Det er flere enn 200 lokalaviser i Norge. Hva skriver de om, alle sammen?

I en artikkelserie reiser Journalisten på besøk til lokalaviser i ulike deler av landet.

Reportasjene gjøres av fotograf Adrian Øhrn Johansen.

Parallelt med besøkene i norske lokalavisredaksjoner, vil Øhrn Johansen fortsette arbeidet med å fotografere kommunestyremøter og lokalpolitikere rundt om i landet - en jobb han var i gang med før pandemien. Resultatet skal bli en bok på det svenske forlaget Journal.

Reportasjene Journalisten publiserer er støttet av Pressens Stipendfond.

Først ute i serien er lokalavisen Raumnes:

– Fint å oppleve at vi fortsatt har påvirkningskraft

Hvem: Jan Erik Hæhre, redaksjonssjef i Raumnes, som dekker Nes kommune på Romerike. Har jobbet 27 år i avisa. Romerikes Blad er nærmeste konkurrent.

Aktuell med: Skrev nylig saken med tittelen «La møte til Hønefoss», om et formannskapsmøte i Nes kommune som ble avholdt nærmere halvannen time fra rådhuset.

Lokalavisa poengterer at dette gjorde det vanskelig for både menigmann og media å følge møtet. I artikkelen spør journalist Hæhre ordføreren om gjennomføringen av møtet var i henhold til kommunelovens krav om møteoffentlighet.

Kommunen var samlet til budsjettseminar på Hønefoss, og ordføreren oppga praktiske årsaker til at møtet ble gjennomført slik det ble. Hæhre understreker at avisa ikke har kalt det ulovlig, men uheldig, å flytte formannskapsmøtet.

Dette støttes også av jurist i Norsk Presseforbund, Sindre Granly Meldalen, som er intervjuet i saken. I utgangspunktet skulle møtet heller ikke streames, men dette ble endret i siste liten - etter at lokalavisa tok kontakt.

– Det er fint å oppleve at vi fortsatt har påvirkningskraft, sier Jan Erik Hæhre.

– Du og redaksjonen er ikke lenger selv tilstede på alle kommunestyre- og formannskapsmøter?

– Vi går ikke lenger på alle møter, slik vi gjorde før. Nå møter vi når sakslista har saker vi mener vi må følge. Dessuten har det siste halvannet året vært uten fysiske møter. Jeg pleier kontakt med politikerne, og er tett på det som rører seg av beslutninger. Vi følger de store partiene og lager journalistikk på de store og relevante sakene. Ved å ikke overvåke alle møtene mister vi bildemuligheter og personlige samtaler i pausene.

– På hvilken måte bidrar du til å styrke lokaldemokratiet i ditt distrikt?

– Jeg prøver å følge med på det som beveger seg i lokalpolitikken, og løfte fram de viktige og sentrale sakene for å synliggjøre for våre lesere hva som skjer på den arenaen.

– Hvor mange er dere i redaksjonen?

– Vi er fem faste journalister, en vikar og en frilanser som tar noen kvelds- og helgevakter, i tillegg til redaktøren.

– Hvilke saksområder skulle du gjerne sett at rikspressen skrev mer om?

– Ingen spesielle områder, men synes det er blitt for mye kjendiseri. Har du vært med i en eller annen uvesentlig reality-greie er du plutselig kjendis. Og får tilnavn etter det, som Farmen-Ole og så videre. Helt håpløst.

– Lages det mye ukritisk lokaljournalistikk?

– Nei, synes ikke det. Lokalaviser har ofte en litt annen rolle enn riksmedier, mer samfunnsbygger-rolle i lokalsamfunnene i tillegg til vaktbikkje, informasjonskanal og så videre.

– Når publiserte du sist en enkildesak?

– Det skjer nok ganske ofte. Det handler litt om å stole på kildene også, og hva slags sak du jobber med.

– Når publiserte du sist en sak som synggjorde en konflikt?

– Senest i dag, startet med en E16-sak tirsdag og fikk en oppfølger onsdag (intervjuet ble gjort i uke 34, red.anm.). Det skjer ganske ofte egentlig, siden jeg skriver en del om lokalpolitikk.

– Hvor lang tid har du mulighet til å bruke til å fordype deg i enkeltsaker?

– Produksjonspresset er ganske stort i en lokalavis. Men er saken komplisert, blir det en diskusjon med redaktør om hvor mye tid vi kan sette av.

– Hvilken sak har opprørt befolkningen i ditt dekningsområde mest de siste månedene?

– Saken om ny motorveg, E16, gjennom Nes.

– Hvordan ser arbeidsplassen din ut om 10 år?

– Da er jeg pensjonist, så det blir vel i en gyngestol. Jeg tror fortsatt skrivende medier vil eksistere. Men jeg er spent på papiravisens liv, spådommen om at papiravisene var på veg ut har ikke helt slått til. Men det er klart, det digitale tar mer og mer over.