Redaktør Borgar Jønvik i Lokalavisa Verran-Namdalseid kan glede seg over at avisa blir godt mottatt i lokalsamfunnet. Foto:Kathrine Geard
Redaktør Borgar Jønvik i Lokalavisa Verran-Namdalseid kan glede seg over at avisa blir godt mottatt i lokalsamfunnet. Foto:Kathrine Geard

Lykkes i Polarisland

I en rik trøndersk avisflora lager Borgar Jønvik lille og framgansrike Lokalavisa Verran-Namdalseid.

Publisert Sist oppdatert
I de fleste fylkene trekker man mot sentrum. Ikke så i Nord-Trøndelag. De har ikke noe sentrum å trekke mot. En halvtimes kjøretur nordvest for Steinkjer, i det lille tettstedet Malm, sitter Borgar Jønvik og venter. Beskjeden er klar, vi trenger ikke GPS for å finne ham.
– Bare kjør rett fram på fylkesvei 720, så ser du et rødt, treetasjes hus med navnet vårt på. Bremser du ikke, så kjører du rett inn i det. Svinger du svakt høyre og passerer Prix, ja da har du kjørt forbi oss!
Tre nivåer
“Oss” er Lokalavisa Verran-Namdalseid, som Jønvik har vært redaktør for – og eneste redaksjonelt ansatte i – siden oppstarten rett før jul i 2008. Og lokalavisa, med et opplag på litt over 2.100, kan også illustrere avissituasjonen for de to trøndelagsfylkene.
Helt på toppen sitter Adresseavisen og strekker ut sine lange tentakler som favner begge fylkene, med et solid eierskap i og grep om en rekke lokalaviser.
– Tidligere hadde Adressa området fra Saltfjellet til Ålesund. Men lokalavisene har jevnt over tid bygget seg opp, og vår strategi som konsern er i dag å gi et så komplett tilbud som mulig.  Lokalavisene tar det lokale, mens Adressa dekker regionen, forklarer Adresseavisens sjefredaktør Arne Blix.
På nivået under: Fylkesavisa Trønder-Avisa, med ambisjoner utover det rent lokale i Nord-Trøndelag. Og derunder igjen, en rik flora av små lokalaviser. De siste årene har T-A ekspandert kraftig i dette markedet, med Lokalavisa Verran-Namdalseid som en av avisene i porteføljen.
– Vi skal være en fylkesavis, med fokus på det som har interesse for folk i hele fylket. Det gir plass til noen under oss. Lokalavisene har noe ingen andre kan gi deg. De er det moderne “brevet fra heimat”, fastslår Trønder-Avisas sjefredaktør Arve Løberg.
– Trønder-Avisa er en god eier. Vi får mye frihet, sammenfatter Borgar Jønvik. Lokalavisa Verran-Namdalseids redaktør tyvstartet selv sin journalistiske karriere i Trønder-Avisa da han var 17 år, som romfartsskribent. Noe som resulterte i en tur til USA for å bivåne oppskytingen av Apollo 17 i desember 1972.
Ekspert på alt
Nå er det heller et sauelam på rømmen i Sprova eller en vedfabrikk på Tjuin som gjelder. Og når vi kommer på besøk står han på farten til firmaet RO Solutions, som har utviklet en teknologi for avsalting av havvann, til bruk i oljeindustrien. Fra sin plass i Malm kan de fjernstyre vannpumpene og overvåke produksjonsprosessen på oljefeltene utenfor Brasil. Om de får kontrakten de håper på.
– Jeg kan litt om teknologi, men i Lokalavisa må du være ekspert. På alt. Fra vannrensing til fjøsstell, sier Jønvik. Som foruten å være redaktør også er journalist, telefonvakt og deskansvarlig. Han har jo ingen andre ansatte å lene seg på, kun noen “glade amatører” som frilanser for tilsvarende ett årsverk og bidrar med stoff fra ulike kanter av de to kommunene Verran og Namdalseid.
– Vårt dekningsområde strekker seg over 13 mil. Da er det godt å ha folk som kan trå til der jeg ikke kan. For det er ikke skrivinga som tar tid. Det er det å være til stede der store og små ting skjer, og det er superviktig for en liten lokalavis!
Mange timer, høy puls
Å ha eneansvar for en 24-siders ukentlig avis betyr mye jobbing. I de to siste utgavene før Journalisten stikker innom har Jønvik fylt rundt halvparten av plassen med egne saker.
– Vi kommer ut onsdag, så fra søndag kveld til deadline tirsdag ettermiddag går det i ett. Spesielt det siste døgnet er hardt, og natt til tirsdag blir det lite søvn. Ofte må jeg nøye meg med en time eller to i kontorstolen, forteller Jønvik.
