Forsker på bilder av Anders Behring Breivik i mediene

Professor ved NTNU, Anne Gjelsvik, analyserer bildebruken av Anders Behring Breivik på Trondheim Dokumentarfestival. Foto: Andrea Gjestvang

Forsker på bilder av Anders Behring Breivik i mediene

TRONDHEIM (Journalisten): Etter å ha gått gjennom forsideoppslagene om terroristen, kunne Anne Gjelsvik dele bildebruken i fire faser.

Hvordan blir terror gjengitt visuelt i mediene? Og hva gjør disse bildene med vår forståelse av hva terrorisme er, og terrorens årsaker og konsekvenser? Det er utgangspunktet for forskningsprosjektet «Faces of terror» ved institutt for kunst og medievitenskap på NTNU.

Professor ved NTNU, Anne Gjelsvik, leder prosjektet som startet for et år siden. De har fått støtte fra Norsk forskningsråd til å jobbe frem til 2020, og reesultatet skal bli to doktorgradsavhandlinger og en bok. Fredag ledet hun seminaret «Terrorens bilder» på Trondheim Dokumentarfestival.

Det viktigste eksempelet i prosjektet er vårt eget kollektive traume - terrorangrepet på Regjeringskvartalet og på Utøya 22.juli 2011. Hvordan 22.juli har blitt behandlet i mediene, men også i kulturen, da det skjedde og i etterkant. 

Dagbladets forside 24.juli 2011. 


Som et ledd i forskningen, har Gjelsvik sett på forsidene til seks dagsaviser i hovedstaden, og hvordan de har brukt bilder av Anders Behring Breivik. Hun gikk gjennom avisene i to tidsperioder hvor terrorangrepet 22.juli hadde sterkest tilstedeværelse i mediene - fra 23.juli 2011 og åtte uker frem i tid. Og før rettssaken i april 2012 til rettssaken var over, og i august når dommen falt.

Fire faser i bildebruken

– Det skjedde noe interessant i løpet av de to tidsperiodene når det gjelder hvilke bilder av Breivik som ble brukt. Jeg kunne se en tydelig tendens i budskap og form, forteller Gjelsvik.

Hun deler dekningen og bildebruken inn fire ulike faser. I første fase, rett etter hendelsen, serverte forsidene nyheter om terrorangrepet, og bildene som ble brukt var dem Breivik selv hadde tatt og forberedt for media. «Terroristens selvpresentasjon» kaller hun den første fasen. I denne perioden var man nysgjerrig på hvem terroristen var. I neste fase hadde fotografene hatt mulighet til å ta egne bilder av Breivik, og disse bildene ble brukt i forkant av rettsaken. Gjelsvik kaller fasen «medienes representasjon av Anders Behring Breivik». Nå blir terroristen fremstilt som en kriminell, sittende i baksetet på en politibil, på vei inn til fengslingsmøtet.

– Hans indre virkelighet opptok journalister, fotografer og tegnere. I denne fasen er interessen for ansiktet hans stor, som om man tenker at man kan fange og beskrive hvem han er, dersom man bare ser lenge nok på ansiktet.

Anne Gjelsvik, professor ved NTNU

I følge Gjelsvik endret bildebruken seg på en interessant måte underveis i rettsaken. Spørsmålet mediene og alle andre stilte, var om Breivik var mentalt tilregnelig eller ei, fordi det ville avgjøre dommen. 

– Hans indre virkelighet opptok journalister, fotografer og tegnere. I denne fasen er interessen for ansiktet hans stor, som om man tenker at man kan fange og beskrive hvem han er, dersom man bare ser lenge nok på ansiktet, sier hun.

Dette spørsmålet reflekteres i bildene på avisenes forside i denne fasen, som Gjelsvik omtaler som «medienes fortolkning av Breivik». Bildene er eksperimenterende, og avistegningen blir viktig. Gjelsvik viser flere eksempler på forsider hvor terroristens ansikt er brutt ned til grafiske elementer, kollasjer og symboler. 

Aftenpostens forside 14.april 2012 - under rettssaken.

Med domsavsigelsen i august, går bildebruken inn i fjerde fase. Gjelsvik kaller den «forsøkene på å glemme ham». Blant annet har Aftenposten et bilde tatt av Håvard Bjelland på forsiden, som viser Breivik på vei ut av rettsalen, hvor ansiktet hans er skjult. Nå ønsker ikke lenger Norge å se Breiviks ansikt. Andre medier velger å bruke et detaljebilde av terroristens foldede hender på forsiden. 

– Motstridende følelser preget oss. Ønsket om å huske og forsøke å forstå, og ønsket om å glemme. Det var tydelig etter at dommen hadde falt, mener Gjelsvik. 

Dagbladet fikk kritikk for massiv bildedekning

Særlig Dagbladet priorterte Breivik som forsideoppslag. Fra 23. juli til 14. september 2011, hadde 36 av 54 mulige forsider bilde av Breivik. Ved 27 av tilfellene var terroristen hovedoppslag. Til sammenligning hadde VG 17 forsider med bilde av Breivik i samme periode. Den massive dekningen skapte sterke reaksjoner i offentligheten. Dagbladets utstrakte bildebruk ble klaget inn til PFU, både av en privatperson og pårørende. Det spesielle var at klagene gikk på omfanget, og ikke at bildene var problematisk i seg selv. De fikk ikke medhold i PFU. 

Gjelsvik forteller at hun foreløpig ikke har en gjort en like systematisk gjennomgang av oppslagene etter 22.juli der fokuset var på ofre og pårørende. Men hun har et klart inntrykk av at det var mange flere saker hvor gjerningsperonen sto i fokus. Dermed vil fort bildene av ham dukke opp på netthinnen når man tenker tilbake på 22.juli. 

VG og Aftenpostens forsider 25.august 2012 - etter at dommen var falt.


Gjelsvik er bekymret for at det massive personfokuset gikk på bekostning av det politiske aspektet. Men hun mener likevel ikke at det beste er å gjemmme bort Breivik. Vi må ikke glemme at vi har en terrorist som er fra Norge.  

– Det er lett å være kritisk når man vet fasiten i ettertid. Vi vet mer nå, og de fleste som jobber på feltet vil se at man gjorde feil i første fase. Jeg tror det er mer problematisk hvordan vi behandler terrorhandlingen over tid og at man tror man er ferdig med saken nå, sier Gjelsvik. 

Annonser

Les også

 Laveste ledighetstallene blant journalister på flere år.

– Alle bidrar til at det går bra, sier Hegnar. Da må også alle få.

Journalistene tyr litt for lett til kilder som er lett tilgjengelig.