Markussen forteller at de har brukt tid på å bygge en kultur for graving i redaksjonen. De må sette av tid og ressurser til store prosjekter - og ha finansiering til det.
Han trekker frem Dagbladets Stiftelse som avgjørende og tett dialog med NJ-klubben for å få vikarer til å ta seg av en del av den daglige produksjonen.
Sjefredaktøren har integrert gravegruppa som en del av redaksjonen. De har bygget en lagånd der alle heier på hverandre. Og de passer på at gravalvoret ikke tar dem - godt humør er svært viktig, mener Markussen.
I tillegg bruker Dagbladet graveprosjektene som laboratorium for redaksjonell utvikling.
Avisen har som hovedregel at den som har ideen til en gravesak alltid får være med å jobbe med den.
– Alle kan grave, og alle kan vinne, sier han.
Slik jobber Dagbladet med Skup:
Legger vekt på kildebredde, nye arbeidsformer og kildekritisk sans.
Har rapport-faddere.
Handler ikke om hva du gjorde, men hvordan du gjorde det.
Markussen mener at det stort sett handler om å prioritere gravende journalistikk. Dagbladet gjør ofte et forprosjekt før de setter skikkelig i gang med gravingen. Han mener det er viktig å ha mot til å stanse ting og ikke bare si ja hele tiden.
Annonse
Kritisk mot kongehuset
I tillegg til å rose prosjektene som har vunnet Skup-pris, trekker sjefredaktøren frem flere Dagbladet-prosjekter som ikke har vært like tidkrevende som for eksempel Våtdraktmysteriet, men som likevel er et god journalistisk arbeid.
John Arne Markussen dagen derpå på Hellkonferansen. Foto: Angelica Hagen
For eksempel peker han på dekningen av kongehuset. Prosjektet skulle vare i tre måneder. Nå har det gått over ett år og Dagbladet har publisert bortimot 60 saker om temaet.
Markussen forteller på Hellkonferansen at avisen selvsagt skal fortsette med koseintervjuer av kongefamilien, men at det også er viktig å dekke monarkiet som den maktistitusjonen den er.
– Det er selvfølgelig ikke populært å utfordre makta. Vi vinner ikke omdømmepriser av denne typen journalistikk, men dette er også viktig, sier han.
