Tidligere i år feiret journalistikkutdanningen i Bodø 30 år, nå fryktes for at utdanningen er på vei til nedleggelse

– De mener 23 søkere er for lite til opptak denne høsten. Det betyr at det blir hull i utdanningen. Vi er redd for at det er begynnelsen på slutten. Det er klart det vil skade utdanningen om de gjør det, sier Steinulf Henriksen. Han er leder i Nordnorsk Redaktørforening og ansvarlig redaktør i Folkebladet.

Han forteller at for mediebedriftene i Nord-Norge har utdanningen betydd mye. Han forteller at før utdanningen i Bodø ble etablert reiste de aspirerende journalistene sørover for å studere, og da ble de ofte værende der. 

Henriksen forteller at særlig rundt tusenårsskiftet ble samarbeidet mellom bransjen og utdanningen god da førstnevnte fikk plass i et rådgivende utvalg ved utdanningen. 

Studentene har ifølge Henriksen i all hovedsak havnet i lokale medier gjennom praksisplass, sommerjobb og senere fast jobb. 

– Av 13 journaliststillinger i vår redaksjon kommer 6 fra utdanning fra Bodø. Det ville aldri skjedd uten utdanningen i Bodø. Dette bildet ser du i mange andre nordnorske redaksjoner, sier Henriksen til Journalisten og legger til: – Tidligere har vi slitt med medarbeidere uten formell utdannelse, det endret seg med utdanningen i Bodø.

Han mener på vegne av Nordnorsk Redaktørforening at utdanningen burde gjennomføre opptaket med 20 studenter uansett og i så måte sørge for kontinuitet.

Innspillet til utdanningen kan du lese mot slutten av artikkelen.

Nedslående

Studieprogramansvarlig Bengt Engan sier til Journalisten at nyheten om 23 primærsøkere er nedslående. Tilsynsmyndigheten NOKUT krever at minst 20 studenter skal fullføre studieløpet, hvis ikke vil tilbudet bli lagt ned. 

Engan forklarer at sånn sett skulle de gjerne hatt litt flere søkere, men understreker samtidig at de ikke vet noe om hvor mange som har søkt programmet som sekundærsøker. 

– Det som virkelig er tema er om vi i det hele tatt får lov til å ta opp studenter til høsten. Ledelsen mener vi har nådd smertegrensen. Vi argumenterer iherdig for opptak til høsten, for selv om vi får lov til å ta opp studenter neste år, er vi redd for at vi får hull og manglende kontinuitet. Det vil gjøre at vi får færre studenter på campus, noe som vil gå utover studentmiljøet. Og så sender det et signal om at vi er studium som sliter med rekrutteringen. Ikke å ta opp studenter i år vil være selvforsterkende, og gi oss et ufortjent dårlig rykte. Vi er nemlig ei høyst oppegående og gir et faglig relevant utdanningstilbud. Dessuten er vi den den eneste journalistutdanninga nord for Sunnmøre, det er i seg selv en grunn til at universitetet bør strekke seg langt for årlige opptak av studenter. 

Vant lotto

– Det er veldig, veldig synd dersom det skulle bli slik at de ikke tar opp studenter til høsten. Jeg vet fra våre medlemmer i nord hvor mye den utdanningen har å si. Jeg håper universitetet forstår hvor håpløst det blir om det blir hull, sier assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening som gikk i det femte kullet ved utdanningen. 

Tidligere i år skrev Nybø en kommentarartikkel om utdanningens betydning. God journalistikk og kompetente journalister er viktigere enn noen gang. 

Også Nybø frykter det kan bli nedleggelse av utdanningen dersom det ikke blir tatt opp studenter i år. 

– Ja, det gjør jeg. Og jeg vet at mange som er tettere på utdanningen enn jeg er som frykter det samme. Jeg kom inn på studiet på et tidspunkt da det var lettere å komme inn på medisinstudiene i Tromsø enn journalistikk i Bodø. Da følte jeg at jeg hadde vunnet lotto.

Kan være andre modeller

Rektor Bjørn Olsen ved Nord Universitet sier til Journalisten at de generelt teller på alle sine knapper om hvilke tilbud utdanningen skal ha. 

– Vi er i prosess med å vurdere hva vi skal tilby.

Han forklarer at her vektlegges strategisk betydning, faglig tyngde, økonomisk bærekraft og etterspørsel. 

– Det kan være at etterspørsel og økonomisk bærekraft er lav, men at det faglige og strategiske teller så pass at vi likevel velger å fortsette utdanningen, sier han.

