Denne artikkelen er over sju år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Etter omorganiseringen i høst har Schibsted fått kritikk for manglende kjønnsbalanse både i toppledelsen og andre ledergrupper i konsernet. Denne kritikken har blitt styrket gjennom #metoo-debatten i høst og i vinter. VG og Aftenpostens politiske redaktører Hanne Skartveit og Trine Eilertsen har begge refset eget konsern for manglende kjønnsbalanse.
I kjølvannet av kritikken satte konsernsjef Rolv Erik Ryssdal i gang et arbeid for å se på kjønnsbalansen. Temaet var oppe på styremøtet i konsernet sist uke, og torsdag sendte han ut en e-post til alle ansatte.
– Jeg og toppledelsen tar dette veldig alvorlig. Jeg tror genuint på at å forbedre kjønnsbalansen er avgjørende for at Schibsted skal lykkes. I tiden fremover vil derfor det bli en av mine og toppledelsens viktigste prioriteringer, skriver Ryssdal.
Undersøkelsen av kjønnsbalansen har avdekket at den er svakest i operasjonelle lederroller, og at mangelen på gjennomsiktige prosesser er sett som den største hindringen for kvinners karriereutvikling.
– I tillegg er det stilt spørsmål ved toppledelsens forpliktelse på mangfold, og dette er noe jeg tar veldig alvorlig. Jeg føler et personlig ansvar for å levere resultater og lykkes i våre anstrengelser for å forbedre kjønnsbalansen i Schibsted.
Har observert kvinneflukt
I forkant av styremøtet sist uke gikk den kontrollerende eieren Stiftelsen Tinius til det uvanlige skritt å vedta å publisere en uttalelse om at de fremvoer vil følge nøye med på fremdriften med å forbedre likestilling og mangfold:
– Vi forventer at Schibsted setter seg tydelige, målbare mål og gjennomfører åpne prosesser for å sikre likestilling og mangfold på alle nivåer i organisasjonen, heter det i uttalelsen.
Stiftelsens vedtekter sier at den skal sikre at redaksjonene i Schibsted-konsernet er frie og uavhengige, at de tilstreber kvalitet og troverdighet, og at de skal forsvare verdier som trosfrihet, toleranse, menneskerettigheter og demokratiske prinsipper. Schibsted-konsernets styreleder Ole Jacob Sunde har som styremedlem i stiftelsen også stilt seg bak kravet.
Tinius-direktør og styremedlem Kjersti Løken Stavrum knytter kravet opp til vedtektene ved at hun og styret mener likestilling og mangfold er avgjørende for å sikre lønnsomhet for enhver arbeidsgiver.
– Vi oppfatter at likestilling og mangfold er knyttet både til arbeidet med å sikre kvalitet i alle publikasjoner og lønnsomhet, sier Stavrum til Journalisten.
Hun mener det er ledelsen som må konkretisere tall i form av konkrete, målbare mål.
Løken Stavrum har selv gjort karriere i Aftenposten der hun blant annet var redaktør for A-magasinet. I november fortalte Dagens Næringsliv om en rekke kvinner som har forlatt Schibsted og gjort karriere andre steder.
– Jeg har vært i Schibsted i tolv og et halvt år og hatt 12 sjefer. Jeg fikk litt sjokk da jeg talte opp og fant ut at i løpet av denne tiden så hadde jeg bare hatt én kvinnelig sjef, sa Elisabeth Barrie til avisen, og siktet til nettopp Løken Stavrum.
Sistnevnte sier at det Barrie ga uttrykk for, er noe hun selv har observert gjennom flere år.
– Man skal huske på at Schibsted er et stort og moderne konsern med mange attraktive medarbeidere. Mange kompetente kvinner og menn har gått andre steder i løpet av årene som jeg har fulgt Schibsted tett. Men det utspillet og de synspunktene kom ikke som noen overraskelse på meg. Jeg har vært klar over den oppfatningen en stund.
