Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen vil ikke kompenser mediehus for distribusjon av papiravis når posten fra rundt 2020 skal gå sjeldnere på ukedagene. Foto: Olav Heggø/Fotovisjon/Flickr.com
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen vil ikke kompenser mediehus for distribusjon av papiravis når posten fra rundt 2020 skal gå sjeldnere på ukedagene. Foto: Olav Heggø/Fotovisjon/Flickr.com

Regjeringen vil redusere antallet postdager uten å kompensere avisene

Ønsker også ha omkamp om millionkompensasjon for lørdagsdistribusjonen.

Published   Updated

Onsdag sendte Samferdselsdepartementet et forslag om endringer for omdelingsfrekvens av post på høring. Regjeringen foreslår at postombæringen skal reduseres til annenhver ukedag i hele landet, tidligst fra 2020. Det håper de å spare opp mot én milliard kroner årlig på.

I motsetning til da lørdagsombæringen ble kuttet, vil regjeringen nå ikke kompensere aviser for frafallet av at budene leverer post hver dag. Det begrunner departementet med at stadig færre leser avisen på papir, at det er for komplisert å inngå en avisdistribusjonskontrakt og at en slik kontrakt uansett ville blitt for kostbar.

– Det kan vanskelig forsvares å benytte de innsparte midlene – som kunne gått til andre viktige tiltak i samfunnet – til omdeling av papiraviser til en svært begrenset gruppe av befolkningen, heter det i høringsbrevet.

Departementet mener av samme grunn at det er nødvendig å avvikle eller endre på dagens kompensasjonsordning på rundt 100 millioner kroner årlig for lørdagsdistribusjon av aviser fra rundt 2020.

Regjeringen ber om innspill også på andre alternative modeller i høringsbrevet, og fristen er satt til 6. april.

14 prosent kan bli rammet

Fagsjef næringspolitikk Bjørn Wisted i Mediebedriftenes Landsforening (MBL) sier at Posten står for 13 til 14 prosent av papiravisdistribusjonen på hverdager.

– Derfor vil dette være dramatisk. Det er et ganske stort antall som settes i spill, sier Wisted.

Bjørn Wisted. Foto: MBL
Bjørn Wisted. Foto: MBL

MBL har nedsatt et utvalg som skal se på strategiske utfordringer innenfor distribusjon.

– Utvalget har igangsatt et prosjekt som skal se hvordan bransjen kan håndtere det som skjer. Prosjektet er i en tidlig fase, men skal jobbe raskt.

– Kan det også bli aktuelt å legge inn anbud på lørdagen?

– Vi har ikke konkludert, men ser nå på det med andre øyne enn sist ved at distribusjon nå vurderes mer strategisk, ikke bare som distribusjon. Med det nye forslaget åpner det også for hverdagene.

Dette utvalget drøfter også om bransjen skal gå sammen om å levere anbud på lørdagsdistribusjon.

Wisted sier at det vil bli dyrt å finne en løsning for hverdagene.

– Det er fordi Posten dekker en kostbar geografi. Uten at vi har diskutert det tungt, mener vi at det vil hjelpe bransjen hvis staten i en overgangsperiode kan dekke deler av kostnadene. Men det er blant annet dette utredningen skal se på.

MBL er ikke enig med regjeringens premiss gjengitt ovenfor om at nær 15 prosent av befolkningen som altså mottar papiravis er en svært begrenset gruppe.

– Vi mener at mediepolitikk er demokratipolitikk. Mediebransjen står i en krevende situasjon og mellom 75 og 80 prosent av inntektene kommer fortsatt fra annonser på papir.

– Men er ikke dette også et signal til bransjen om at det må sette ytterligere fart på digitaliseringen?

– Det er gledelig at vi ser vekst i lesingen og abonnenter digitalt, men vi ser også at mange fortsatt har et ønske om å beholde papiravisen. Det handler om å gjøre det digitale tilbudet så attraktivt som mulig, samtidig som papiravisen ivaretas.

Papirinntekter

LLA-topp Rune Hetland. Arkivfoto: Martin Huseby Jensen
LLA-topp Rune Hetland. Arkivfoto: Martin Huseby Jensen

Generalsekretær Rune Hetland i Landslaget for lokalaviser (LLA) mener regjeringens ønske kommer for tidlig. Han sier at avisene må få tid på seg til å fortsette transformasjonen fra papir til digital.

