Journalister fra bla Aftenposten og regionaviser i pressesenter 227 på Oslo Tinghus. Foto: Kathrine Geard
Journalister fra bla Aftenposten og regionaviser i pressesenter 227 på Oslo Tinghus. Foto: Kathrine Geard

22. juli-journalister: – Ikke mer åpenhet

Situasjonen er blitt verre, ikke bedre etter 22. juli mener flere.

64 prosent av norske journalister som har dekket 22. juli-terroren i større eller mindre grad mener det ikke er blitt noen endring når det gjelder åpenhet og demokrati etter 22. juli. Det viser en spørreundersøkelse som Norsk Journalistlag har gjennomført.

Heller verre enn bedre

26 prosent av de som har svart sier at situasjonen er til det verre. Til sammenligning mener 10 prosent at det har blitt mer åpenhet og demokrati.

På spørsmål om ytringsfrihetens rammer er endret etter 22. juli sier to tredjedeler av dem som svarte at den er uendret. 23 prosent mener rammene er blitt verre mens 11 prosent mener de er blitt bedre.

Undersøkelsen viser at de som dekket terroren 22. og 23. juli i fjor mener situasjonen er verre enn gjennomsnittet. Av de 51 som sier de i hovedsak har jobbet med terroren siden juli mener drøyt en tredjedel av det har blitt mindre åpenhet og demokrati. 56 prosent mener det er ingen endring, og knapt én av de mener situasjonen har blitt bedre.

Jo mer du har jobbet med 22. juli-saken, jo mindre åpenhet og demokrati, mener altså de spurte.

Også på spørsmål om ytringsfrihetens rammer er det en liten overvekt som mener det er blitt verre blant de 51 som sier de i hovedsak har dekket terroren. Her svarer fem prosentpoeng flere enn gjennomsnittet at situasjonen er verre.

Totalt har drøyt 450 journalister svart på undersøkelsen om pressens situasjon et halvt år etter terrorangrepene. Undersøkelsen ble gjennomført før rettssaken startet 16. april. Flertallet av dem som svarte – knapt 380 journalister – sier de har «deltatt i» dekningen etter 22. juli.

Tilgjengelighet

Det er rådgiver Trond Idås fra NJ som står bak undersøkelsen. Han sier funnene viser at de som etterspør svar ikke får dette.

Andre journalister har nok ikke merket det på samme måte. Det er en dobbelthet i dette ved at de som ikke stiller kritiske spørsmål ikke merker dette, sier Idås, og legger til at det er få som sier at det er blitt bedre enn 22. juli.

Idås legger fram funnene på et seminar i regi av Fritt Ord senere torsdag i forbindelse med markeringen av pressefrihetens dag. Han sier journalistene ikke har opplevd å møte den åpenheten rundt terroren som Stoltenberg talte om kort tid etter angrepene.

– Jeg tenker særlig på politiet. Tjenestefolk har gjort mye for å redde liv, men problemet er de rammene de har jobbet innenfor, og systemsvikten. Det ville vært enklere også for dem om politiet hadde vært åpnere og mer tilgjengelig, som å stille på debattmøter.

– Men kan det være at grensene for åpenhet er flyttet i denne saken?

– Systemet er satt under et enormt press. Alt er satt på prøve. Men det mediene har krevd er innsyn i tråd med mediepolitikken, som at pressen skal skape samfunnsdebatt. Mediene er til og med subsidiert av staten for å oppfylle oppgaven, og staten har et særlig ansvar med paragraf 100 i grunnloven. Derfor er det offisiell politikk, sier Idås.

Lovbestemmelsen sier blant annet at staten har ansvar for å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.

– Alvorlig

Idås mener den grunnleggende konflikten etter 22. juli har dreid seg om hensynet til enkeltpersoner.

– Men vi må kunne forvente at politidirektører eller andre ikke skal beskyttes på samme måte.

– Men er det ikke greit å ta hensyn til personer?

Det er en stor utfordring hvor grensene går for hva som er greit. Det er de beste journalistene som har jobbet med 22. juli, og det er grunn til å ta det alvorlig når de opplever det sånn.

Pressefrihetserklæring

Undersøkelsen presenteres nærmere på et seminar i regi av Fritt Ord i forbindelse med pressefrihetens dag torsdag. Dagen er opprettet av FN for å fremheve viktigheten av pressefrihet, samt for å minne myndighetene om deres ansvar for å respektere ytringsfriheten.

Valget av dato skriver seg til Windhoek-erklæringen i 1991. Den setter opp noen prinsipper for pressefrihet og er underskrevet av en rekke afrikanske journalister.