Fire måneder etter Åshild Mathisen tok over sjefsjobben i Vårt Land er hun i gang med å endre organisasjonen og se på presentasjonen av journalistikken. Foto: Martin Huseby Jensen

Tradisjonsbryteren Åshild Mathisen

Hun er genuint nysgjerrig, utålmodig, fra en annen kultur enn Vårt Land springer ut fra og avisens første kvinnelige sjefredaktør. Åshild Mathisen er klar for å bryte noen barrierer.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over sju år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Fire måneder som sjef er så vidt tilbakelagt når vi møter sjefredaktør Åshild Mathisen i Vårt Lands lokaler i niende etasje i Grubbegata.

Journalisten blir skysset inn på et møterom hvor det forrige møtet fortsatt ikke er ferdig. Men

Åshild Mathisen

Fra Tromsø

Har tidligere arbeidet som telefonselger i Vårt Land.

Vært spaltist og kommentator i Dagens Næringsliv og Morgenbladet.

Kommunikasjonsrådgiver i Kristelig Folkeparti og politisk rådgiver i Miljødepartementet.

Utviklingsredaktør i Vårt Land.

Direktør for samfunnskontakt i NRK.

hvorfor her? Hvorfor ikke på sjefkontoret med møbler av eksklusive tresorter? Det er revet. Omtrent en tredjedel av kontoret er blitt et lite møterom. Resten bidrar til et mer luftig hjørne av redaksjonslokalet. Den nye sjefen er ikke som sin forgjenger. Kanskje ikke så rart. Åshild Mathisen kommer fra Tromsø og er nok mer frittalende. Hun er villig til å ta vanskelige avgjørelser, noe forgjengeren ikke lenger orket. Og hun er en kvinne. Å ikke stille spørsmål som er kjønnede ville vært rart. Mathisen er tross alt den første kvinnelige sjefredaktøren i Vårt Land. Hun er den trettende siden oppstarten i 1945. Mange av hennes forgjengere måtte være to om jobben.

Mathisen og Vårt Land har hatt mange gode år sammen tidligere. Hun begynte å abonnere på avisen som tenåring. Litt senere begynte hun som telefonselger i mediehuset. Enda senere utviklingsredaktør. Og nå er hun altså tilbake. 

Fristet å gå løs på avisen

Hun gikk fra en trygg direktørjobb i NRK til en avis som er avhengig av subsidier fra staten. Ifjor falt omsetningen med 3,5 millioner kroner sammenlignet med 2014. Hvorfor ville seg selv så vondt?

– Jeg har noen ganske klare ideer om hva Vårt Land kan være. Og så frister det meg så veldig å med liv og lyst gå løs på det. Selvfølglig gjør jeg meg noen tanker underveis. Den store stormen som ennå ikke er kommet. Jeg tror at nettopp at kriseforståelsen gjør at vi går så til beinet av hva prosjektet vårt er at kanskje er det nettopp nå er det vi kan skape noe vi ikke kunne før. 

Mathisen snakker engasjert. Stanser opp nå og da for å veie ordene så mye. Men intervjuet begynner ganske bra. Den nye sjefredaktøren er ikke verdens verste intervjuobjekt slik hun selv undret på om hun var da A-magasinet kom på besøk. 

Skal være best i landet

En gang var Vårt Land, som majoriteten av Avis-Norge, en maktbastion. Leserne forsøkte å henvende seg, komme med innspill - tilbakemeldinger - og i avishuset kunne de lene seg godt tilbake og ikke forholde seg. En svunden verden av en tid som minner mest om en fantasi. Folk leste og holdt Vårt Land fordi den er en kristen dagsavis. Den har vært sett på som en

Vårt Lands resultat 2015 (sammenlignet med 2014)

Driftsinntekter: 136 millioner (-3,5 millioner)

Driftsoverskudd: 12 millioner (+10 millioner)

Resultat før skatt: 13,4 mill. (+10,2 millioner)

Kilde: Proff.no

kristenplikt å holdes på. Det er i ferd med å vaskes bort. Derfor må det kjempes for posisjonen. I det kjølvannet tror sjefen at noe interessant kan skje. 

