Den økte abonnementsmassen gir sjefredaktør Øyulf Hjertenes og de ansatte i Bergens Tidende troen på finansieringen av journalistikken også inn i fremtiden. Foto: Glenn Slydal Johansen
Øyulf Hjertenes: – Dette er bra for journalistikken
Bergens Tidende har nå 19.000 abonnenter som ikke holder papiravisen.
Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
For første gang på nesten 5 år har Bergens Tidende mer enn 70.000 abonnenter. Bare det siste året har regionavisen fått nærmere 4.000 nye abonnenter, skriver sjefredaktør Øyulf Hjertenes i sin lederartikkel på lørdag.
Av de 70.000 abonnentene er 19.000 rent digitale abonnenter. De holder ikke papiravisen og de betaler 199 kroner for abonnementet hver eneste måned. Her teller ikke Spid-pålogginger inn, forklarer Hjertenes til Journalisten.
– Justerer vi for trykk og distribusjon står ikke inntektene noe tilbake for de som holder komplett. Det er gledelig og motiverende fordi det gjør det lettere å tro på at vi skal klare å finansiere journalistikken også inn i fremtiden, sier sjefredaktøren til Journalisten.
Han viser til at de i Schibsteds fire regionaviser samlet sett har 100.000 digitale abonnenter. Dette sammen med de nesten 100.000 som betaler for VG+ og like mange digitale Amedia-abonnentene beviser at det er betalingsvilje. Disse tallene gjør de verste spådommene om digital betaling til skamme.
– Ja, det vil jeg egentlig si. Norske aviser har det siste året vist at det er mulig å ta betalt dersom vi lager god journalistikk og godt innhold. Det er masse å kritisere avisene for, men se hvor vi er nå, sier han og viser til de i alt 300.000 nordmennene som abonnerer på journalistikk. – Det er bra for journalistikken.
Mikrobetaling venter Bergens Tidende litt til med. Først vil de se resultater fra Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad.
