Denne artikkelen er over fire år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Norsk Redaktørforening lanserte en ny veileder for sikrere datasikkerhet på foreningas konferanse onsdag.
Det var Ingeborg Volan fra Dagens Næringsliv og Christer Johnson fra Adresseavisen som presenterte veilederen, på vegne av NRs «teknologiskvadron».
Redaktørforeninga sendte onsdag ut en pressemelding, der de siterer Volan:
– Dette er en veileder for redaktører som vil ta ut hele potensialet i journalistikken, men samtidig føle seg trygge på digitalt kildevern og datajournalistikk. Vi håper veilederen kan bidra til økt bevissthet og mer kunnskap om fallgruver, men også mulighetene i datajournalistikken, sier Volan, som er redaktør for publisering og visuell journalistikk i Dagens Næringsliv.
Veilederen inneholder generelle nettvettråd, en kildevernplakat, råd til redaktører som vil starte med datajournalistikk og særlige råd om de skarpeste sakene.
– Tanken er at veilederen skal være dynamisk, slik at den oppdateres, ikke minst når det gjelder nye verktøy som kommer på dette området, sier Johnsen.
Volan og Christer S. Johnsen på høstmøtet i Trondheim.Skjermdump: Norsk Redaktørforening
Den nye kildevernplakaten:
Husk at våre kilder kan bli utsatt for kildejakt fra flere ulike hold. Partnere, arbeidsgiver og politiet kan med enkle grep få innsyn i en kildes telelogg.
Ved bruk av vanlig telefon og SMS er det mulig for uvedkommende å få oversikt over hvem kilden har hatt kontakt med. Bruk heller apper, som Whatsapp eller Signal. Dette gjør det mye vanskeligere for arbeidsgivere og andre privatpersoner å få innsyn i kommunikasjonen. Vurder å bruke appen Signal i sensitive saker. Signal lagrer i praksis ingen metadata, som gjør det vanskelig selv for statlige aktører å få innsyn i kommunikasjonen. Vurder også å slette innholdet i den elektroniske dialogen med ekstra sensitive kilder fortløpende, dersom dette ikke står i strid med redaksjonens dokumentasjonsbehov.
Sjekk med den IT-ansvarlige i virksomheten om det er mulig å kryptere pc-en og e-postløsningen for å høyne sikkerheten rundt kildekommunikasjon og upublisert materiale.
Vær varsom med å følge fortrolige kilder på sosiale medier som Twitter og Facebook, med mindre det en naturlig del av et større kildenettverk.
Husk at apper kan spore din posisjon, og videreformidle dette til uvedkommende. Vær kritisk når du gir ulike apper tilgang til stedstjenester. I sensitive kildemøter bør du vurdere å legge igjen telefonen hjemme eller på kontoret (men ikke skru den av).
Sensitivt kildemateriale kan ofte være vannmerket og modifisert på ulike måter som kan avsløre identiteten til kilden. Vær varsom ved publisering av bilder, dokumenter og annet dokumentasjonsmateriale du har fått fra fortrolige kilder.
Det er ditt ansvar å sørge for at dokumentasjonsmateriale er tilstrekkelig sikret og utilgjengelig for uvedkommende. Snakk med «IT-guruer» i redaksjonen, i virksomheten eller i nettverket ditt, om hvilke krypteringsløsninger som egner seg.
Det er redaksjonsledelsen som har ansvar for at journalistene i redaksjonen kjenner til kildevernplakaten, og behandler fortrolige kilder i tråd med disse rådene/retningslinjene.
