Sjefen for Forsvarets Efterretningstjeneste i Danmark er varetektsfengslet, siktet for å ha lekket hemmeligstemplet informasjon til journalister.
Fengslingen av Lars Findsen kom fram under et rettsmøte mandag, der et tidligere navneforbud i saken ble opphevet.
Findsen har ledet Forsvarets Efterretningstjeneste (FE) i seks år og er ifølge Danmarks Radio siktet for lekkasje av «høyt klassifiserte opplysninger». Han ble pågrepet 8. desember og har sittet i varetekt siden.
Under mandagens rettsmøte nektet han for å ha gjort noe galt, og til journalister etter møtet betegnet han siktelsen som «vanvittig».
Flere siktet
Tre andre nåværende og tidligere ansatte i FE og det danske overvåkingspolitiet (PET) ble også pågrepet og siktet i saken. Bare Findsen sitter fortsatt i varetekt.
Ifølge Danmarks Radio dreier saken seg om angivelig lekkasje av hemmeligstemplede opplysninger til danske medier, men det er ikke bekreftet hvilke dokumenter eller medier det er snakk om.
Siktelsen faller imidlertid inn under den svært alvorlige bestemmelsen om «landsforræderi» i den danske straffeloven, som kan straffes med opptil tolv års fengsel. Paragrafen har ikke vært i bruk på 40 år i Danmark.
Overvåket
Det er PET som i lengre tid har etterforsket saken, og Findsen skal blant annet ha blitt overvåket og avlyttet.
Få har opp gjennom årene sittet på flere hemmeligheter i Danmark enn 57 år gamle Findsen, som kort tid etter terrorangrepene mot USA i 2001 ble utnevnt til leder av PET.
Sju år senere ble han departementssjef i forsvarsdepartementet, før han i 2015 overtok som leder for FE.
Findsen har også hatt fast plass i den danske regjeringens sikkerhetsutvalg de siste 20 årene.
Advarte redaktører
Saken mot FE-sjefen går bak lukkede dører, men avisa Politiken mener å kunne kaste lys over bakgrunnen for siktelsen mot Findsen og de tre andre.
I desember oppsøkte PET-sjefen Finn Borch Andersen og fungerende FE-sjef Svend Larsen flere danske sjefredaktører og advarte mot følgene av å offentliggjøre hemmeligstemplede opplysninger.
Weekendavisens sjefredaktør Martin Krasnik fortalte etterpå at tre konkrete saker ble nevnt under møtet. Den ene dreier seg om dansken Ahmed Samsam, som er dømt for terrorisme i Spania, men som ifølge avisa Berlingske har vært agent for dansk etterretning.
En annen sak dreide seg om Ekstra Bladets dekning av situasjonen for danske kvinner og barn i syriske fangeleirer, en sak avisen fredag ble hedret med den høythengende Cavlingprisen for.
NSA-samarbeid
Den tredje saken de to etterretningssjefene skal ha advart mot å grave for dypt i, var Danmarks samarbeid med den amerikanske signaletterretningsorganisasjonen National Security Agency (NSA). Dette samarbeidet er inngående beskrevet av flere danske medier.
Tilsynet for de danske etterretningstjenestene (TET) rettet i august 2020 hard kritikk mot FE i forbindelse med NSA-saken, og Findsen og fire andre ledere ble tatt ut av tjeneste.
En hemmelig kommisjon gransket anklagene om at FE hadde ført tilsynet bak lyset og utsatt dansker for en uberettiget risiko for overvåking i forbindelse med sitt tette samarbeid med NSA, men konkluderte med at det ikke var tilfelle.
I alle de tre sakene gjenga danske medier hemmeligstemplede opplysninger, og i den forbindelse ble minst åtte danske journalister fra ulike medier i forrige uke tatt inn til avhør av politiet.
Vil ikke kommentere
Danmarks forsvarsminister Trine Bramsen ville mandag ikke kommentere fengslingen av Findsen.
– Det er viktig for meg å si at vi har en viktig og sterk dansk etterretningstjeneste som arbeider og som er helt avgjørende for dansk sikkerhet, sa hun ifølge Politiken.
Hun ville ikke svare på spørsmål om hvorvidt saken kan skade Danmarks samarbeid med andre lands etterretningstjenester.
– Jeg kommer ikke til å gå inn i spørsmål som handler om etterretningstjenestens arbeid, sier hun.
Stort alvor
Dansk Folkepartis justispolitiske talsperson Peter Skaarup ser med stort alvor på nyheten om at FE-sjefen er fengslet.
– Dette er nytt og høyst overraskende. Det er en sak vi må se på med stort alvor. Nå må vi vente til siktelsene blir offentliggjort, sier han til Ritzau.
– Jeg er svært bekymret for at vi kan havne i en situasjon der vi ikke lenger kan utveksle informasjon med andre etterretningstjenester i samme grad som tidligere, sier Skaarup.
– Forutsetningen for å bekjempe terror er at vi får opplysninger. Og der er vi avhengige av andre lands etterretningstjenester. Så det er utrolig viktig at det er fortrolighet og lukkethet omkring dette arbeidet, sier han.
Ubesvarte spørsmål
Enhedslisten ser også svært alvorlig på saken, og partiets forsvarspolitiske talsperson Eva Flyvholm stiller spørsmål ved etterforskningen.
– Vi må politisk også gå tilbake i bøkene og se om etterforskningen som hittil er utført, har vært grundig nok, sier hun til Ritzau.
– Jeg syns fortsatt at det er mange ubesvarte spørsmål, legger hun til.
