Facebook sprer mest usann informasjon

Dette kommer frem i en fersk undersøkelse Medietilsynet har gjort for å undersøke omfanget og spredningen av falske nyheter i den norske befolkningen. Her oppgir over 60 prosent av de spurte Facebook som den kilden der de oftest ser usunn informasjon presentert som nyheter.

Medieviter Ida Aalen tror at bruken av sosiale medier bidrar til å forverre spredningen av falske nyheter.
– Informasjon som vekker sterke følelser, sprer seg raskere. Det å dele noe i sosiale medier er ofte en impulsiv handling, og gir en grobunn for falske nyheter fordi det er lettere å vekke sterke følelser hvis man ikke forholder seg til fakta, forklarer Ida Aalen. 
Hun har tidligere jobbet syv år i selskapet Netlife og har gitt ut to bøker om digitale medier. Nå jobber hun som selvstendig rådgiver på digital strategi.

Har tatt grep

Aalen påpeker at Facebook nå har tatt grep og advarer brukerne om at nyheter kan være falske.

– Så kan det jo hende at folk tror at så lenge de ikke får en advarsel, så tenker de at det må være sant, undrer Aalen.

Når det gjelder medienes rolle i denne sammenhengen, mener Ida Aalen at mediene må leve opp til sine idealer.

– Det vil være enda viktigere at mediene ikke trykker ting som er feil. Jeg mener de må være enda helligere enn paven, kommenterer hun.

Samtidig mener Aalen det er viktig at redaksjonelle medier fortsatt er å finne på sosiale medier.

– Facebook vil jo ikke akkurat bli mindre preget av falske nyheter hvis de redaksjonelle mediene trekker seg ut av Facebook. Så det løser jo ingenting for mediebrukerne i hvert fall, hvis Facebook kun blir fyllt opp av innhold fra ikke-redaksjonelle medier, påpeker hun. 

Skaper bekymring

Den samme undersøkelsen fra Medietilsynet mener 55 prosent at de ukentlig eller oftere ser nyheter de ikke opplever som helt sanne. 45 prosent ser nyheter de tror er funnet på eller er bevisst usanne. Også kulturminister Linda Hofstad Helleland er bekymret.
– Vi må ta på alvor at mange nordmenn er usikre på sin egen mediekompetanse og evne til kildekritikk. Jeg har derfor bedt Medietilsynet prioritere arbeidet med mediekompetanse i år. Jeg har også bedt tilsynet om å komme med forslag til informasjonstiltak basert på denne undersøkelsen, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland til Kampanje.

Det er hennes departement som har bestilt undersøkelsen. Videre viser undersøkelsen at 68 prosent av befolkningen mener tradisjonelle medier har et veldig stort ansvar i å forhindre spredningen av falske nyheter. Deretter følger sosiale medier, regjering, politikere og andre folkevalgte med 49 prosent som mener de har veldig stort ansvar                                                 – Undersøkelsen viser at tilnærmet halvparten mener at offentlige myndigheter 
har et stort ansvar i å øke befolkningens mediekompetanse. Medietilsynet gjør allerede mye på dette feltet. Vi ser på resultatene av undersøkelen med stor interesse og tar dette med oss i det videre arbeidet, sier direktør Tom Thoresen i en pressemelding i forbindelse med at undersøkelsen ble offentliggjort mandag.

Medietilsynet har utført undersøkelsen om falske nyheter på oppdrag fra Kulturdepartementet. Sentio Research har gjennomført undersøkelsen over web og består av et utvalg på 1.000 personer i alderen 18-80 år fra hele Norge.

Flere har delt falske nyheter

Ellers viser undersøkelsen at:

○ 23 prosent av befolkningen har èn eller flere ganger delt en nyhet som de senere fant ut var falsk.
○ 15 prosent har en eller flere ganger delt en nyhet som de visste eller mistenkte var usann.  

○ 62 prosent oppgir Facebook som kilde der de oftest ser usann informasjon presentert som nyheter, 21 prosent mener det samme om tradisjonelle medier. Deretter følger søkemotorer med 15 prosent, Youtube med 14 prosent og alternative nyhetsnettsteder med 12 prosent.  

○ 47 prosent oppgir at de er ganske sikre eller veldig sikre på at de klarer å oppdage om en nyhet er falsk eller sann. 40 prosent er usikre, mens 14 prosent vet ikke. På spørsmål om andres evne til å oppdage falske eller usanne nyheter, sier 22 prosent at de er ganske eller veldig sikre på at de klarer det. 59 prosent er usikre og 18 prosent vet ikke.  
  
Undersøkelsen viser at 63 prosent foretar seg noe for å melde fra eller ettergå informasjonen dersom man mistenker at en nyhet er falsk eller usann. Blant annet oppgir 35 prosent at de gjør et nettsøk, 24 prosent sjekker saken opp mot tradisjonelle medier (eks. NRK, VG, Aftenposten), mens 18 prosent sjekker ved hjelp av faktasjekktjenester. 37 prosent oppgir at de ikke foretar seg noen ting.

Medienes ansvar, mener flertallet

Undersøkelsen viser at mediene 68 prosent av befolkningen mener tradisjonelle medier har et veldig stort ansvar i å forhindre spredningen av falske nyheter. Deretter følger sosiale medier, regjering, politikere og andre folkevalgte med 49 prosent som mener de har veldig stort ansvar. 27 prosent mener at en selv har et veldig stort ansvar for å hindre spredningen av falske nyheter. 

Og delvis som en svar på denne bekymringen ble satsningen Faktisk nettopp etablert. Faktisk skal faktasjekke det offentlige ordskiftet og avdekke falske nyheter som sprer seg i det norske samfunnet. Målsetningen er å bidra til et mer faktabasert og rausere ordskifte i Norge. Det tas sikte på at satsningen lanseres sommeren 2017. Faktisk er et samarbeid mellom VG, Dagbladet og NRK.

I en tilsvarende undersøkelse om falske nyheter som nylig ble gjennomført i Sverige sier åtte av ti voksne svensker at falske nyheter i høy utstrekning påvirker deres oppfatning om grunnleggende fakta når det gjelder aktuelle saker og hendelser. Det er den svenske mediebransjeorganisasjonen som står bak undersøkelsen.