Snart ingen korrespondenter igjen: Rykker ut dit nyhetene skjer – når de skjer

NRKs Espen Aas er eneste korrespondent igjen i London. I hans år i den britiske hovedstaden har antallet korrespondenter sunket betraktelig. Foto: Martin Huseby Jensen

Snart ingen korrespondenter igjen: Rykker ut dit nyhetene skjer – når de skjer

Utenriksdekningen er styrket men det geografiske fokus er endret. Den digitale revolusjonen gjør faste korrespondenter overflødig.

Hardest rammet av dreiningen er London. Mens ti norske aviser hadde korrespondenter der i 2000, er det i dag bare én korrespondent igjen. Det er ingen Tony Blair, prinsesse Diana eller Ole Gunnar Solskjær å skrive hjem om lenger.

LES OGSÅ: Å løpe med Harehjerte - reportasje om korrespondentlivet i London

«Behovet for korrespondenter er redusert som følge av den teknologiske utvikling. Nyhetene kommer uavbrutt, 24 timer i døgnet.  Men London er ikke nedprioritert fordi Storbritannia er uviktig for våre lesere. Det er bare det at andre land er blitt enda viktigere.» Det sier nyhetsredaktør Gard Steiro i VG.

LES OGSÅ: Fra ti til én korrespondenter i London

Nesten 30 år i London

VG opprettet kontor i London i 1976. Den siste korrespondent ble Anne-Lise von der Fehr. Hun returnerte i 2014. Det påfølgende året hadde avisen en stringer. Nå har VG ingen der.

VGs strategi er å flytte folk ditt nyhetene skjer forteller
nyhetsredaktør Gard Steiro. Foto: Martin Huseby Jensen

«Den forestående folkeavstemningen om EU-medlemskap og den store interessen for engelsk fotball var selvfølgelig blant argumentene for fortsatt å ha en stringer. Vi mente likevel at det var viktigere å ha føtter på bakken i andre land og regioner, spesielt i USA og Midtøsten», sier Steiro.

Les om tidligere London-stringer for VG i London her.

Et moment i VGs London-vurdering var at det er både ukomplisert og billig å komme seg dit fra Norge på kort varsel. Avisen sender folk over Nordsjøen månedlig. VGs reportere i Oslo kan også holde seg tilstrekkelig oppdatert på politikk, kultur og samfunnsliv gjennom britiske medier, mener Steiro. Ikke minst har digitaliseringen gjort tilstedeværelse i Storbritannia mindre avgjørende enn tidligere.

Flytter folk etter nyhetene

I fjor høst valgte VG å styrke utenriksredaksjonen. Men samtidig ble fokus endret.

«Vår Europa-reporter ble flyttet fra Brüssel til Berlin. Tysklands dominerende rolle i europeisk politikk var avgjørende. Vi sendte dessuten en stringer til Los Angeles, både for å styrke valgkampdekningen, og for å komme tettere på teknologiselskapene langs vestkysten», forteller Steiro.

LES OGSÅ:VG legger ned London-kontoret

For første gang fikk VG også en medarbeider i Midtøsten. Borgerkrigen i Syria og flyktningkrisen krevde tilstedeværelse.

«På toppen av dette sendte vi i sommer en journalist til Sydney. Vedkommende skal ikke være en tradisjonell stringer, men oppdatere VGs førsteside fra en annen tidssone. VG økte med andre ord antall medarbeidere utenriks. London trakk det korteste strået», sier Steiro.

LES OGSÅ: Travel sommerjobb i London

Avisens eneste faste korrespondent skal fortsatt ha base i New York.

Vi kommer neppe til å ha en korrespondent i London igjen.
Det er for dyrt

Men Steiro understreker med tyngde at London ikke ble nedprioritert fordi Storbritannia er blitt uviktig for VG.

«Vi kommer neppe til å ha en korrespondent i London igjen. Det er for dyrt. Men kanskje kommer vi til å ha en stringer i Storbritannia.  Vår strategi er å flytte folk ditt nyhetene skjer. Akkurat nå er det riktig å prioritere USA, Tyskland og Tyrkia. Neste år kan situasjonen være en annen», sier VGs nyhetsredaktør.

Dagbladet: «Utenriks viktig»

«Utenriksdekning er viktig for Dagbladet, men vi løser nå oppgaven på en annen måte enn å basere oss på faste korrespondenter», sier sjefredaktør John Arne Markussen.