Nå skal det målbæres at nisjeavisen skal være best i landet på det religiøse feltet. Ikke bare kristendommen, men også de andre religionene. Og det må målbæres ut til folket. Vi har noen spørsmål om dette med livssynsavis, men de står litt lenger ned på blokka. 

– Samlet sett har vi de beste journalistene som kan verdispørsmål og kan livssynsfeltet veldig godt. Og så har vi etablert godt kildetilfang inn i islam. Vi har redskap til å bedre forstå hva som skjer der. 

Mathisen var klar til å gyve løs.

Ta et skritt tilbake

Etter tre måneder i sjefstolen pluss en måned med ferie har hun lyttet til de ansatte og til leserne. Hun er i ferd med å ta grep. Blant annet ved å redusere redaktørkollegiet. Nå skal journalistikken formes. Særlig er hun opptatt av gruppen som jobber med fenomenbasert journalistikk. Som når det kommer leserbrev om bedehus som skal legges ned. Da tas et skritt tilbake og spørsmålene om bedehusets rolle i et samfunnsperspekt og i et politisk perspektiv, som et møtepunkt og hva som skjer med lokalsamfunnene når disse legges ned oppstår.

I et samfunn hvor informasjon kommer flommende til brukerne er det å ta et skritt tilbake og drøfte det større bildet en verdi. 

Den nøytrale rapporterende stemmen er på vikende front

– Jeg vil gjerne snakke mer om det digitale inn mot papir. Hva skjer med papiret da? Forsiden er ikke lenger plakaten som forteller forbrukerne om hva som skjer. De har oppdatert seg noen tusen ganger siden den gikk i trykken. Og det skjer noe med journalistikken vår. Den nøytrale rapporterende stemmen er på vikende front fordi folk forventer å være i kontakt og dialog med dem som lager innhold. Vi kan ikke lenger sitte tilbakelente når leserbrevene kommer. Vi må tre mer frem og være mer tilstede i journalistikken vår. Det betyr ikke at vi være mer subjektive, men vi skal vise at vi har en kompetanse og at spørsmålene våre reflekterer at vi kan noe og har tenkt gjennom det. 

– Dette høres ut som kommentasjen.

– Ja, vi skal fortsatt levere harde politiske nyheter. Vi skal være en mer politisk avis. Enda bedre på å undersøke maktstrukturer. Men jeg vil undersøke sjangerbruddene mer. Å skrive på tvers av sjangere.

Kulturjournalistene i Vårt Land skal være i stand til å skrive politiske saker. Og de politiske journalistene skal kunne dekke kulturfeltet. Rettesnoren er nisjeprosjektet Vårt Land. Da handler det ikke om å finne de gode ideene der ute, men å finne dem i egen avis. 

Lager bedre journalistikk

Så var vi dette med livssynavisen. Vårt Land har en stund arbeidet med ikke å være en ren kristenavis, men en avis for alle religioner og trosretninger. Har de lyktes med det da?

– Vi er blitt mye bedre på å lage journalistikk i møtet mellom religion og samfunn. Der har vi laget saker som har preget den offentlige debatten. Vi har ikke funnet sjangere som gjør at vi kan gå inn i det åndelige feltet slik at vi klarer å skrive om hva folk søker etter. Jeg er for eksempel nysgjerrig på hva konstruktiv journalistikk ville betydd i Vårt Land. Kan vi bruke noen av de journalistiske ressursene til å lete etter løsningene i forbrukersamfunnet. Vi skal fortsatt drive den kritiske journalistikken, den vil være spissen vår. Men vi kan fortsatt lete etter løsninger om hvordan folk kan leve annerledes. 

De er underveis, slår den nye redaktøren fast og skyter samtidig fra egen sidelinje setningen om utålmodigheten hennes. At hun ikke vet hvordan mediemarkedet blir i morgen styrker den. Nå rigges organisasjonen, men for hvor lenge er umulig å si. Slik det er i de fleste mediehus i 2016. 

Mathisen setter så smått preg på avisen. I hvert fall er det kommet noen tilbakemeldinger på det. Journalistikken må være mer tilstede, sier hun, mer der ute. Og så må Vårt Land se på nye plattformer. Som events. For eksempel at de i år ble med på Arendalsuka for første gang. Det skal det bli mer av. Den digitale porteføljen skal det ryddes opp i. Ikke alle skal det satses på. Den første ansettelsen hun har gjort er ny innovasjonsredaktør. Som også er kommersiell direktør. 