– Avisene er noen av de som er mest avhengig av at posten går hver dag. Hvis de reduserer frekvensen må vi forvente at samfunnet og Stortinget bevilger penger til å finne et alternativ slik som ble gjort for lørdagen, sier Hetland.

Det begrunner han med at de fleste inntektene fortsatt kommer fra annonser i papiravisen, til tross for at leserne i stadig større grad blir digitale abonnenter.

– Det er en realitet, det er ikke slik fordi avisene ikke ønsker å satse digitalt. Det gjør de alt de makter.

Hetland mener regjeringen spenner bein på seg selv ettersom de på den ene siden ifølge grunnloven har et ansvar for å sikre mediemangfold, og altså på den andre siden foreslår å redusere postombæringen.

– Vi sier ikke at det må være Posten som står for distribusjonen. Det er akseptabelt med fullverdige alternativer. Men vi så hva som skjedde med lørdagen. Den overgangen påførte avisene et tap som aldri blir erstattet.

De fleste av LLAs medlemmer kommer ut noen få ganger i uken. Samtidig vil trolig postombæring skje på ulike dager i ulike områder, altså slik at postbudene går ulike områder annenhver dag.

Dermed blir LLA-aviser eksempler på nettopp det at distribusjon av avisene gjennom post kan bli komplisert om postombæring reduseres til for eksempel annenhver dag.

– Det vil ikke gå å komme ut med avis mandag i en bygd og tirsdag i en annen innenfor samme dekningsområde.

– Vi ser at regulatoriske endringer fører til digitalisering i andre sektorer. Må ikke avisene få opp farten på digitaliseringen også når postombæringen nå ligger an til å bli redusert?

– Lokalavisene satser digitalt, men kundene må være med på dette. Du kan ikke løpe fra kundene. De fleste inntektene kommer på papiret. Dette vil være et nytt skremmeskudd for å satse enda mer digitalt. Men en gjør allerede det - og lykkes i lesermarkedet.

Hetland mener spørsmålet om postombæring også dreier seg om hva slags land Norge skal være.

– Da postbudene gikk til fots var det ikke et spørsmål om det var lønnsomt eller ikke. Det var et spørsmål om å binde landet sammen. Nå lager man et system som passer i tettbygde strøk, så ser vi at landsbygdene blir taperen. Dermed blir dette enda et moment i sentraliseringsspiralen. Dette rammer først og fremst distriktene.

Amedia godt digitalt posisjonert

I Amedia er ikke bekymringen like stor. Kommunikasjonsdirektør Stig Finslo sier at lokalaviskonseret vil regne på hvordan ulike modeller kan slå ut for deres mediehus før de konkluderer på hva de mener. Han sier at rundt 60.000 abonnenter, rundt 17 prosent, i dag får levert avisen med Posten, hvorav halvparten er dagsaviser og den andre halvparten er fådagersaviser.

Amedia har ikke minst gjennom aID jobbet med å konvertere sine lesere til digital i flere år. Og Finslo sier at situasjonen kan være ennå bedre, sett fra et digitalt ståsted, når reduksjon i postfrekvensen iverksettes.

Stig Finslo. Foto: Martin Huseby Jensen
Stig Finslo. Foto: Martin Huseby Jensen

– Vi har jobbet med dette lenge og har gode digitale løsninger og tilbud til våre abonnenter. Stadig flere foretrekker heldigitalt abonnement. Det er en trend som påvirker dette bildet. Når vi fremskriver trendene vil situasjonen i 2020 eller 2021 kunne være annerledes, og utslaget annerledes allerede om to år. Så hvis 17 prosent av våre abonnenter rammes av dette i dag, kan det være at vi snakker om 10 prosent når vi finjusterer frekvens og utgivelsesdag om noen år. Og så kommer trenden for digitaliseringen i tillegg.

Også han peker på at staten har et ansvar for ytringsfrihetens infrastruktur, men han vil verken slå fast at staten må kompensere eller i så fall tallfeste en slik kompensasjon nå.

– Jeg vil først ha et faktagrunnlag for hvordan det slår ut. Derfor vil jeg ikke gå ut med noen bastante synspunkter eller krav før vi får en nærmere forståelse for konsekvensene av de ulike modellene i høringsnotatet.