Arbeiderpartiet beskyldte kulturministeren for uvennstrategi mot pressestøttemedier

Da statsbudsjettet ble lagt fram i forrige uke ble det kjent at regjeringen ønsker å kutte pressestøtten med 25,7 millioner kroner. Noe av kuttet veies opp av en ny innovasjonsstøtte på 7 millioner kroner.

Mediebransjen har reagert kraftig  mot kuttforslaget.

Regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet trenger støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti for å få statsbudsjettet gjennom i Stortinget. Førstnevnte parti kan allerede være på vei inn i regjeringen, mens sistnevnte er blitt et mer fristilt støtteparti i stortinget uten en samarbeidsavtale med regjeringen som i forrige periode. KrFs Geir Jørgen Bekkevold sa i forrige uke til Journalisten at hans parti vil legge tilbake kuttet i deres alternative budsjett.

Varsler ny pressestøtte

Arbeiderpartiet har fått ny mediepolitisk talsmann i Masud Gharahkhani. I onsdagens spørretime stilte han spørsmål til kulturministeren ut fra et premiss om at norske aviser er i en vanskelig situasjon med sviktene annonseinntekter og opplag.

– Hvorfor velger regjeringen å gjøre situasjonen enda vanskeligere ved å kutte i produksjonsstøtten, som for mange redaksjoner er nødvendig for videre drift og for å klare den digitale overgangen? spurte Gharahkhani kulturminister Linda Hofstad Helleland.

Kulturministeren svarte med å vise til den fire år gamle Sundvolden-erklæringen der det heter at regjeringspartiene ønsker å legge om pressestøtten og redusere nivået på den.

– Derfor følger vi opp med kutt på 18,5 millioner kroner. Samtidig vet vi at totaliteten på pressestøtten i dag er på om lag 8 milliarder kroner, svarte Helleland.

Hun trakk også fram den digitale nullmomsen med en ramme på opp mot 450 millioner kroner årlig som et tiltak for å hjelpe mediebransjen med den omstillingen.

– Mediestøtten skal legge til rette for mangfold. Likevel er det sånn at fem aviser mottar over halvparten av produksjonsstøtten. Regjeringen mener det er på tide å ta en grundig gjennomgang av hvordan tilskuddet fordeles for å sikre godt mediemangfold også i fremtiden. Vi kommer derfor til å diskutere dette grundig i stortingsmeldingen som vi skal legge fram. Vi vurderer å vri mer over til innovasjonsstøtte. Vi tar et skritt neste år der vi etablerer en innovasjonsrettet ordning for lokalavisene. Etter opplagsnedgang redder man ikke pressen ved å opprettholde nivået på pressestøtten. Det trengs en mediestøtte som endres i takt med en endret medieverden, sa kulturministeren.

Stortingsmeldingen er ventet en gang før neste sommer.

Uvennstrategi

Arbeiderpartiets Masud Gharahkhani var ikke fornøyd med statsrådens svar:

– Jeg mener kulturministeren må lytte. Ministeren mangler innsikt i Medie-Norges utfordringer. Hennes argument er at kutt bidrar til innovasjon. Vel, pressekutt betyr mindre innovasjon. På kort tid har tusen journalister forsvunnet ut av redaksjonene. Pressekutt betyr mindre innovasjon. Regjeringens kutt betyr at 30 til 40 nye journalister forsvinner fra redaksjonene, fulgte Gharahkhani opp, og fortsatte:

– Kulturministeren har også innrettet kuttforslagene slik at de meningsbærende avisene rammes mest. Altså de som siteres mest. Mitt spørsmål er om vi ser en ny mediepolitikk fra kulturministeren. Ikke en bestevennstrategi, men en uvennstrategi der de som er mest uenig med Høyre får mest kutt.

Statsråden svarte at det er viktig for politikerne å sikre medienes uavhengighet, men viste igjen til at dagens innordning på støtten ikke gir mediene en bærekraftig forretningsmodell som sikrer overgangen til de digitale plattformene.

– Vi ser at det viktigste som mange peker på nå som årsak til at de øker de digitale abonnentene er den nye nullmomsen, som Arbeiderpartiet sa var veldig vanskelig, men som denne regjeringen innførte, og som gir en økning på omlag 450 millioner kroner, svarte Helleland.