Men før vi får mulighet til å synes synd på ham, slenger han på med ett “men jeg klager ikke”. En setning han gjentar flere ganger i løpet av de timene vi er sammen med ham.
– Det er jo selvvalgt. Jeg gjør dette av egeninteresse, fordi det er kjempegøy. Men snart bør vi nok legge gründerfasen bak oss og komme inn i en mer normal driftsfase. Jeg er tross alt 57 år, og kan ikke holde på sånn som nå i all evighet. Ofte føler jeg at det jeg driver med er et langdistanseløp i hundremeterstempo. Det gir høy puls.
Klager fra Prix
Fra kontoret kan Jønvik se ut på matbutikken Prix, på den andre siden av fylkesveien. På onsdager, like etter at avisa er kommet ut, får han ikke sjelden besøk derfra.
– En gjeng eldre bruker Prix som møtested, og når Lokalavisa kommer ut blir den gjerne diskusjonstema. Og er det noe i avisa de ikke er fornøyd med, så sender de en representant – som oftest den samme – ned hit for å klage. Jeg får i hvert fall kjapp tilbakemelding, ler redaktøren.
Tida sto stille
Som nærmeste nabo skrått bak Lokalavisa, i retning Beitstadfjorden, ligger Fosdalen Industrier. Den gule murbygningen er gammel og sliten, og den store klokka på veggen mangler mange visere og har for lengst stoppet på fem over halv ni. Den forteller historien om et gammelt gruvesamfunn som ikke klarte overgangen til den nye tid.
– Verran var en rik kommune, med gruvedriften i Malm som lokomotiv. Men da gruva gikk konkurs i 1989, sank lokalsamfunnet ned i en depresjon. Dyp og tung. Vi hadde for få bein å stå på, konstaterer Kolbjørn Almlid.
Det er Lokalavisas tidligere styreleder (og far til Aftenpostens nyhetsredaktør Ole Erik Almlid) som uanmeldt stikker innom, slår seg ned og deler noen rundstykker og kaffe med Jønvik og Journalisten. Og Almlid forteller gjerne om avisas rolle i en liten kriserammet kommunes kamp for å reise seg igjen.
– Depresjonen varte helt fram til tidlig 2000-tall, da Verran kommune fikk utviklingsmidler fra regjeringens småsamfunnsatsing. I “Pilot småsamfunn” inngikk også tanken om en lokalavis som kunne styrke identiteten og fungere som et lim i kommunen. Spørsmålet om det var plass for en liten lokalavis ble møtt med stor entusiasme blant lokalbefolkningen, og prosjektet ble sikret da Trønder-Avisa gikk inn som investor og eier.
Stadig vekst
Lokalavisa genererte overskudd allerede i andre driftsår, og for hvert år som har gått har opplagsutviklingen vært positiv. I dag har avisa et opplag på 2100, noe som er 400 flere enn break-even og 200 mer enn antall husstander i de to kommunene.
– Avisa har gitt samfunnet stolthet og avisa skaper liv. Den forteller hva som skjer i våre to kommuner, og selv om det kanskje ikke bor så mange her, så er det mye som foregår lell. Å fylle avisas 24 sider er aldri noe problem. Vi er litt i soloppgang. Vi er kommet i et segment som etterspørres av leserne, for i en global samtid har folk behov for lokal nærhet, fastslår Jønvik.
 Lys, lommelykt og lupe
Nede ved fjorden skuer Lokalavisas redaktør utover det stålblå vannet. Det er bare noen få minutter etter at vi har forlatt RO Solutions, og Jønvik har akkurat inngått en intervjuavtale for førstkommende mandag. Dagen som egentlig skal være helt fri for avtaler.
– Jeg bør helst ha alt stoff klart søndag, for å unngå for mye pes før deadline. Men du vet hvordan det er … Jeg vil jo gjerne at vi skal være litt nyhetsavis også, sier Jønvik og gjentar hvor artig han syns jobben er. Selv om rammebetingelsene kan skape problemer for ambisjonene.
– Det meste handler om å få neste utgave ferdig. Jeg får for lite tid til å være ordentlig journalist. I vår logo er prikken-over-i’en formet som en gul sol. Den skal symbolisere lys, lommelykt og lupe. Og da er det viktig at vi ikke glemmer lupen helt.
Litt basaravis 
Men selv om Jønvik, som har fortid som redaktør i Steinkjer-Avisa, gjerne vil bruke lupen, så fastslår han at Lokalavisa også skal være “en basaravis”.
