22.julikommisjonen og  leder Alexandra Bech Gjørv legger fram sin rapport. Foto: Kathrine Geard
22.julikommisjonen og leder Alexandra Bech Gjørv legger fram sin rapport. Foto: Kathrine Geard

Mediene ringte mange på Utøya

Kommisjonen har spurt overlevende hvordan journalistene oppførte seg.

 

Mot slutten  av 22. juli-kommisjonens rapport, kartlegges hvordan AUF-erne på Utøya brukte sosiale medier under terrorangrepet og hvordan de opplevde pågang fra mediene. Hele 45 av de 185 som har besvart kommisjonens spørreundersøkelse, forteller at “de ble kontaktet av personer fra mediene på telefon/SMS mens skytingen pågår”.

 

Søkte og delte

37 av de overlevende som har besvart undersøkelsen, var selv aktive på sosiale medier mens skytingen pågikk. Der søkte de etter informasjon om andre på øya og delte informasjon om sin egen situasjon.

Det første døgnet etter angrepet brukte 112 av 185 sosiale medier for å få informasjon om andre som var på øya, mens 144 opplyser at de delte informasjon om seg selv.

Respektfullt

Hele 105 av svarerne var i kontakt med massemediene i perioden 22. til 24. juli og 120 ble omtalt i massemediene gjennopm intervju, på bilder eller på annen måte.

162 overlevende har svar på spørsmål om hvordan de ble framstilt i mediene. Et stort flertall opplevde framstillingen som respektfull og sier ifølge rapporten at de er komfortable med hvordan mediene omtalte dem.

På en skala fra 1 til 5 der 1 betyr “Ikke i det hele tatt” og 5 “I svært stor grad”, fordeler granskingskommisjonen svarene slik, tallet er gjennomsnitt.

• Ble framstillingen av deg gjort på en respektfull måte: 4,15.

• Var framstillingen av deg en påkjenning: 2,29

• Er du komfortabel med hvordan du ble framstilt i media: 3,93.

Fritekstfeltene gir ifølge rapporten et litt mindre rosenrødt bilde. Der framgår det at mange overlevende opplevde det som tungt å se gjerningsmannen på avisforsider dag etter dag. De synes mediene har gitt Anders Behring Breivik for mye oppmerksomhet. De mange lekkasjene til mediene blir også omtalt som en belastning.

Svarene ble avgitt i februar i år. Det var 564 personer på Utøya da Breivik kom dit. 69 av dem ble drept.

Mediene i forkant

Det framgår ellers av rapporten at sentrale myndighetsorganer i timene etter det første angrepet hadde langt dårligere informasjon enn den mediene kunne formidle:

“Referatene fra de to møtene i Regjeringens kriseråd kvelden 22/7 viser for eksempel at PODs (Politidirektoratet, red.anm.) opplysninger om tapstallene ga et mindre korrekt bilde av situasjonen enn det som på samme tid framkom gjennom mediene. Under det første møtet, som begynte kl. 18.30, opplyste fungerende politidirektør Refvik at to personer var bekreftet omkommet i regjeringskvartalet. På dette tidspunktet hadde mediene for lengst meldt om minst sju omkomne, og dette tallet ble bekreftet av en talsmann for OPD på en pressekonferanse i Politihuset en drøy time senere. Under det andre møtet i regjeringens kriseråd, som begynte kl. 22.30, ble det innledningsvis bekreftet at minst ti personer var drept og sju skadd etter skytingen på Utøya. Denne opplysningen ble gitt mer enn to timer etter at NRK og andre nyhetsmedier hadde gjengitt utsagn fra øyenvitner som hadde sett 25–30 drepte på strendene på Utøya. Først mot slutten av møtet skal fungerende politidirektør ha gjengitt uverifiserte opplysninger om at 50–60 personer kunne ha blitt drept. På RKR-møtet lørdag kveld framla PODs representant flere opplysninger om politiaksjonen på Utøya som, hvis møtereferatet gjengir ham korrekt, inneholdt flere unøyaktigheter.”