Arild Grande lover nullmoms for fagpressen - om det blir regjeringsskifte

Arild Grande (Ap) vil få fortgang i momsfritak og salg av enkeltartikler på nett. Helst vil han ha notifisering over jul Foto: Martin Huseby Jensen

Arild Grande lover nullmoms for fagpressen - om det blir regjeringsskifte

– Dette er gledelig, sier Fagpressens direktør Per Brikt Olsen, som frykter at dagens regjering ikke vil legge momsfritak i høstens statsbudsjett.

– Om vi kommer i regjering vil vi umiddelbart sette i gang arbeidet med å vurdere nullmomsen til også å gjelde fagpresse, og for salg av enkeltartikler, sier kulturpolitisk talsmann Arild Grande i Arbeiderpartiet.

Det første en eventuelt ny regjering ifølge Grande da skal gjøre, er å utrede hvordan en utvidelse av dagens momsfritak-regime skal gjennomføres, hva utvidelsen skal omfatte og en ratifisering i ESA.

– Dette vil vi gjøre i nær dialog med mediebransjen. Vi registrer en betydelig frustrasjon hos både Fagpressen og i Medie-Norge for øvrig over at regjeringen ikke har gjort denne jobben. Da nullmomsen ble utvidet sa både mediene og opposisjonen på Stortinget ifra om at det var en svakhet med utvidelsen nettopp på grunn av at disse områdene ikke var inkludert.

Notifisering neste år

Utspillet er å regne som et forpliktende løfte om å følge opp saken i arbeidet med budsjettet for 2018.

– Innen jul må vi få grunnarbeidet på plass, slik at vi kan vurdere å gå videre med å notifisere og ha den nødvendige prosessen for at man da så raskt som mulig vil kunne få gjennomført endringen med både bransje og konkurransemyndigheter allerede fra 2018.

Grande påpeker også at dagens regjering fremholdt at det skulle gjennomføres en videre utredning da momsfritak ble gitt til nyhetsmedier.

– Dette har regjeringen ikke fullt opp i det hele tatt. Derfor haster det nå med å komme i gang med denne prosessen.

– Vi ønsket allerede i forkant av utvidelsen, da saken lå hos daværende kulturminister Thorild Widvey, en prosess og debatt i Stortinget for å få en så vid gjennomføring av nullmomsen som mediebransjen etterspurte. Men vi ble ikke involvert, og vi har siden jobbet for å få fagpressen inkludert.

Arbeiderpartiet fremmet så sent som i vår forslag til revidert nasjonalbudsjett om innføring av nullmoms til fagpressen. Forslaget fikk som kjent ikke flertall. Grande understreker for øvrig at han ikke skiller mellom ulike nisjemedier når det er snakk om nullmoms, men forholder seg til fagpressen som begrep.

Fagpresse upresist begrep

Høyres kulturpolitiske talsmann Svein Harberg stiller seg mer avventende til en utvidelse av nullmoms for digitale medier. Høyre vil først ta stilling etter at statsbudsjettet er lagt frem i høst.

Svein Harberg i Høyre. Foto: Martin Huseby Jensen

– Vi mener vi skal utvide momsfritaket for medier etter dialog med mediene om grenseoppgangen. Men det bør jo skje så fort som mulig, om vi mener at det er riktig å utvide.

– Mener du det er riktig at fagpressen skal inn i fritaksordningen?

– Jeg synes fagpressen er et litt for upresist begrep. Det er jo noe av det vi leter etter, altså hvordan skal vi definere dette for at det skal bli riktig. Vi ser at det kan være riktig å utvide momsfritaket til at det skal gjelde flere, men vi trenger mer tid på å utrede hvem dette skal gjelde og hvor det skal gjelde, og hvor de grensene skal settes.

 

Glede i Fagpressen

Administrerende direktør Per Brikt Olsen i Fagpressen blir veldig glad av at Grande kommer med slike løfter.

– Dette er gledelig. Grande har vært positiv til momsfritak tidligere, men han har aldri sagt det så tydelig som dette her. Det er kjempeviktig. I praksis vil det si at han vil gå inn å gjøre endringer i budsjettets ordlyd som gjør det mulig at momsfritak alt kan komme i 2018. Det er akkurat det vi trenger, sier Olsen.

Direktøren er svært bekymret for at dagens regjering ikke har lagt inn noen formulering i høstens budsjett som åpner for digitalt momsfritak for fagpresse.

– Det synes for meg som om de vil avvente behandling av Åmås-utvalgets rapport, og ta en vurdering på momsfritak først etter at dette er gjort senere i høst. ”Alle” uttaler seg positivt til resultatet av momsfritak for avisene, men for fagpressens del dyttes en ny behandling stadig lenger frem i tid.