- Jeg var på et møte hvor en redaktør for en annen lokalavis brukte “basaravis” som et skjellsord. Det mener jeg er en feilslutning. Visst skal vi være lupen som gransker kritisk, men vi skal også være basaravisen som skildrer folkeaktiviteten i området. Da vi dekket en lokal revy nylig, tok fotografen et bilde av alle de medvirkende på scenen. Men så gjorde han genistreken og snudde seg rundt og tok bilde også av de i salen. Dermed kom alle med i avisa, og den saken er trolig vår mest leste noensinne!
Stabilt fylke
30 km lenger sør: Nær husveggen dundrer E6 forbi, mens et goldt og frostdampende industriområde brer seg på den andre siden av det gule mursteinsbygget. Trønder-Avisa ligger bare et par hundre meters spasertur fra Steinkjers hovedgate, men ifølge redaktør Arve Løberg likevel langt unna maktens sentrum.
– Vi er et grisgrendt fylke uten noen stor by. I Nord-Trøndelag har vi ikke noe sentrum å trekke mot, slik som i de fleste andre fylker. Vi er sjelden med på de store oppturene, men heller ikke på de store nedturene. Nord-Trøndelag er et stabilt fylke, med tradisjonelle medier, beskriver han hjemfylket sitt med.
Blant fylkets “tradisjonelle medier” sitter Trønder-Avisa, med et opplag på 22.000, trygt i førerstolen. For så mange konkurrenter av en viss størrelse er det ikke. Det er i grunn bare NRKs Steinkjer-kontor og Namdalsavisa som kan trekkes fram, mener Løberg.
– Nord-Trøndelag har kun to dagsaviser. Ingen gratisaviser har fått fotfeste. Lokal-tv gikk med dundrende tap, og også lokalradioen sliter. Annonsevolumet i fylket er for lavt for store satsinger og et så bredt medietilbud som vi ser mange andre steder. Vår største konkurrent på reklamemarkedet er derfor ikke en annen mediebedrift, men Posten.
Frykter ikke Adressa
Trusselen fra Adresseavisen, som lokaleide Trønder-Avisa har inngått et strategisk samarbeid med, mener Løberg er heller liten.
– Adressa har bare 700 abonnenter i Steinkjer, så på opplag opplever vi ikke dem som en konkurrent. Men på det journalistiske er de selvsagt det, selv om Adressa er blitt mer byavis nå enn for ti år siden, sier Løberg.
Som Trønder-Avisas virkelige konkurrenter, trekker Løberg derfor heller fram de små lokalavisene. Riktignok frykter han ikke lokalavisene på nyhetsfronten, men skulle de gå inn i en annonsesamkjøring kan det skape problemer for Trønder-Avisa. Som derfor har gått til oppkjøp av flere småaviser. I dag eier de eller kontroller de fire av de seks lokalavisene i Nord-Trøndelag som er med i LLA.
– Vi har tatt lokalavisene inn i vårt produksjonssystem og styrket dem, samtidig som vi gjennom lokalavisene reduserer risikoen for et angrep på oss i annonsemarkedet, sier Løberg.
Det han er aller mest spent på er likevel om A-pressen får kjøpe Edda Media.
– Vi er omgitt av A-pressen. Hvis de får kjøpe Edda Media og vokse seg enda større, vil det innebære en trussel mot oss. Derfor har vi også inngått et strategisk samarbeid med Polaris. Vi trenger noen større samarbeidspartnere, spesielt digitalt.
Midt-Norges sentrum
Klokka har passert 17 og vintermørket senket seg over Trøndelag. I Malm har Borgar Jønvik slukket lyset i Lokalavisa og forbereder seg på turen hjem. Der venter kveldsjobbing på hjemmekontoret: ukas kryssord i avisa må produseres.
I60 km lenger sør har allerede rundt 100 journalister i Adresseavisen logget ut og forlatt redaksjonslokalet. Men mens Lokalavisa ligger i stummende mørke og er helt øde i det øyeblikk Jønvik låser seg ut, er det fortsatt travel aktivitet i Polaris-bedriften. Kveldsskiftet er på plass. Fire reportere er i sving og på den nybygde desken sitter seks journalister og syr ferdig morgendagens avis.
– Trøndelag er to fylker, Trondheim er hovedstad for begge. Adressa er regionsavis for hele Midt-Norge, og må fange opp de store sakene i regionen. Men vi er også lokalavis for Trondheim, og terskelen for å få på stoff er lavere hvis det er fra Trondheim enn fra andre deler i regionen. Vi er nødt til å være gode i Trondheim, oppsummerer Aagot Opheim.
Savner konkurranse
Hennes skift som vaktsjef er egentlig over for dagen, men hun har ennå ikke rukket å forlate lokalene. Og får tid til å reflektere litt over mediesituasjonen i Trøndelags-fylkene.
