Slik ser NTB-sjefen for seg framtiden

Publisher Mads Yngve Storvik i NTB. Foto: Glenn Slydal Johansen

Slik ser NTB-sjefen for seg framtiden

Mads Yngve Storvik ønsker at NTB skal overta deskfunksjoner for kundene.

Å komme inn i en større del av verdikjeden til norske mediehus og økt fokus på teknologi, er noe av det Storvik, som tok over som NTB-sjef i august i fjor, ser for seg for framtiden. Mange av tankene er fortsatt på prøvestadiet, men Storvik sier at de har planer om pilotprosjekter i løpet av første halvår.

– Vi har jo folk på jobb om natta i Sydney. Hvis det da skjer en hendelse et eller annet sted i Norge, er det ikke sikkert det lokale mediehuset har nattevakt. Da kan de ha overlatt til NTB at vi går inn og publiserer saker, sier Storvik.

Han sier at det for eksempel kan dreie seg om en brann i Trondheim som Sydney-kontoret raskt fanger opp. Gitt utslag på bestemte kriterier fra kunden, kan NTB gå inn og publisere utelukkende for dette mediehuset.

– Vårt Sydney-kontor kan skrive første saken om hendelsen. Hvis vi da er inne på deres systemer, kan vi publisere.

– Så den ene dagen kan dere skrive for Adresseavisen, og den neste dagen kan det være Altaposten?

– Det er riktig. Men vi er helt i startfasen.

– Er det dere som ønsker å ta den posisjon eller er det noe kunder etterspør?

– Det er begge deler. Hvis du ikke hadde forutsatt at du hadde bilen på forhånd, så ville folk på spørsmål om hva de ønsker seg svare at de vil ha raskere hester. Sånn er det. For oss er det en kombinasjon av behov vi opplever å få etterspørsel på og ting vi ønsker å teste ut.

20 prosent robot

NTB-sjefen sier at hans vel 170 kunder av 220 redaksjonelle publikasjoner i Norge i økende grad er opptatt av sin egenart, og mindre og mindre av det fellesstoffet som NTB tradisjonelt har levert.

– Det utfordrer oss. Vi har hatt en forretningsmodell som har vært one size fits all. Vi gjør én ting én gang som så kan brukes av mange. Dermed får du en lav stykkpris. Det utfordres nå, også fordi vi har mange nisjepublikasjoner som abonnerer på oss, og som ønsker flere ting tilpasset de.

Derfor blir også teknologi viktigere for NTB. Fotballroboten er velkjent og i fjor ble den samme teknologien tatt i bruk i stortingsvalget. Dette ser NTB for seg å bygge videre på ved å kombinere artikler skrevet av menneskelige journalister og roboter.

– Om vi lager en sak om priser på skolefritidsordningen i Norge er det for Altaposten irrelevent å ta med hvordan SFO-prisene har utviklet seg i Oslo. Vi må dit at vi tilpasser innholdet til de lokale markedene i større grad. I dag produserer vi rundt 250 saker i døgnet. Om fem år kommer vi til å publisere 1.000 saker i døgnet. Det betyr ikke at hver journalist skriver flere saker, men at den automatiseringen vi har jobbet med kan tilpasses. For saken om SFO-prisene betyr det at vi kan lage 15 versjoner der en journalist står for 80 prosent av saken og så er det 20 prosent som tilpasses de lokale markedene.

– NTB trenger flere teknologer?

– Ja. Utviklingsavdelingen i NTB kommer til å vokse i årene fremover.

Storvik ser også for seg at NTB kan ta jobben med å utvikle teknologiske fellesløsninger for fellesskapet, og kundene, som også fins på eiersiden som de største medieselskapene i Norge.

– Vi har vært en innholdsleverandør i 150 år. Det skal vi fortsette å være, men med mye mer skreddersøm. Vi må også bevege oss mer inn i å utføre tjenester til våre kunder som gjør at de kan frigjøre ressurser til å produsere mer journalistikk.

På dette området ser sjefredaktøren for seg at NTB kan levere sports- og utenrikssider som er forhåndsdefinert av kunden. Og, som TT gjør i Sverige, til og med endre på forsiden på kvelden dersom det er hendelser som ut fra gitte kriterier fra kunden tilsier det.

Slik mener han også at NTB hjelper kunden i å fokusere på sin egenart: Mediehusene kan konsentrere seg om å dekke lokalpolitikken og snakke med folk på gata.

– Den rollen kommer vi aldri til å ta.

Kunderedaktør

Nyhetsbyrået har også blitt mer opptatt av hvordan sakene de produserer leses hos kundene. Derfor har de fått til avtaler med noen kunder som gjør at de kan følge nett-trafikken på NTB-sakene direkte.

– Det er nok et område som blir enda viktigere fremover. Det betyr ikke at vi skal hoppe på sakene som er klikkmagneter, men vi må være opptatt av hvilke saker vi velger og hvordan vi løser de sakene vi velger.

Storvik understreker flere ganger at mange av de tankene er på et tidlig stadium, og ikke satt ut i live ennå.

– Dette er veldig prematurt. Men det peker på en utvikling, og en strategisk retning. Vi vet jo ikke om vi får dette til å fungere. Men det peker ut en retning som vi syns er interessant å gå i.

Og organisasjonen er allerede i ferd med å innrettes etter tankene. I fjor ble de tre forretningsområdene Nyheter, Visuell kommunikasjon og Oppdrag og tjenester definert. Nyhetsredaksjonen blir samlet i én avdeling og lokalavtalen med redaksjonsklubben forhandles nå.

Les også: Redaksjonsklubben i NTB møter motvillig ledelsen til forhandling om lokalavtalen

Det er også opprettet en ny stilling med tittelen redaktør for kunder og utvikling, som Storvik sier skal ta pulsen på kundene.

– Ikke for å fra dag til dag få svar på hva vi skal dekke i dag, men hvordan vi skal tilfredsstille kundens behov over tid. Eller om det er en tjeneste vi kan løse.

Storvik sier det viktigste NTB må gjøre, er å bli mer relevant for den enkelte målgruppe, som igjen gjør at kunder fortsatt er interessert i å betale for NTB.

– Det er en balansekunst. I NTB har vi et samfunnsoppdrag med å belyse de viktigste sakene i kongeriket og utaskjærs. Men det er ikke noe vits å produsere ti saker som ikke blir brukt bare fordi man skal ivareta samfunnsoppdraget.

Storvik sier at det pågår en struktur- og kulturendring i NTB som handler om at det fra å ha lange prosjekter over lang tid skal bli mer rom for å eksperimentere.

– Vi må få ned tiden for å finne ut om et prosjekt kan fungere i et marked eller ikke. Da må du teste ti ting for å få napp.

Annonser

Stikkord:

Les også

Premien er at vinnerbildet kommer på forsiden av kommunens nettsider - uten byline og honorar.

Journalistene mener det ville vært mer fornuftig å produsere innholdet som skal tiltrekke nye abonnenter. 

Språkkviss:

Språkkvissen følger med glede medaljefangsten i vinter-OL.