 

Ulike rammevilkår

Konsekvensene av å stå utenfor fritaket er ifølge Olsen at fagpressemediene blir hengende etter i den digitale utviklingen.

Per Brikt Olsen i Fagpressen. Foto: Martin Huseby Jensen

– Vi har ikke likebehandling av papir og nett. Dette gjør at rammevilkårene for fagpressebladenes digitalutgaver har dårligere rammevilkår enn både egne papirutgaver, og andre norske journalistiske nettsteder. Vi taper derfor digital konkurransekraft for hver dag som går. Vi kommer altså ikke over i digitale kanaler.

– Fører dette også til inntektstap?

I det store bildet forholder leserne seg mer og mer til det digitale og mindre til papir. Jeg kan ikke gjøre dette om i kroner og ører. Men det blir et tap i og med at fagpressens medlemmer ikke kan komme over i digitale kanaler. Toget går jo, mens vi står igjen på perrongen, på grunn av rammevilkårene.

 

Frykter lenger utsettelse

Fagpressen som organisasjon var i høringen i finanskomiteen da revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem i vår. Olsen opplevde både positive signaler, og forståelse for utfordringene, uten at noe ble gjennomført. Disse erfaringene er med på å øke bekymringene for at det heller ikke vil være lagt inn noe digitalt momsfritak for fagpressemedier i det kommende statsbudsjettet.

– Jeg mener behandlingen av digitalt mva-fritak for fagjournalistikk risikerer å «falle mellom flere stoler» fordi man henviser alt av tiltak til en samlet behandling. Blant Fagpressens medlemmer har vi mer enn 750 skrivende journalister og redaktører. Disse driver samfunnsnyttig viktig journalistikk. Det er vanskelig å se meningen med å fortsette å forskjellsbehandle denne journalistikken, med basis i om det distribueres på papir eller digitalt.

Skulle det bli momsfritak fra neste år, mener Olsen at vi vil kunne få se en enorm digital utvikling for nisjemediene sammenliknet med i dag.

– Det er opptil flere som har planer de ikke kan sette i verk, fordi de får en 25 prosent høyere kostnadsbase å starte på enn man han på papir, og det andre i mediebransjen har. Det vil jo da endre seg.

 

Britt Sofie Hestvik.

Prinsipielt viktig

Ansvarlig redaktør Britt Sofie Hestvik i Kommunal Rapport mener at digitalt momsfritak vil være et godt bidrag til fortsatt utvikling og kvalitet.

– Det rimer ikke å kreve moms fra dem som vil abonnere på nyhets- og aktualitetsjournalistikk fra Kommunal Rapports digitale dagsavis, mens de som velger å oppdatere seg via den ukentlige papirutgaven skal slippe moms. Det er journalistikken det er viktig å fremme, uavhengig av hvordan den distribueres. Derfor gjelder det å få innført digital nullmoms også for fagpresse så snart som mulig. Dette er prinsipielt viktig.

Hestvik gjør oppmerksom på at Kommunal Rapport på sett og vis er et utypisk blad gjennom sitt lesergrunnlag. Det betyr imidlertid ikke at bladet ikke møter utfordringer med dagens ordning.

– Mange av Kommunal Rapports abonnenter er kommuner, som jo får igjen momsen etter lov om kompensasjon for merverdiavgif. Likevel får vi reaksjoner. Slik vil digital nullmoms få effekt for oss også.

 

Kommer tilbake til vurdering

Kulturdepartementet opplyser til Journalisten at ved behandlingen av statsbudsjettet for 2017 fattet Stortinget anmodningsvedtak nr. 108 (2016–2017) punkt 44.

«Stortinget ber regjeringen vurdere utvidelse av momsfritaket for medier til å gjelde all digital journalistikk og komme tilbake i RNB 2017».

– I Revidert nasjonalbudsjett gjorde Finansdepartementet en foreløpig vurdering av forslaget, jf. Meld. St. 2 (2016-2017). Samtidig ble det vist til at Mediemangfoldsutvalgets utredning på det tidspunktet var på høring og at regjeringen derfor ville komme tilbake til en vurdering.

Annonser

Ledige stillinger:

Søknadsfrist
27.11.2017
Søknadsfrist
27.11.2017
Søknadsfrist
27.11.2017

Les også

MEDIEDEBATT: Hvor mange oppreiste, vellykkede og taleføre kvinner i maktposisjon trengs for å fastslå at “du som kvinne liksom skal krype”?

Christine Meyer gjestet Norsk Presseforbunds styre fredag.