– Vi har et stort mediehus, oss, og NRK. Men ingen lokal-TV, så foruten Trønder-Avisa har vi bare NRK og riksavisene – framfor alt DN og VG – som konkurrenter. Jeg skulle ønske konkurransen var større. I de tunge sakene er vi i praksis alene, og det gjør noe med oss, sier Opheim.
Hennes sjefredaktør Arne Blix har et litt annet perspektiv på konkurransesituasjonen.
– De store riksavisene er mindre til stede her nå enn for ti år siden, så sett med journalistbriller kunne vi ha godt av større konkurranse. Men den store konkurransen i dag handler om penger. Og de som trenger seg inn på våre marker er ikke nye aktører på avisfronten, men internasjonale størrelser som Google og Facebook. Kampen om digitale inntekter er den største og viktigste vi må kjempe nå, sier Blix.
Tett samarbeid
Om det skorter på konkurranse, så mangler Adressa til gjengjeld ikke samarbeidspartnere.  En sak er det langvarige redaksjonelle samarbeidet med Media Norge-avisene, noe annet er samarbeidet med alle lokalavisene i Midt-Norge som kontrolleres av Adressa.
– Vi utveksler ikke arbeidslister, men har et stort og fint samarbeid med lokalavisene når det er noe begge kan ha glede av. I morgen har vi eksempelvis en forskningssak på trykk om den økonomiske risikoen ved å forelske seg i en bonde, hvis samlivet ryker. Vi har en god case fra Namdal, men vi manglet bilder. Da ble løsningen å kontakte Namdalsavisa slik at vi får bilder derfra, mens de får teksten av oss. Det er ikke daglig vi samarbeider på denne måten, men med Namdalsavisa tror jeg nok det kan dreie seg om anslagsvis en gang i uka.
Opp ga løft
Lenger sør i fylket, nesten på grensa til Hedmark, fylles bilen av lokalstoff fra Trondheim. Det er Radio Adressa som er på lufta, gjennom sin samarbeidspartner Radio E6 i Oppdal.
– Vi har ingen utvekslingsavtale med dem, men vi er en liten stasjon med begrenset kapasitet. Å formidle litt regionsstoff fra Trondheim via Radio Adressa når vi ikke har egne sendinger er en fordel både for oss, våre lyttere og selvsagt også Adressa, forklarer Per Ole Aalberg.
Han forteller at Radio E6 ved siste lyttermåling hadde en markedsandel på 32 prosent i sitt nedslagsfelt. Med det var de nest største radiostasjon, etter NRK P1.
Aalberg har jobbet i Radio E6 siden 1999, det siste tiåret som del av det uavhengige og lokaleide Mediehuset Opp, som også utgir lokalavisa Opp på papir og nett.
– For Radio E6 var det å bli del av Opp et stort løft. Mens jeg tidligere var en enmannsredaksjon, har jeg nå et redaksjonelt miljø. Det ga radiostasjonen et helt annet stofftilfang og større profesjonalitet, fastslår Aalberg, som forteller at det aller meste av den halvannen time lange morgensendingen går direkte.
– I en liten redaksjon må du jobbe etter fra-dag-til-dag-prinsippet. Derfor blir det mye direkte, på telefon eller med gjester i studio. Men vi er strukturert og planlegger og gjør avtaler dagen i forveien, så det pleier å gå greit.
Lite tettsted, to aviser
Mediehuset Opp holder til i det gamle Fryseriet, nå kalt Det Grønne Hus, strategisk plassert i Oppdal sentrum, midt mellom E6 og rådhuset. Derfra har medarbeiderne utsikt til alpinbakken, som når vi snakker med redaktør Per Roar Bekken bader i sol.
– Men det var få i bakken i dag, registrerer han fra sin utkikkspost.
Bekken forteller at Mediehuset Opp har 2,8 redaksjonelle årsverk, og at den lille staben  jobber veldig multimedialt.
– Det skjer ofte at vi bygger ut saker som har vært publisert i en kanal i en annen og legger ut lydfiler av andre på nettsida. Vi kan tilby våre lesere et mangfold, noe som gir oss en klarkonkurransefordel, sier Bekken og forteller at mediehuset går med overskudd.
– Nærmere millionen i fjor, sier Bekken fornøyd. Og tilføyer:
– Og det til tross for at vi ikke er alene på banen. Foruten oss holder også Opdalingen til i Oppdal. To lokalaviser på et så lite sted skulle egentlig ikke være mulig. Men sånn er Trøndelag. Her står lokalavisene sterkt!
Trøndersodd
I de fleste fylkene trekker man mot sentrum. Ikke så i Nord-Trøndelag. De har ikke noe sentrum å trekket.AV Leif Gjerstad