Utenriks er viktig også uten faste korrespondenter, mener
Dagbladets sjefredaktør John Arne Markussen.
Foto: Martin Huseby Jensen

Behovet for bofaste korrespondenter er redusert som følge av den teknologiske utvikling.  Medarbeidere med spesialkompetanse på Asia, Midtøsten, Europa og USA arbeider med utgangspunkt i hovedredaksjonen, og reiser ut etter behov.

Samtidig har avisen laget en partnerskapsmodell der man samarbeider med andre aktører om for eksempel utenriksdekningen.  Viktigst for Dagbladet er CNN, som gir tilstedeværelse enten det dreier seg om amerikansk valgkamp og politikk, eller i forhold til dramatiske hendelser og utviklingstrekk i andre deler av verden, sier Markussen.

Når det gjelder London har Dagbladet gjennom årene hatt forskjellige ordninger, fra midten av 1980-årene med fast ansatte på kontrakt, fram til kontoret i en periode ble erstattet med en stringerordning.

På 1980-tallet etablerte man en tremånedersordning. Markussen var selv den som ble sendt over for å etablere ordningen.

Gunnar Ringheim ble den siste korrespondenten. Han kom tilbake til Oslo i januar 2013, deretter valgte man å avvikle ordningen.

Nyhetene venter ikke

«Fundamentet for den ordningen man hadde etablert, var et ønske om å være sterke på utenriks, og ikke minst britisk politikk. Det var også stor interesse for engelsk fotball. I en periode var det jo mange nordmenn på øverste nivå, og interessen eksploderte da Ole Gunnar Solskjær slo gjennom med Manchester United», sier Markussen.

London var i denne perioden også et sentrum for underholdningsjournalistikk. Man fikk eksklusive intervjuer med musikere – både engelske, amerikanske og norske. Alle nylanseringer innen film – og mange innen musikk - skjedde i London.

Det nyttet ikke lenger å vente med rapporteringen hjemover til man hadde hentet neste dags aviser

«Men den digitale transformasjonen endret det hele. Plutselig fikk man alle nyheter på stripe til alle døgnets tider. Det nyttet ikke lenger å vente med rapporteringen hjemover til man hadde hentet neste dags aviser, selv om de var i salg kvelden før», minnes Markussen fra sin egen korrespondenttid.

«Samtidig har det politiske fokuset flyttet seg til det europeiske fastland, EU og Brüssel. London ble mindre interessant. Verdien av å ha en fast ansatt korrespondent her måtte måles opp mot andre prioriterte oppgaver.  Kostnadene var uforholdsmessig store i forhold til det man klarte å få ut av egenprodusert materiale.»

En medvirkende faktor for avisen var det at flyprisene til og fra London ble svært billige. Dette gjorde at man hyppig kunne reise til og fra, noe som førte til at spesialreportere – blant annet på sport – lett kunne ta seg til kamper.

«Etter at utenriksstoffet nok ble noe nedprioritert i tiden etter den kalde krigen, er situasjonen nå helt annerledes.  Utenriksdekningen er igjen blitt meget viktig, men man løser oppgaven på en annen måte i dag enn den gang man baserte seg på faste korrespondenter», oppsummerer Markussen.

Aftenposten: Nyhetsvurdering avgjør

Aftenposten la ned sitt London-kontor 1. januar 2016, etter 70 år med egen korrespondent. Avviklingen ble gjort etter en grundig vurdering av hvor i verden Aftenposten skal ha reportere, sier nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen.

Nyhetsvurderingene avgjør hvor reportere sendes, sier
nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen.
Foto: Aftenposten

«Avisen har i dag heller ingen stringer i London. London og UK er svært lett tilgjengelig, både fra Oslo og fra Brüssel, der vi har vår Europa-korrespondent», sier hun. Avisen var for eksempel tungt til stede med reportere og fotografer og kommentatorer i forbindelse med Brexit. 

LES OGSÅ: Aftenposten legger ned London-kontoret

«Beslutninger om å sende reportere til London og UK gjøres på samme grunnlag som for alle andre steder. Nyhetsvurdering ligger til grunn for alt vi gjør», sier nyhetsredaktøren.

Nedleggelsen i London var også begrunnet i at Aftenposten da kan bruke mer ressurser på andre områder i verden, som for eksempel Afrika.

 

Annonser

Les også

Reportasje:

SANDNESSJØEN (Journalisten): Helgelands Blad holder til i et hus fra 1920 med eget trykkeri.

STORTINGET (Journalisten:) Partiets nye mediepolitiske talsperson sier han vil legge vekt på å lytte til mediebransjeaktørene.

Forlater Rema 1000 etter mindre enn ett år.