Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Mens journalister som forlot VG i den siste nedbemanningsrunden i vår ser ut til å lykkes godt med å skaffe seg nye jobber, sliter avtroppende kolleger i Bergens Tidende mer med å få napp i arbeidsmarkedet. En av dem som har lyktes er Gidske Stark (50).
Gidske Stark tok sluttpakke og skal nå hjelpe andre tilbake i arbeidslivet. Foto: Rune Sævig
Hun har hatt fast jobb som fotograf og fotojournalist i BT i 15 år, og var frilanser i 10 år før det.
– Jeg har tilbrakt halve livet i BT, som har vært verdens beste arbeidsplass. Jeg har skikkelig kjærlighetssorg når jeg nå forlater avisen, sier Stark til Journalisten.
Samtidig er hun glad for at hun fikk seg ny jobb for en drøy uke siden, som kundekonsulent i Fretex. Der starter hun 1. august, etter en god og lang sommerferie, og skal ironisk nok arbeide med å hjelpe andre tilbake til arbeidslivet.
Livet etter sluttpakke
I en serie artikler ser Journalisten på livet etter sluttpakke. Vi startet med VG og fortsetter med Vestlandets storavis, Schibsted-kollega Bergens Tidende. I kommende artikler tar vi for oss Aller Media, NRK og TV 2 og hodejegeres betraktninger om mulighetene for journalister på jobbjakt.
Les tidligere artikler i serien Livet etter sluttpakke:
I likhet med ansatte i andre Schibsted-mediehus kunne BT-journalistene velge mellom tre alternativer i den sentrale nedbemannings-matrisen: rådgivning, utdanningsløp og rene sluttoppgjør i form av lønn etter oppsigelsestid.
Motivet var ikke å gi folk mest mulig penger
– Motivet var ikke å gi folk mest mulig penger, men å hjelpe dem videre til ny arbeidsgiver. Enten i en annen bransje eller i samme, sier ansvarlig redaktør Øyulf Hjertenes til Journalisten.
– De 21 redaksjonelle medarbeiderne som er registrert i statistikken fordeler seg likt mellom de tre kategoriene i matrisen, med sju på hver, forteller Hjertenes.
Han viser til at de som allerede har forlatt BT som følge av denne nedbemanningsrunden, eller som slutter i løpet av sommeren, i tillegg får 50.000 kroner hver i såkalte kompetansemidler. Pengene kan brukes til å etablere seg på nytt.
Interessert i medienyheter? Lik Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:
To til NRK
En tredel av de som takket ja til sluttpakke sluttet i mars. Resten forlater BT til ulike tidspunkter i tiden som kommer. Enkelte jobber fram til august.
Noen har startet for seg selv som frilansere, mens andre vil ta utdanning
– Av de som har sluttet har noen gått raskt over i nye jobber, blant annet to som er blitt ansatt av NRK. Noen har startet for seg selv som frilansere, mens andre vil ta utdanning. Det er den oversikten jeg har i dag, men jeg har ikke snakket med alle, sier Hjertenes.
- Hva forteller dette deg om mulighetene til å komme seg over i ny jobb?
- Det forteller meg to ting. Det er generelt vanskelig å få en annen jobb i mediene. Arbeidsmarkedet er ikke det enkleste om dagen. Det andre er at journalister som har jobbet i BT-redaksjonen ofte er mer attraktive eksternt enn de kanskje selv tenker over. Som journalister er de vant til å sette seg inn i og bearbeide informasjon, og de er vant til å jobbe raskt. Dette er kompetanse som er interessant for andre.
Annonse
Ettertraktet
Hjertenes forteller at han i vinter, da nedbemanningsplanene i BT ble kjent, raskt ble kontaktet av bedrifter som ønsket å bli satt i kontakt med journalister som kunne tenke seg å forlate mediehuset.
– Det var folk som ønsket tekstkompetanse, journalistisk kompetanse og analysekompetanse, særlig mot markedsføring. Dette formidlet jeg via redaksjonsklubben, så jeg vet ikke hva som har skjedd videre. Men det var et interessant signal.
Lederen av redaksjonsklubben i BT, Dag Idar Tryggestad, er ikke overrasket over slike henvendelser.
– Det er ikke så rart. Å få en erfaren redaksjonell medarbeider fra BT må være gull verdt.
Dag Idar Tryggestad, leder av redaksjonsklubben i Bergens Tidende. Foto: Paul S. Amundsen
Christian Lura (42) er den ene BT-medarbeideren som har meldt overgang til NRK. Han kom fra jobb som utgavesjef i BT og ble i vår fast ansatt som journalist/vaktsjef i distriktsredaksjonen til NRK Hordaland.
29. februar forlot Hilde Sandvik BT og jobben som kulturredaktør. Hun tok sluttpakke og hadde planen klar for å etablere en nordisk plattform for politikk, kultur og debatt: broen.xyz.
Vi har vært i direkte eller indirekte kontakt med en rekke av BT-journalistene som tok sluttpakke i vår, men ingen flere ønsker å stå fram med sin historie.
– Vi er opptatt av at de som forlater oss med sluttpakke får en varig løsning, slår klubbleder Tryggestad fast.
Man blir litt smal i hodet sitt og tror at man ikke kan så mye
Stark mener at hun er et godt eksempel på at medieansatte i godt voksen alder fortsatt er interessante på arbeidsmarkedet.
– Man blir litt smal i hodet sitt og tror at man ikke kan så mye. Men det er faktisk utrolig lærerikt å jobbe i en avis, sier hun.
Følte et press
Stark sier at alle i avisen følte et visst press om å ta sluttpakke, og hun innså at det kunne være fornuftig da den siste kuttprosessen ble offentliggjort i oktober i fjor.
– Da hadde vi vært gjennom to-tre nedbemanningsrunder allerede. Jeg begynte å tenke på framtiden, at den ikke er spesielt trygg i mediebransjen. Hvis jeg skulle gjøre noe annet så var egentlig tiden inne.
Stark hadde planer om å bli lærer, noe hun var en gang for mange år siden. Derfor søkte hun om opptak på praktisk pedagogikk ved Høgskolen i Bergen. Hun kom inn og akter å studere ved siden av den nye jobben.
– Jeg hadde også lyst til å studere ved Universitetet i Bergen. Men samtidig hadde jeg lyst på ny jobb og fulgte litt med i markedet. Da jeg så annonsen til Fretex tenkte jeg at det var noe som passet midt i blinken for meg. Der skal jeg fortsatt jobbe med mennesker, som jeg alltid har gjort. Det blir vi jo ganske gode på, med alle de situasjonene vi har vært gjennom i mange år i BT.