I de fleste fylkene trekker man mot sentrum. Ikke så i Nord-Trøndelag. De har ikke noe sentrum å trekke mot.

En halvtimes kjøretur nordvest for Steinkjer, i det lille tettstedet Malm, sitter Borgar Jønvik og venter. Beskjeden er klar, vi trenger ikke GPS for å finne ham.

– Bare kjør rett fram på fylkesvei 720, så ser du et rødt, treetasjes hus med navnet vårt på. Bremser du ikke, så kjører du rett inn i det. Svinger du svakt høyre og passerer Prix, ja da har du kjørt forbi oss!

Tre nivåer

«Oss» er Lokalavisa Verran-Namdalseid, som Jønvik har vært redaktør for – og eneste redaksjonelt ansatte i – siden oppstarten rett før jul i 2008. Og lokalavisa, med et opplag på litt over 2.100, kan også illustrere avissituasjonen for de to trøndelagsfylkene.

Helt på toppen sitter Adresseavisen og strekker ut sine lange tentakler som favner begge fylkene, med et solid eierskap i og grep om en rekke lokalaviser.

– Tidligere hadde Adressa området fra Saltfjellet til Ålesund. Men lokalavisene har jevnt over tid bygget seg opp, og vår strategi som konsern er i dag å gi et så komplett tilbud som mulig.  Lokalavisene tar det lokale, mens Adressa dekker regionen, forklarer Adresseavisens sjefredaktør Arne Blix.

På nivået under: Fylkesavisa Trønder-Avisa, med ambisjoner utover det rent lokale i Nord-Trøndelag. Og derunder igjen, en rik flora av små lokalaviser. De siste årene har T-A ekspandert kraftig i dette markedet, med Lokalavisa Verran-Namdalseid som en av avisene i porteføljen.

– Vi skal være en fylkesavis, med fokus på det som har interesse for folk i hele fylket. Det gir plass til noen under oss. Lokalavisene har noe ingen andre kan gi deg. De er det moderne «brevet fra heimat», fastslår Trønder-Avisas sjefredaktør Arve Løberg.

– Trønder-Avisa er en god eier. Vi får mye frihet, sammenfatter Borgar Jønvik. Lokalavisa Verran-Namdalseids redaktør tyvstartet selv sin journalistiske karriere i Trønder-Avisa da han var 17 år, som romfartsskribent. Noe som resulterte i en tur til USA for å bivåne oppskytingen av Apollo 17 i desember 1972.

Ekspert på alt

Nå er det heller et sauelam på rømmen i Sprova eller en vedfabrikk på Tjuin som gjelder. Og når vi kommer på besøk står han på farten til firmaet RO Solutions, som har utviklet en teknologi for avsalting av havvann, til bruk i oljeindustrien. Fra sin plass i Malm kan de fjernstyre vannpumpene og overvåke produksjonsprosessen på oljefeltene utenfor Brasil. Om de får kontrakten de håper på.

– Jeg kan litt om teknologi, men i Lokalavisa må du være ekspert. På alt. Fra vannrensing til fjøsstell, sier Jønvik.

Foruten å være redaktør er han også journalist, telefonvakt og deskansvarlig. Han har jo ingen andre ansatte å lene seg på, kun noen «glade amatører» som frilanser for tilsvarende ett årsverk og bidrar med stoff fra ulike kanter av de to kommunene Verran og Namdalseid.

– Vårt dekningsområde strekker seg over 13 mil. Da er det godt å ha folk som kan trå til der jeg ikke kan. For det er ikke skrivinga som tar tid. Det er det å være til stede der store og små ting skjer, og det er superviktig for en liten lokalavis!

Mange timer, høy puls

Å ha eneansvar for en 24-siders ukentlig avis betyr mye jobbing. I de to siste utgavene før Journalisten stikker innom har Jønvik fylt rundt halvparten av plassen med egne saker.

– Vi kommer ut onsdag, så fra søndag kveld til deadline tirsdag ettermiddag går det i ett. Spesielt det siste døgnet er hardt, og natt til tirsdag blir det lite søvn. Ofte må jeg nøye meg med en time eller to i kontorstolen, forteller Jønvik.

