Trosser Taliban

De to besøkte denne uka Oslo i regi av Afghanistankomiteen, for å snakke om sivile ofre og menneskerettigheter på den offentlige høringen «Stemmer fra Afghanistan». Til Journalisten forteller de om en tøff hverdag. De internasjonale journalistene er blitt færre og farene ved å reise større.

– De siste åra har sikkerhetssituasjonen for journalister blitt stadig verre. Det er utrolig vanskelig å bevege seg rundt, særlig om vi er sammen med utenlandske reportere, sier Hashim Shukoor, som bor i Kabul. De siste ti åra har han jobbet for en rekke internasjonale medier og er nå tilknyttet nyhetsbyrået til det amerikanske aviskonsernet McClatchy.

Uoversiktlig

– Når vi drar ut som journalister holder vi alltid en lav profil, og utenlandske kolleger må iføre seg afghanske klær. Men det er uansett mye stress. Vi frykter kidnapping, for som journalister er vi et mål for opprørere. De bruker pressefolk og hjelpearbeidere i byttehandler med myndighetene.

Shukoor sier Taliban godt forstår at presseomtale har nytteverdi, men problemet er at bevegelsen består av mange ulike grupper. Journalister som blir invitert med av en gruppe risikerer å bli bortført av en annen. Det er heller ikke risikofritt å utøve kritisk journalistikk overfor myndighetene.

– Vi har en slags skjør pressefrihet. Skriver jeg følsomme saker om korrupsjon i forvaltningen, dropper jeg egen byline og setter på en amerikansk kollegas navn.

På den annen side finnes det enkelte oppdrag hvor han ikke vil reise med en utenlandsk journalist fordi det øker risikoen.

Mohammad Ilyas Dayee er frilansjournalist tilknyttet blant andre Radio Free Europe. Han er en av få som rapporterer fra Helmand-provinsen, et av de mest urolige områdene i landet. Mange sivile ofre og feilslått Nato-strategi skaper store problemer, mener han. Folk frykter både Taliban og de internasjonale styrkene, og har liten tillit til journalister.

Sivile ofre

– På grunn av feilene Isaf-styrkene gjør, møter sivilbefolkningen journalister med mistro. Alle utlendinger ses på som fiender. Og selv om du reiser som afghaner ser de på deg som en slags spion. Folk i sør har lidd store tap og er redde for å svare på spørsmål, sier Dayee, som forklarer at uavhengige medier er noe nytt i landet.

– Det er en veldig vanskelig situasjon. Men vi må gjøre jobben og fortelle om det som skjer for det er knapt internasjonale reportere til stede.

Fravær

Shukoor og Dayee tror større medienærvær kan ha betydning for krigens gang og påpeker at det er umulig å få oversikt over virkeligheten på bakken fra Oslo, eller Kabul. De opplever at både Isaf-styrkene, Taliban og myndighetene gjør sitt for å hemme informasjonsflyten når de ser seg tjent med det.

– Som journalister må vi ut og se det som skjer med egne øyne og snakke med folk for å få et riktig bilde. Vi journalister er folkets stemme. Derfor må ikke bare norske, men journalister fra alle land som har militære styrker i Afghanistan være til stede, sier Shukoor.

Han mener det er mulig også for utlendinger om de holder en lav profil, ifører seg lokale klær og reiser sammen med gode afghanske journalister.

Prosjekter

Dayee har en oppfordring.

– Norske journalister, men særlig EU, må arbeide for det afghanske folket og fortelle om det som skjer. Hvor er demokratiet? Hvorfor sitter det krigsherrer i regjeringen? Hvorfor er operasjonene til de internasjonale styrkene så dårlig koordinert?

Han ser ingen løsning om ikke Nato-strategien endres radikalt.

– Obama sendte tusenvis av nye soldater, men vil vi ha det? Nei, dere må heller sende leger og ingeniører, det må startes sivile prosjekter som engasjerer folk. Dagens situasjon er bare frustrerende.