Når omorganiseringen høstet kritikk for skjev kjønnsbalanse og #metoo-debatten raste, så styret en anledning til at stiftelsen kunne engasjere seg fra et eierståsted. Derfor gikk den til det uvanlige skritt å publisere kravet offentlig. Selv beskriver Løken Stavrum det som dulting i konsernet på et velvalgt tidspunkt.
– Man dulter litt borti organisasjonen i troen på at dette er bra.
Den tidligere redaktøren vil være forsiktig med å gi konkrete råd til Schibsted-ledelsen om tiltak de bør gjøre, men trekker frem gjennomsiktighet i ansettelsesprosesser som et viktig grunnprinsipp.
– Da har man hele tiden en god finger på pulsen på hvem som melder seg på.
Annonse
Lederprogram
Ansattrepresentant Finn Våga var tilstede på styremøtet der likestilling var tema, og konserledelsens plan for hvordan den skal forbedres, ble lagt frem.
– Det var et stort tema. Det er ingen tvil om at styret er opptatt av likestilling, og vi som ansatte har gitt uttrykk for at dette arbeidet må prioriteres og gå fortere enn vi kanskje hadde tenkt, sier Våga.
– Hvordan var stemningen på styremøtet?
– Jeg opplever at det er selvransakelser i bøtter og spann. Styret har bedt om at dette arbeidet prioriteres og går så raskt det kan.
Planen beskriver Våga som ambisiøs og storslått.
– Men flere spurte om det er nok og om det er raskt nok.
– Hvordan skal kjønnsbalansen forbedres?
– Det settes ned rekrutteringsprogrammer og det jobbes innenfor HR på mange områder for å se om det er lønnsforskjeller og kjønnsforskjeller og om det er noe i kulturen eller måten vi er organisert på. Det er mange ting jeg håper vi skal komme raskt i gang med, som å få kartlagt alle kvinner som har kunnskap, kraft, ambisjoner og lyst til å bli fremtidige ledere. De kan komme inn i et program og få tett og god oppfølging for å sikre at den lave prosentandelen kan bedres.
Han mener det er vanskelig for styret å tallfeste at det skal være minst 40 prosent kvinner representert alle steder, men han sier at ledelsene må speile de ansatte.
Konserntillitsvalgt Sven Arne Buggeland sier at han tror det ikke er noen uenighet om at kjønnsbalansen og mangfoldet må styrkes for å styrke konsernet.
– Vi syns det er positivt at Tinius-stiftelsen utøver innflytelse og mildt press på konsernledelsen og virksomheten. Vi er på linje der. Det har også vår støtte som ansatte – vi er også opptatt av kjønnsbalanse og mangfold i ledelsen, sier Buggeland.
Aktivt eierskap
Når Tinius-stiftelsens styreleder er den samme som konsernets styreleder, utøver naturligvis eieren aktivt eierskap hele tiden. Men så er spørsmålet om Tinius-stiftelsen, som nå teller tre ansatte, vil fortsette å utøve åpent aktivt eierskap. Det vil ikke direktøren forplikte seg på.
– Styret i stiftelsen ville at den skulle gjøre det i denne saken, sier Løken Stavrum.
– Er dette et signal om en slik eierutøvelse også på andre områder?
– Det skal man ikke nødvendigvis tolke ut fra dette. Men i løpet av året som har gått har vi fått egne lokaler og egne ansatte. Vi kommer til å gjøre oss gjeldende også fremover. Vårt mål er å være en god, faglig og fremoverlent eier som vil Schibsteds beste og som har arbeidet med frie medier nedfelt i vedtektene.
Er det noe de ansatte hilser velkommen, er det mer av det den kontrollerende eieren har gjort i denne saken. Konserntillitsvalgt Sven Arne Buggeland beskriver det som udelt positivt, og ansattrepresentant Finn Våga mener det ikke er noe i veien for at stiftelsen kan utøve en mer aktiv rolle i det offentlige, slik de gjør under Kjersti Løken Starum.
– Jeg ser ingen betenkeligheter med en Tinius-stiftelse som er engasjert, utfordrer og setter ting på dagsorden. Hvis jeg ønsker meg en julegave må det være at Tinius-stiftelsen fortsetter å utvikle det engasjementet de har vist, sier Våga.