalavtalen med redaksjonsklubben.

Journalistlaget foreslår et nytt punkt som innebærer at alle lokalavtaler i virksomheter som er omfattet av tariffavtale mellom NJ og NHO/MBL skal ha bestemmelser om at lokalavtalen følger bedriftens tariffavtale.

NJ vil også at det blir satt ned et partsammensatt utvalg som innen 1. september 2017 skal utrede om det er grunnlag for å slå sammen de fire overenskomstene for redaksjonelt ansatte i MBL-bedriftene.

Ikke pensjonskrav i år

Tjenestepensjon ble den store nøtten i årets frontfagoppgjør mellom NHO og LO. Det endte med en enighet om at ved at regjeringen – i samråd med partene – skal utrede behovet for å gjøre tilpasninger i lov- og regelverket. NJ avventer derfor en pensjonsavklaring fra myndighetenes side og kommer tilbake til egne krav i kommende oppgjør.

Advokat og leder av arbeidslivsavdelingen i MBL, Anders Aarskog, er forhandlingsleder for MBL i oppgjøret med NJ. På grunn av de pågående forhandlingene har han foreløpig ikke vært tilgjengelig for intervju.

Aarskog har imidlertid sendt Journalisten denne kommentaren via en epost fra MBLs kommunikasjonsavdeling:

“Vi opplever at vi og NJ har en noenlunde lik forståelse av de utfordringer bransjen har, og vi har selvfølgelig gått inn i forhandlingene med den målsetning å finne en forhandlingsløsning. MBL er opptatt av at dette blir et ytterst moderat oppgjør.”