Men før vi får mulighet til å synes synd på ham, slenger han på med ett «men jeg klager ikke». En setning han gjentar flere ganger i løpet av de timene vi er sammen med ham.

– Det er jo selvvalgt. Jeg gjør dette av egeninteresse, fordi det er kjempegøy. Men snart bør vi nok legge gründerfasen bak oss og komme inn i en mer normal driftsfase. Jeg er tross alt 57 år, og kan ikke holde på sånn som nå i all evighet. Ofte føler jeg at det jeg driver med er et langdistanseløp i hundremeterstempo. Det gir høy puls.

Klager fra Prix

Fra kontoret kan Jønvik se ut på matbutikken Prix, på den andre siden av fylkesveien. På onsdager, like etter at avisa er kommet ut, får han ikke sjelden besøk derfra.

– En gjeng eldre bruker Prix som møtested, og når Lokalavisa kommer ut blir den gjerne diskusjonstema. Og er det noe i avisa de ikke er fornøyd med, så sender de en representant – som oftest den samme – ned hit for å klage. Jeg får i hvert fall kjapp tilbakemelding, ler redaktøren.

Tida sto stille

Som nærmeste nabo skrått bak Lokalavisa, i retning Beitstadfjorden, ligger Fosdalen Industrier. Den gule murbygningen er gammel og sliten, og den store klokka på veggen mangler mange visere og har for lengst stoppet på fem over halv ni. Den forteller historien om et gammelt gruvesamfunn som ikke klarte overgangen til den nye tid.

– Verran var en rik kommune, med gruvedriften i Malm som lokomotiv. Men da gruva gikk konkurs i 1989, sank lokalsamfunnet ned i en depresjon. Dyp og tung. Vi hadde for få bein å stå på, konstaterer Kolbjørn Almlid.

Det er Lokalavisas tidligere styreleder (og far til Aftenpostens nyhetsredaktør Ole Erik Almlid) som uanmeldt stikker innom, slår seg ned og deler noen rundstykker og kaffe med Jønvik og Journalisten. Og Almlid forteller gjerne om avisas rolle i en liten kriserammet kommunes kamp for å reise seg igjen.

– Depresjonen varte helt fram til tidlig 2000-tall, da Verran kommune fikk utviklingsmidler fra regjeringens småsamfunnsatsing. I «Pilot småsamfunn» inngikk også tanken om en lokalavis som kunne styrke identiteten og fungere som et lim i kommunen. Spørsmålet om det var plass for en liten lokalavis ble møtt med stor entusiasme blant lokalbefolkningen, og prosjektet ble sikret da Trønder-Avisa gikk inn som investor og eier.

Stadig vekst

Lokalavisa genererte overskudd allerede i andre driftsår, og for hvert år som har gått har opplagsutviklingen vært positiv. I dag har avisa et opplag på 2100, noe som er 400 flere enn break-even og 200 mer enn antall husstander i de to kommunene.

– Avisa har gitt samfunnet stolthet og avisa skaper liv. Den forteller hva som skjer i våre to kommuner, og selv om det kanskje ikke bor så mange her, så er det mye som foregår lell. Å fylle avisas 24 sider er aldri noe problem. Vi er litt i soloppgang. Vi er kommet i et segment som etterspørres av leserne, for i en global samtid har folk behov for lokal nærhet, fastslår Jønvik.

Lys, lommelykt og lupe

Nede ved fjorden skuer Lokalavisas redaktør utover det stålblå vannet. Det er bare noen få minutter etter at vi har forlatt RO Solutions, og Jønvik har akkurat inngått en intervjuavtale for førstkommende mandag. Dagen som egentlig skal være helt fri for avtaler.

– Jeg bør helst ha alt stoff klart søndag, for å unngå for mye pes før deadline. Men du vet hvordan det er … Jeg vil jo gjerne at vi skal være litt nyhetsavis også, sier Jønvik og gjentar hvor artig han syns jobben er. Selv om rammebetingelsene kan skape problemer for ambisjonene.

– Det meste handler om å få neste utgave ferdig. Jeg får for lite tid til å være ordentlig journalist. I vår logo er prikken-over-i’en formet som en gul sol. Den skal symbolisere lys, lommelykt og lupe. Og da er det viktig at vi ikke glemmer lupen helt.

Litt basaravis

Men selv om Jønvik, som har fortid som redaktør i Steinkjer-Avisa, gjerne vil bruke lupen, så fastslår han at Lokalavisa også skal være «en basaravis».

