Ubegripelig av NRK

NRK-redaktørenes håndtering av sniklyttingen på Rettsmedisinsk kommisjon svekker NRKs tillit og er en lærepenge for flere redaksjoner.

Det later til å være stor enighet om hendelsesforløpet: Reporter Annemarte Moland i NRK Nyheter ringte kommisjonens leder Tarjei Rygnestad 20. desember i fjor. Det skjedde ifølge Rygnestad klokka 11.08, åtte minutter etter starten av møtet som skulle evaluere Torgeir Huseby og Synne Sørheims rapport om Breiviks mentale helbred.

Rygnestad tok imot samtalen, tilsynelatende uten å ville det. Dermed kunne reporteren lytte til hva som ble sagt på møtet. Lyttingen stanset etter drøyt 53 minutter. Programdirektør Per Arne Kalbakk sier til Journalisten at medarbeideren hadde hørt nok.

NRK-reporteren informerte ikke Rygnestad om at hun hadde lyttet under forhandlingene. Han fikk dermed heller ikke anledning til å kommentere situasjonen ordene falt i. I februar hevdet kommisjonens leder at møtet var utsatt for ulovlig avlytting/opptak. Først da han vitnet i rettssal 250 i går, fortalte Rygnestad hva politiets etterforskning har avdekket etter hans anmeldelse.

Nyhetsredaktør Stein Bjøntegård forteller til Journalisten at han hele veien har kjent til hvordan reporteren fikk innblikk i kommisjonens drøftinger:

– Jeg visste hva som var skjedd og tok beslutningene om hva vi skulle gjøre med informasjonen.

Kalbakk sier i dag til Aftenposten at han først ble kjent med lyttingen i februar. Både han og nyhetsredaktøren aksepterer kritikken for at NRK ikke informerte Rygnestad om at telefonen hans hadde stått på.

– Vi ringte Rygnestad og konfronterte ham med hva vi visste, sier Bjøntegård. – Vi tenkte han ville bekrefte uenigheten, ikke benekte den. Vi syntes det var viktig informasjon som måtte gjøres kjent.

Begge NRK-lederne mener dagens rettmøte har bekreftet at det hersket stor uenighet i kommisjonen.

. I går antydet Rygnestad at den tilsynelatende uenigheten var resultat av et slags rollespill.

Da kommisjonslederen i februar angrep NRK for tvilsomme metoder, svarte programdirektør Kalbakk NRK slik:

«Avsløringene er basert på normalt, journalistisk kildearbeid, som gjorde at vi fikk tilgang til informasjon om hva som ble sagt i kommisjonens møte.»

Det framstår nå som temmelig usant. Kalbakk og nyhetsredaktør Stein Bjøntegård beklaget derfor i går at de ikke hadde informert Rygnestad om hvordan NRK fikk informasjonen om hva som ble sagt. (Kalbakk legger til at man også hadde informasjon fra villige, anonyme kilder.)

- Det ville klart vært lurere å informere Rygnestad om at vi hadde overhørt kommisjonsmøtet, sier Bjøntegård i dag. Han tar på seg hele ansvaret for feilvurderingen.

Den lemfeldige omgangen med sannheten er egnet til å undergrave publikums tillit til NRK. Samtidig var det et lite overgrep mot Rygnestad og de øvrige kommisjonsmedlemmene.

Jeg er enig med Presseforbundets generalsekretær Per Edgar Kokkvold når han sier de fleste journalister ville lyttet som Moland gjorde, og at det må aksepteres. Mediene har ingen mening om de ikke drives av ønsket om å avdekke det andre vil holde skjult, så lenge det ikke dreier seg om rent private forhold eller annet som ligger utenfor ønsket om åpenhet i et demokratisk samfunn.

Men Kokkvold sa også uten å nøle at hvis medier bruker fordekte metoder, noe som kan være akseptabelt i noen tilfeller, plikter de etterpå å fortelle dem som angripes eller omtales hvordan informasjonen er anskaffet. Det kan trolig også finnes unntak fra denne regelen, men ingen har påberopt seg dem her.

Mysteriet er hvorfor man tviholdt på hemmeligheten. Det kan ha skjedd for å skjerme journalisten, en mellomleder som godkjente framgangsmåten eller NRK selv mot kritikk. Svaret avhenger av hvem som visste hva. Det får vi kanskje vite hvis Moland blir stevnet som vitne.