Sjefredaktør Espen Egil Hansen i Aftenposten sier det er krevende å konkurrere mot NRKs gratistilbud når han opplever at deres tilbud ligner Aftenpostens. Arkivfoto: Birgit Dannenberg
Sjefredaktør Espen Egil Hansen i Aftenposten sier det er krevende å konkurrere mot NRKs gratistilbud når han opplever at deres tilbud ligner Aftenpostens. Arkivfoto: Birgit Dannenberg

Aftenposten og BT mener NRK er skyld i at folk ikke er interessert i å kjøpe abonnement

Halvparten av forbrukere som ikke har abonnement vil ikke kjøpe tjenesten fordi de får nyhetene gratis.

Published Updated

Torsdag presenterte Mediebedriftenes Landsforening (MBL) resultatene av en undersøkelse om betalingsvilje i befolkningen. Her kommer det blant annet fram at av de spurte som ikke abonnerer på en papir- eller nettavis vil halvparten ikke betale for et abonnement fordi de får nok nyheter gratis på nett.

LES OGSÅ: Gratis nyheter gjør at brukerne ikke vil kjøpe abonnement

Sjefredaktør Espen Egil Hansen i Aftenposten har de siste årene opplevd sterk vekst i antall heldigitale solgte abonnement. Like før jul passerte mediehuset 100.000 heldigitale abonnenter. Han er på ingen måte overrasket over tilbakemeldingen fra forbrukerne, og peker i retning av NRK som en forklaring til denne holdningen. 

– Det er spesielt krevende for Aftenposten at vi har en lisensfinansiert kringkaster som velger å legge seg tett opp til oss i innhold og form på tekstbaserte nyheter. Disse publiseres på digitale flater og er gratis, sier Hansen. 

Han mener NRK står i en særskilt posisjon siden allmennkringkasteren er lisensfinansiert med rammer han karakteriserer som astronomiske. 

Tett opp mot BT

Hans kollega sjefredaktør Øyulf Hjertenes i Bergens Tidende (BT) peker også i retning av NRK. Han opplever at tilbudet til NRK i dag er likere enn det tidligere har vært. 

Øyulf Hjertenes i BT <br>Foto: Roar Christiansen, Bergens Tidende
Øyulf Hjertenes i BT 
Foto: Roar Christiansen, Bergens Tidende

– De tar opp i seg våre formater. Jeg konstaterer at deres kommentatorer som Magnus Takvam har begynt å skrive kommentarer på nett, slik våre kommentatorer gjør. Det er et problem for oss. For vi mener vi har et godt tilbud til leserne, men om du som forbruker får et tilbud som kanskje ikke er like godt men gratis, så er det tilstrekkelig for mange, sier Hjertenes. 

Hansen i Aftenposten mener NRK har to veier å gå; det ene er ikke å legge seg så tett opp til Aftenposten som redaktøren opplever de er på nett. Dette er et valg han mener kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen gjør. Den andre veien er at de som setter NRKs rammevilkår gjør som i Danmark og tar en diskusjon om NRK kanskje har for store ressurser. 

Å begynne med innlogging på NRK.no mener han ikke er veien å gå. Innlogging, sier han, skal ha en funksjon og ikke være et hinder. 

Jeg er ikke ute etter å lage fartsdumper for NRK

– Jeg er ikke ute etter å lage fartsdumper for NRK. Det er ikke mitt poeng. Men det er svært krevende å ha et NRK som legger seg så tett opp mot oss som må ta betalt. 

Hjertenes mener det også er sammensatt. Det er andre medier som spiller inn utover NRK. 

Må være tydeligere

Ellen Limstrand i VG+ forteller at opplevelsen om at man får nok gratis er viktig i arbeidet med å skille seg ut digitalt. I redaksjonen arbeider de med å lage saker som forbrukerne føler de ikke får andre steder. For eksempel i løpende nyhetssaker handler det om å finne andre tilnærminger og gi mer bakgrunn. Saker forbrukerne føler de ikke får lest andre steder. 

Ellen Limstrand i VG+. Foto: Marte Vike Arnesen
Ellen Limstrand i VG+. Foto: Marte Vike Arnesen

– Det er veldig vanskelig å få folk til å skjønne hva pluss-tjenesten er sett opp mot de andre nyhetene. Vi må jobbe for å gjøre dette tydeligere. For eksempel at du kan lese en hel story i pluss, mens det på nett er mer fragmentert. 

Og noen ganger er det slik at det også blant tilbudet som ligger gratis, befinner seg saker som er langlesere og gir hele historien. 

– Vi diskuterer internt hele tiden hva som skal plusses og hva som skal gå åpent. Jeg tror ikke det finnes noe klart svar på dette nå. Det må diskuteres løpende. Vi trenger også trafikken på nettsiden.

Høyt lokalt engasjement

I Ålesund forteller ansvarlig redaktør Hanna Relling Berg i Sunnmørsposten at det både er stor interesse og betalingsvilje for de gode, unike og lokale sakene. Om spørsmålet kretser rundt nyheter generelt, er det lett å tenke at det er tilgjengelig andre plasser. 

Det er inspirerende at det er
behov for den gode journalistikken

– Vi har fortsatt en del nyheter som ligger åpent tilgjengelig for alle, men de gode lokale sakene som er pluss-saker, de er det betalingsvilje for. Det er inspirerende at det er behov for den gode journalistikken, sier hun. 

Blant de spurte i undersøkelsen til MBL kommer det fram at tre av fire abonnerer på lokal- og regionaviser fordi det gir mulighet til å følge med på det som skjer i nærområdet.

I Sunnmørsposten forteller redaktøren at de er opptatt av at de skal lage journalistikk som lokalsamfunnet og leserne har behov for. 

Hanna Relling Berg. Foto: Glenn Slydal Johansen
Hanna Relling Berg. Foto: Glenn Slydal Johansen

– Vesentlighetskriteriet er like viktig som tidligere, samtidig er vi er enda mer opptatt av å formidle viktig innhold på en engasjerende måte. Det handler om å legge vekt på fortellerteknikk og å visualisere innholdet. Blant annet gjennom å ta i bruk alle virkemidler som formidler journalistikken på en engasjerende måte. 

Ikke nok for pengene

Tilbake blant de som ikke abonnerer på en papir- eller nettavis sier 35 prosent at de ikke abonnerer fordi tilbudet ikke gir nok verdi for pengene. 

– Da er det mulig å spørre seg om hvordan de vet dette dersom de ikke har et abonnement, sier Espen Egil Hansen og legger til: – Men vi må forholde oss til dette, jeg tror nok at mange tenker slik. At de får nok. 

Øyulf Hjertenes i Bergens Tidende sier at dette er en viktig tilbakemelding. 

Det er en tragedie
hver gang det skjer

– Ofte tror jeg vi i mediene forveksler journalistisk kvalitet ut fra faget vårt, med nytteverdi for leserne. I den tradisjonelle verden var formatet 3.200 tegn og et bilde. Leserne i dag vil holde seg oppdatert gjennom det korte, og skal de bruke tid på journalistikken vår må det være bra. 

Dette er den store jobben mediebransjen står overfor, sier han. Det handler om å utvikle journalistikken og formatene. Og å finne en god måte å bruke dataene på. 

– Og så må vi ha ambisiøse journalister som ønsker å utvikle seg og å utvikle formatet, og ikke bli sittende i melankolien. Det er vanskelig og krevende. Særlig når vi har et utsøkt håndverk som ikke får oppmerksomhet. Det er en tragedie hver gang det skjer.