Nysgjerrig på konkurrenten

Og så må hun kutte. Hva det gjør med det journalistiske prosjektet vet hun ikke ennå. Omstrukturering kommer hun ikke utenom, og så må retningen samtidig pekes ut. 

– Heldigvis opplever jeg at Vårt Land har så sterk merkevare og god kompetanse at vi skal klare dette hvis vi jobber sammensveiset og strategisk 

Det er rom
for oss begge.

Men hennes avis er ikke eneste som dekker livssyn. Dagen er en arg konkurrent. Hvordan forholder den nyansatte seg til dem?

– Nysgjerrighet. Det er rom for oss begge. Vi kommer alltid til å utvikle noe helt annet enn dem, men jeg tror det er interessant å se på hva slags tendenser man griper fatt i. Tidligere var Vårt Land for generell. Da er det ikke rart at Dagen kunne bruke det momentumet. Det får de ikke igjen.

Kvinner representerer endringer

Så kommer vil til den kjønnede delen av spørsmålene. Det er ikke et hav av kvinnelige sjefredaktører i norske dagsaviser. Kanskje litt over en håndfull. Da ansettelsen ble kjent sa Mathisen til egen avis at for å være innovative må det også være kjønnsbalanse. Svarene sitter lenger inne nå. 

– Er det ikke ofte slik at kvinner kommer inn når man skal gjennom store omveltninger. Kvinner representerer endring, fordi vi ikke har hatt disse posisjonene tidligere, sier hun. Selv trodde hun ikke at de ville gå for en kvinne i som ny sjefredaktør i Vårt Land. - Og det gjelder også meg… og de som valgte meg. Jeg er nordlending. Jeg kommer ikke fra det kulturen Vårt Land sprang ut av. Og så er det et prosjekt jeg anerkjenner, men ikke vokst opp i det. Det er ikke en kultur som har fremelsket kvinnelige profiler. Det er rart at jeg mangler ord her.

Dagsaviser med kvinnelig sjefredaktør

Sunnmørsposten - Hanna Relling Berg

Budstikka - Kjersti Sortland

Drammens Tidende - Kristin Monstad

Vårt Land - Åshild Mathisen

Nationen - Irene Halvorsen

Hun er nysgjerrig på avisens lesere. Daglig ønsker hun å gi dem innhold de ikke visste de ønsket de ville ha. Men avisenes røtter skal ikke røskes opp. Selv om hun som kvinne representerer noe nytt. Noe utradisjonelt.

Likevel er det noen endringer som må gjøres. Selv om papiravisen for ikke lenge siden fikk full overhaling.

Den nye sjefen er en utålmodig sjel.

– Vi må spørre oss om det er måten vi er organisert på eller avisen er lagt opp på som gjorde at vi ikke fikk det til. Er det seksjoneringen? Er det designet? Avdelingen? Det er ikke tilfeldigheter men strukturelle endringer som må til for å få prosjektet til å skinne. Vi ser at vi må gjøre noe med forsiden vår fordi den ikke fasiliterer journalistikken vår på riktig måte.

Den gode journalistiske dagen

Det gjelder både papir og nett. Sjefredaktøren beveger seg med noen små ord inn i tankene rundt omlegging. Men så stopper flommen opp før den virkelig slippes løs. Det var disse konkurrentene da. Hva om også de leser dette intervjuet.

– Vi leter etter nye måter å slå opp journalistikken på. Oftere lar ikke saken slå seg opp på den tradisjonelle måten. Vi er underveis i å finne et uttrykk som fasiliterer dette.

Den gode journalistiske dagen hadde hun da egen avis var lest samme dag som vi gjestet redaksjonen. Da skrev Vårt Land om det å snakke om barn og død. Det begynte med spørsmålet på morgenmøtet. Når begynte man å snakke med barn om tema. Og så ender det i en artikkel med en tidslinje på når det faktisk begynte.

Hun representerer noe nytt i Vårt Land.

– Ja, jeg er bruddet med tradisjonen ved at jeg er nordnorsk dame og ikke kommer fra kulturen. Men jeg har vært mange år i KrF til at jeg kjenner kulturen godt.

 

 

 

Powered by Labrador CMS