Åtte av ti avviste lønnstilbud

OBS! Artikkel er oppdatert med kommentarer fra ledelsens forhandlingsleder.

Like før jul fortalte Journalisten om en amper stemning i Adresseavisen. Forhandlingene om neste års lønn var i gang, men tilbudet ledelsen ga de ansatte var så dårlig at forhandlingene ble brutt. 

Minstekrav

På det tidspunktet ble de ansatte tilbudt noe som tilsvarte en hundrelapp mer i måneden i et lokalt tillegg. Siden da har partene forsøkt seg med en ny runde forhandlinger. 

I runde to gjorde forhandlingsutvalget det klart for ledelsen at de ikke hadde mandat på å forhandle ned reallønningene til medlemmene i klubben. Og da var forhandlingene i ukjent farvann. 

Det redaksjonsklubben skulle stemme over var et forslag til lønnsoppgjør for 2015 på 2,1 prosent til alle. Det er et stykke fra minstekravet til de ansatte, forklarer klubbleder Knut Okkenhaug. 

Klubbens forhandlingsutvalg har som tidligere år tatt utgangspunkt i SSBs prognose for konsumprisveksten for 2015, og i desember var den på 2,6 prosent. 

– 2,6 prosent er det absolutt minste vi kan godta. Da blir kjøpekraften uendret og det er i effekt ett nulloppgjør, sier Okkenhaug. 

Stemte ned tilbud

Mandag ble redaksjonsklubben samlet for å stemme over tilbudet. Ett tilbud uten anbefaltstempel fra forhandlingsutvalget. Åtte av ti svarte kontant nei. 

– De var særdeles klare på at de ikke går med på en reallønnsnedgang. Dette er en bedrift som har budsjettert med flere titalls millioner kroner i overskudd i 2015. Det var et overveldende flertall stemte nei.

Moralen er god, forteller han, men stemningen blant medlemmene er forbanna og frustrert.

Deres eget tilbud

Samfunnsredaktør og leder av forhandlingsutvalget til ledelsen, Stein Arne Sæther, sier til Journalisten at de to prosentsatsene det vises til over ikke er sammenlignbare. Han forteller minimumskravet til klubben på 2,6 prosent inkluderer stigen, mens tilbudet medlemsmøtet i redaksjonsklubben ikke inneholder stigen. Denne er tilsvarende 0,18 prosent, forteller han. 

- Det forslaget de la fram for sine medlemmer til avstemming, var det siste kravet de selv la på bordet under forhandlingene, et krav vi til slutt aksepterte. Dette ble nedstemt av medlemmene. Vi mente vi strakk oss så langt vi kunne, og kom klubben i møte da de viste ny forhandlingsvilje.