Blir du nedbemannet?

Tilbudene om sluttpakker er sendt ut. Om noen uker får avisjournalistene i Amedia beskjed om hvem som må forlate redaksjonen. Med anisiennitetsprinsippet som det førende i nedbemanninger, trekker de yngre medarbeiderne ofte det korteste strået. Derfor spurte vi en rekke redaktører om de kunne gi råd til de unge som i løpet av høsten blir stående uten arbeidsplass.

Kunnskap

Ansvarlig redaktør Kjersti Sortland i Budstikka understreker at dersom du er motivert for journalistyrket, ikke gi opp.

- Det er et viktig, lærerikt og meningsfylt yrke som vil behøve rekruttering, og de kunnskapene unge mennesker representerer, også i fremtiden.

Ellen Arnstad i Se og Hør er enig. Ikke mist motet, sier hun.

- Husk at du har kompetanse, og vær tydelig på å kommunisere denne både muntlig og skriftlig overfor kontakter og annet nettverk. Og bruk nettverket ditt aktivt. Kanskje kan du slå deg sammen med noen andre journalister i et frilans-fellesskap.

Get a blog

Gunnar Stavrum i Nettavisen er klar i sin tale.

- Det viktigste rådet er å kvalifisere seg for den journalistfremtiden som kommer, ikke den fortiden som var. Rent praktisk betyr det å lære seg hvordan sosiale nettverk fungerer, hvordan nye medier som Huffington Post eller Buzzfeed virker og tilby noe annet enn det mediene har for mye av.

Nettopp dette handler det om for de fremtidige journalistgenerasjonene og de som så vidt er kommet i gang.

- Ikke sett deg i sofaen, men bruk tiden til å bli absolutt best. Tiden for de middelmådige er forbi, slår sjefredaktør Espen Egil Hansen i Aftenposten fast.

Skaff deg en blogg, gå sammen med andre som er i samme situasjon. Vær din egen oppdragsgiver og konkurrer med de aller beste, oppfordrer han.

Nysgjerrig

Arnstad råder til å sørge for egenutvikling hele tiden.

- Vær nysgjerrig på ny teknologi og lær deg å bli en selvgående multimedial journalist.

Sjefredaktøren i Se og Hør sier også at karriererådgivning kan være en god investering slik at man finner ut av sine styrker og svakheter.

Sortland i Budstikka råder derimot til ikke å høre for mye på eksperter. Heller ikke hennes egne råd. Redaktørens anbefaling er å finne sin egen vei til det yrkeslivet man trives med. Om det så blir å starte eget firma. Og hun henter frem et råd som tidligere var gjeldende: dra ut i distriktene.

- Alt håndverk må læres et sted. Storbyliv og mediejobb kan ikke alle nyutdannede regne med som første karrieresteg. Som ung kan du oppleve å vokse raskere som fagperson i en mindre redaksjon der du får «takle alt», enn i en større redaksjon med mer spesialiserte oppgaver.

Dette ser de etter

Hansen mener transformasjonen bransjen går gjennom er viktig å forstå om man ønsker å komme seg inn i jobb. 

Når Aftenposten skal rekruttere vil de se etter personer med gode journalistiske ferdigheter, evnen til å fortelle historier med mange virkemidler og de vil ha folk som vil noe.

- Folk som kan stille kritiske spørsmål, som kan noe i dybden og med stor nysgjerrighet i bredden, sier Hansen. Finn et felt, bli spesialist, men sørg for også å kunne litt om alt.

Kandidatene bør beherske datastøttet journalistikk, å fortelle en historie i kombinasjon av tekst, video og bilde.

 - Det er i denne situasjonen det nye skapes. Slik har det alltid vært historisk. Det er de unge som vil og kan og som ikke kommer inn, som vil skape det nye. Det er de som best forstår sin tid, sier sjefredaktøren som nettopp har sendt sin andre nevø inn i journalistutdanningen. Den første er nettopp ferdig utdannet.

- Og så bør de tenke igjennom følgende: Vil de virkelig bli journalist, selv om lønnsomheten i bransjen vil være under press? Hvis de nøler, er det trolig lurt å velge et annet yrke, oppsummerer Stavrum og legger til: - Hvis svaret er ja, så bruk den ledige tiden til å lære seg noe om områder leserne ønsker å betale penger for å lese.