– Jeg var på et møte hvor en redaktør for en annen lokalavis brukte «basaravis» som et skjellsord. Det mener jeg er en feilslutning. Visst skal vi være lupen som gransker kritisk, men vi skal også være basaravisen som skildrer folkeaktiviteten i området. Da vi dekket en lokal revy nylig, tok fotografen et bilde av alle de medvirkende på scenen. Men så gjorde han genistreken og snudde seg rundt og tok bilde også av de i salen. Dermed kom alle med i avisa, og den saken er trolig vår mest leste noensinne!

Stabilt fylke

30 km lenger sør: Nær husveggen dundrer E6 forbi, mens et goldt og frostdampende industriområde brer seg på den andre siden av det gule mursteinsbygget. Trønder-Avisa ligger bare et par hundre meters spasertur fra Steinkjers hovedgate, men ifølge redaktør Arve Løberg likevel langt unna maktens sentrum.

– Vi er et grisgrendt fylke uten noen stor by. I Nord-Trøndelag har vi ikke noe sentrum å trekke mot, slik som i de fleste andre fylker. Vi er sjelden med på de store oppturene, men heller ikke på de store nedturene. Nord-Trøndelag er et stabilt fylke, med tradisjonelle medier, beskriver han hjemfylket sitt med.

Blant fylkets «tradisjonelle medier» sitter Trønder-Avisa, med et opplag på 22.000, trygt i førerstolen. For så mange konkurrenter av en viss størrelse er det ikke. Det er i grunn bare NRKs Steinkjer-kontor og Namdalsavisa som kan trekkes fram, mener Løberg.

– Nord-Trøndelag har kun to dagsaviser. Ingen gratisaviser har fått fotfeste. Lokal-tv gikk med dundrende tap, og også lokalradioen sliter. Annonsevolumet i fylket er for lavt for store satsinger og et så bredt medietilbud som vi ser mange andre steder. Vår største konkurrent på reklamemarkedet er derfor ikke en annen mediebedrift, men Posten.

Frykter ikke Adressa

Trusselen fra Adresseavisen, som lokaleide Trønder-Avisa har inngått et strategisk samarbeid med, mener Løberg er heller liten.

– Adressa har bare 700 abonnenter i Steinkjer, så på opplag opplever vi ikke dem som en konkurrent. Men på det journalistiske er de selvsagt det, selv om Adressa er blitt mer byavis nå enn for ti år siden, sier Løberg.

Som Trønder-Avisas virkelige konkurrenter, trekker Løberg derfor heller fram de små lokalavisene. Riktignok frykter han ikke lokalavisene på nyhetsfronten, men skulle de gå inn i en annonsesamkjøring kan det skape problemer for Trønder-Avisa. Som derfor har gått til oppkjøp av flere småaviser. I dag eier de eller kontroller de fire av de seks lokalavisene i Nord-Trøndelag som er med i LLA.

– Vi har tatt lokalavisene inn i vårt produksjonssystem og styrket dem, samtidig som vi gjennom lokalavisene reduserer risikoen for et angrep på oss i annonsemarkedet, sier Løberg.

Det han er aller mest spent på er likevel om A-pressen får kjøpe Edda Media.

– Vi er omgitt av A-pressen. Hvis de får kjøpe Edda Media og vokse seg enda større, vil det innebære en trussel mot oss. Derfor har vi også inngått et strategisk samarbeid med Polaris. Vi trenger noen større samarbeidspartnere, spesielt digitalt.

Midt-Norges sentrum

Klokka har passert 17 og vintermørket senket seg over Trøndelag. I Malm har Borgar Jønvik slukket lyset i Lokalavisa og forbereder seg på turen hjem. Der venter kveldsjobbing på hjemmekontoret: ukas kryssord i avisa må produseres.

160 km lenger sør har allerede rundt 100 journalister i Adresseavisen logget ut og forlatt redaksjonslokalet. Men mens Lokalavisa ligger i stummende mørke og er helt øde i det øyeblikk Jønvik låser seg ut, er det fortsatt travel aktivitet i Polaris-bedriften. Kveldsskiftet er på plass. Fire reportere er i sving og på den nybygde desken sitter seks journalister og syr ferdig morgendagens avis.

– Trøndelag er to fylker, Trondheim er hovedstad for begge. Adressa er regionsavis for hele Midt-Norge, og må fange opp de store sakene i regionen. Men vi er også lokalavis for Trondheim, og terskelen for å få på stoff er lavere hvis det er fra Trondheim enn fra andre deler i regionen. Vi er nødt til å være gode i Trondheim, oppsummerer Aagot Opheim.

Savner konkurranse

Hennes skift som vaktsjef er egentlig over for dagen, men hun har ennå ikke rukket å forlate lokalene. Og får tid til å reflektere litt over mediesituasjonen i Trøndelags-fylkene.

