I VG skal det alltid innstilles en kvinne blant de tre fremste kandidatene til en stilling

Bedre journalistikk. Jeg tror diskusjonene blir bedre, resultatene blir bedre, prosessene blir bedre og journalistikken blir bedre om vi får en bedre kjønnsbalanse i redaksjonen, sier Jane Throndsen. FOTO: MARTE VIKE ARNESEN

I VG skal det alltid innstilles en kvinne blant de tre fremste kandidatene til en stilling

Slik har VG lykkes med å rekruttere kvinnelige ledere. Magasinredaktør Jane Throndsen mener det blir bedre journalistikk med kjønnsbalanse.

Sammen med resten av ledergruppa i VG har magasinredaktør Jane Throndsen kommet fram til et vedtak med navnet «Hvordan dra bra damer i VG!» 

Det går ut på å identifisere kvinnelige lederkandidater tidlig. De startet med å spørre kvinnene i mediehuset hvem som hadde lederambisjoner. Deretter ble det laget lister over kvinnelige ledertalenter.

– Ledelse begynner i det små, det å lede prosjekter eller det å få prøvd seg i vikariater gir erfaring og muligheter til å skinne. Det kan være det lille selvtillitsløftet som gjør det lettere å søke seg til ledelse, nevner Throndsen som et viktig verktøy i jakten på kvinnelige ledere. 

Å telle kvinnene

Inspirasjonen til prosjektet kom da journalistene Kari Aarstad Aase og Aslaug Tangvald-Pedersen ble tildelt VGs likestillingsstipend og laget rapporten «Hvor ble det av alle damene?» Med 20 års erfaring kartla de rutiner rundt lederrekruttering i VG, de reiste ut i verden for å finne løsninger og laget en kokebok for hvordan ting kan bli bedre.  

– Rapporten var super, men den havnet i en skuff. Det var da jeg tenkte at alt handler om eierskap i toppledelsen.

Toppledelsen må virkelig ønske endring for at det skal skje. Det handler om å speile samfunnet. Halvparten av leserne til VG er kvinner.

– Hvordan skal vi treffe vårt publikum, hvis de som bestemmer over det vi leverer, stort sett bare representerer halvparten av befolkningen, spør medielederen.

Det handler om mot

For Jane Throndsen var det ikke en selvfølge å svare ja da redaktøren i Dagbladet spurte henne om å bli sjef for 17 år siden. Som så mange andre i hennes daværende situasjon, mamma til tre små barn, og i mammaperm, var impulsen å si nei.

– Jeg var livredd, så svarte jeg ja.

I dag er hun redaktør for VGHelg og VG+, og i 2014 ble hun kåret til årets kvinnelige medieleder.

– Strukturer bidrar til at det er lettere å få kvinner inn i ledelsen. Det handler om ha mot til å ansette hun som ikke nødvendigvis passer inn i Schibsted-leder-trøya, og å være djerve nok til å ansette hun som har et talent, et potensiale - ei som du aner har kunsten å lede. 

– Av og til tenker kvinner at denne jobben er tiltenkt noen andre. Mange kvinner tenker også at de ikke er gode nok, mange mangler nok den naturlige selvsikkerheten som tilfaller menn. Det er også en antatthet at menn ansetter menn, samtidig som det er en tanke om at kvinner har for lite strategisk erfaring. Paradokset er jo at uten å jobbe strategisk, får du heller ingen strategisk erfaring. 

Det er noen av grunnene Throndsen nevner for at kvinner ikke har mot nok til å takke ja til lederposisjoner.

Lett å finne kvinnelige ledertalenter

Målet til VG er å ha kjønnsbalanse i alle avdelingene i mediehuset. I ledergruppas vedtak er det også nevnt at det skal rekrutteres motsatt kjønn der det er ubalanse. Samtidig skal det alltid innstilles en kvinne blant topp tre kandidater på utlyste stillinger.

– Jeg tror diskusjonene blir bedre, resultatene blir bedre, prosessene blir bedre og journalistikken blir bedre om vi får en bedre kjønnsbalanse i redaksjonen.

Det er sterke trygge menn som velger kvinner og som våger å satse på kvinner

– Gjennom 20 år i mediebransjen har det vært lett å finne gode kvinnelige ledertalenter. Ved å ha åpne prosesser gjennom hele søket, utvider du basen med talenter. Det er sterke trygge menn som velger kvinner og som våger å satse på kvinner. Toppgruppa til VG består i dag av over 50% kvinner, og i år har VG et rekordår. Det sier seg selv, it’s good for business, avslutter den prisvinnnede medielederen.

Annonser

Les også

 Laveste ledighetstallene blant journalister på flere år.

– Alle bidrar til at det går bra, sier Hegnar. Da må også alle få.

Journalistene tyr litt for lett til kilder som er lett tilgjengelig.