Uansett har skolen til 1. juli for å se hvor mange av førstegangssøkerne som ombestemmer seg eller ei. 

– Dersom dere velger ikke å ta inn studenter på journalistikk denne høsten, hvor stor er sannsynligheten for at utdanningen fortsetter neste år?

– Jeg vil ikke bruke tall på det, men med utviklingen vi har sett bransjen så har søkingen til utdanningen gått ned. Man kan også se for seg ulike modeller med opptak annethvert år. 
 

Redaktørforeningens appell: 

Til styret ved Nord Universitet, Bodø

Innspill fra Nordnorsk Redaktørforening v/leder Steinulf Henriksen, vedrørende opptak til bachelor i journalistikk, høsten 2017.

Nordnorsk Redaktørforening har rundt 80 medlemmer fra stort sett alle nordnorske mediehus. Vi har siden oppstarten av journalistutdanninga i Bodø for 30 år siden hatt et godt samarbeid, med stor gjensidig nytteverdi. Spesielt siden årtusenskiftet har samarbeidet vært tett, og formalisert gjennom at to av våre styremedlemmer har vært representert i rådgivende utvalg ved utdanninga.

Vi er nå gjort kjent med det sørgelige faktum at det bare er 23 søkere som har journalistutdanninga som 1. priovalg. Vi har også forstått at ledelsen ved fakultetet og universitetet mener dette er for lite til at det kan bli opptak til høsten. Dette bekymrer oss sterkt. Vi er redd det kan sende et signal om at dette er begynnelsen på slutten for utdanninga, midt i jubileumsåret. Vi ber derfor styret ved Nord Universitet om å unngå et nullopptak, og likevel gjennomføre et opptak, selv om det blir bare rundt 20 studenter.

Journalistutdanninga i svært viktig for nordnorske mediebedrifter, og helt avgjørende i kampen om kvalifisert arbeidskraft i en bransje under sterkt press. Historisk sett har nordnorske mediebedrifter slitt med journalister med lav formell kompetanse. Da Journalisthøyskolen i Oslo og journalistutdanninga i Volda var eneste alternativ, opplevde vi at unge, ambisiøse journalistspirer som dro sørover for å skolere seg, gjerne ble værende etter endt utdannelse. Noe svært positivt skjedde da utdanninga i Bodø ble etablert. Den ga en rekke lokal- og regionaviser samt NRK i nord et kompetansemessig løft som aldri ville kommet uten utdanninga i Bodø. Særlig etter at samarbeidet ble formalisert rundt årtusenskiftet har vi hatt uvurderlig nytte av utdanninga. Praksisordninga ble endret, og studentene ble i mye større grad styrt inn mot nordnorske redaksjoner. Praksisperiodene har i svært mange tilfeller ført til påfølgende sommerjobber, vikariater og faste ansettelser i nordnorske redaksjoner for studentene. Flere enkeltredaksjoner med 10-15 journalister i nordnorske mediehus kan i dag vise til at over halvparten kommer fra utdanninga i Bodø.

Vi er i likhet med fagkollegiet ved utdanninga redd for at et nullopptak nå kan skape et «hull» som kan bli vanskelig å tette. Det vil også kunne skade utdanningas omdømme og attraktivitet utad. At søkertallet går ned er ikke overraskende. Det er tøffe tider i bransjen, og de mange redaksjoner har vært gjennom flere dramatiske nedbemanningsrunder. Men det er lys i tunnelen. Mediebedriftene i nord har slanket seg, rettet ryggen og fått økonomien på fote. Opplagstallene er positive for svært mange, og i flere mediehus har nye journaliststillinger blitt lyst ut. Behovet for ung arbeidskraft med digital kompetanse er økende. Her spiller utdanninga i Bodø en helt avgjørende rolle for oss. Nå og i årene framover.

Nordnorsk Redaktørforening har i dag, 25. april 2017, sendt ut en oppfordring til alle våre medlemmer om å støtte ekstra opp om utdanninga i Bodø etter den situasjonen som er oppstått. Vi ønsker å bidra til at søkertallet går opp i årene framover. I våre redaksjoner er det både fast ansatte, vikarer og frilansere som kan ha stor nytte av et studium ved journalistutdanninga ved Nord Universitet.

Vi ber om at vårt innspill blir referert og tatt med i vurderingen når styret ved Nord Universitet behandler denne svært viktige saken for alle nordnorske mediebedrifter.