– Vi har et stort mediehus, oss, og NRK. Men ingen lokal-TV, så foruten Trønder-Avisa har vi bare NRK og riksavisene – framfor alt DN og VG – som konkurrenter. Jeg skulle ønske konkurransen var større. I de tunge sakene er vi i praksis alene, og det gjør noe med oss, sier Opheim.

Hennes sjefredaktør Arne Blix har et litt annet perspektiv på konkurransesituasjonen.

– De store riksavisene er mindre til stede her nå enn for ti år siden, så sett med journalistbriller kunne vi ha godt av større konkurranse. Men den store konkurransen i dag handler om penger. Og de som trenger seg inn på våre marker er ikke nye aktører på avisfronten, men internasjonale størrelser som Google og Facebook. Kampen om digitale inntekter er den største og viktigste vi må kjempe nå, sier Blix.

Tett samarbeid

Om det skorter på konkurranse, så mangler Adressa til gjengjeld ikke samarbeidspartnere. En sak er det langvarige redaksjonelle samarbeidet med Media Norge-avisene, noe annet er samarbeidet med alle lokalavisene i Midt-Norge som kontrolleres av Adressa.

– Vi utveksler ikke arbeidslister, men har et stort og fint samarbeid med lokalavisene når det er noe begge kan ha glede av. I morgen har vi eksempelvis en forskningssak på trykk om den økonomiske risikoen ved å forelske seg i en bonde, hvis samlivet ryker. Vi har en god case fra Namdal, men vi manglet bilder. Da ble løsningen å kontakte Namdalsavisa slik at vi får bilder derfra, mens de får teksten av oss. Det er ikke daglig vi samarbeider på denne måten, men med Namdalsavisa tror jeg nok det kan dreie seg om anslagsvis en gang i uka.

Opp ga løft

Lenger sør i fylket, nesten på grensa til Hedmark, fylles bilen av lokalstoff fra Trondheim. Det er Radio Adressa som er på lufta, gjennom sin samarbeidspartner Radio E6 i Oppdal.

– Vi har ingen utvekslingsavtale med dem, men vi er en liten stasjon med begrenset kapasitet. Å formidle litt regionsstoff fra Trondheim via Radio Adressa når vi ikke har egne sendinger er en fordel både for oss, våre lyttere og selvsagt også Adressa, forklarer Per Ole Aalberg.

Han forteller at Radio E6 ved siste lyttermåling hadde en markedsandel på 32 prosent i sitt nedslagsfelt. Med det var de nest største radiostasjon, etter NRK P1.

Aalberg har jobbet i Radio E6 siden 1999, det siste tiåret som del av det uavhengige og lokaleide Mediehuset Opp, som også utgir lokalavisa Opp på papir og nett.

– For Radio E6 var det å bli del av Opp et stort løft. Mens jeg tidligere var en enmannsredaksjon, har jeg nå et redaksjonelt miljø. Det ga radiostasjonen et helt annet stofftilfang og større profesjonalitet, fastslår Aalberg, som forteller at det aller meste av den halvannen time lange morgensendingen går direkte.

– I en liten redaksjon må du jobbe etter fra-dag-til-dag-prinsippet. Derfor blir det mye direkte, på telefon eller med gjester i studio. Men vi er strukturert og planlegger og gjør avtaler dagen i forveien, så det pleier å gå greit.

Lite tettsted, to aviser

Mediehuset Opp holder til i det gamle Fryseriet, nå kalt Det Grønne Hus, strategisk plassert i Oppdal sentrum, midt mellom E6 og rådhuset. Derfra har medarbeiderne utsikt til alpinbakken, som når vi snakker med redaktør Per Roar Bekken bader i sol.

– Men det var få i bakken i dag, registrerer han fra sin utkikkspost.
Bekken forteller at Mediehuset Opp har 2,8 redaksjonelle årsverk, og at den lille staben  jobber veldig multimedialt.

– Det skjer ofte at vi bygger ut saker som har vært publisert i en kanal i en annen og legger ut lydfiler av andre på nettsida. Vi kan tilby våre lesere et mangfold, noe som gir oss en klarkonkurransefordel, sier Bekken og forteller at mediehuset går med overskudd.

– Nærmere millionen i fjor, sier Bekken fornøyd. Og tilføyer:

– Og det til tross for at vi ikke er alene på banen. Foruten oss holder også Opdalingen til i Oppdal. To lokalaviser på et så lite sted skulle egentlig ikke være mulig. Men sånn er Trøndelag. Her står lokalavisene sterkt!