Selv forsøk på å skape mindre avstand, kan bli møtt av latterliggjøring og uthenging. Kan vi slutte med dette snart?

Kommentaren ble først publisert på ABC Nyheter. Gjengitt med tillatelse.

Jeg har blitt anklaget for å «kjønne» en bestemt gruppe på Twitter. Og for å stemple de som uvitende. Det er forsåvidt betimelig kritikk, men det var aldri poenget i kommentaren min. Det illustrerte derimot kommentarfeltet under Kjetil Rolness' Facebook-post.

Rolness la ut kommentaren til debattansvarlig i Dagsavisen Selma Moren «Er det ikke lov å mene noe lenger, skriker folka som mener mest av alle».

«Lytt nå for all del til de i samfunnet vårt som føler seg tråkket på. Det er en grunn til at de er sinte. Sårede. Redde. Det knebler ingen, det er starten på en samtale vi alle kan lære av», skriver Moren.

Rolness omtalte den unge, dyktige og ikke minst modige Morens kommentar som «ny skolestil i riksmedia».

Min kommentar mente han var i samme sjanger. «Tittelen sitter som et skudd», skrev Rolness litt lengre ned i kommentartråden.

• Les kommentaren: Vi kan ikke la den viktige debatten føre til mer polarisering

«Ta opp de vanskelige tingene uten å gå til angrep mot de som kanskje ikke forstår. Ikke heng ut andre grupper unødvendig. Da kan vi kanskje få til en varig endring. Uten at vi skaper avstand og polarisering», oppfordret jeg.

LES OGSÅ:

Snakkes om tjue år, da

To forsøk på å etterlyse mindre avstand og polarisering førte til en semioffentlig uthenging av to kvinnelige, unge medialedere i et kommentarfelt på Facebook.

Det gikk helt klart hardest utover Moren. Hun ble latterliggjort for sin unge alder. Og oppfordret til å svare på tullespørsmål som skulle avsløre om hun hadde nok livserfaring til å fungere som debattansvarlig i en riksavis. Det falt på sin egen spede urimelighet.

«Er de klassevenninner, tro? Som strever med overgangen fra klasserommet til offentlig diskurs? Det holder ikke med bare rettskriving og -holdninger lengre».

Jeg skulle gjerne ha gått i samme klasse som Moren, men da måtte jeg ha begynt i førsteklasse da jeg begynte i tiende. Men det er uvesentlig.

Det vesentlige er at nok en gang sporer en potensielt god samtale av med latterliggjøring. Kommentarfeltet under Kjetil Rolness' innlegg er et tydelig eksempel på dette.

Det vesentlige er at nok en gang sporer en potensielt god samtale av med latterliggjøring. Kommentarfeltet under Kjetil Rolness' innlegg er et tydelig eksempel på dette.

Og til deg som skriver: «Akkurat det samme har jeg opplevd da jeg bodde på Vestli på åttitallet. Bortsett fra at jeg ble banket opp en gang i sjette klasse og ikke første. Vrenge lommene måtte vi stadig i fiskebutikken som også solgte saftposer som var lett for ungdom å knabbe. Lurer litt på hva jeg var offer for?», skriver en kvinne.

Nei, det er ikke det samme som at Carima vrengte lommene for at de ansatte skulle se at hun ikke stjal. Eller at Kamzy Gunaratnam ble banket opp på skoleveien i førsteklasse. Det du ble utsatt for var sikkert traumatisk, men det var ikke rasistisk motivert. Det er forskjellen.

Og det du driver med er latterliggjøring, avsporing og det bidrar til å skape avstand. Kan vi slutte med dette snart?