Debatt om kompetanse på NJs landsmøte 2019. Fra venstre ordstyrer Mona Myklebust (NRK), Henrikke Helland (TV 2 og Stup-leder), Espen Egil Hansen (Aftenposten), Trygve Aas Olsen (IJ) og Dag Idar Tryggestad (NJ). Foto: Kristine Lindebø
Debatt om kompetanse på NJs landsmøte 2019. Fra venstre ordstyrer Mona Myklebust (NRK), Henrikke Helland (TV 2 og Stup-leder), Espen Egil Hansen (Aftenposten), Trygve Aas Olsen (IJ) og Dag Idar Tryggestad (NJ). Foto: Kristine Lindebø

NJs landsmøte 2019:
– Det jeg kunne i 1982, holdt også 1992, men det holder ikke i dag

Trygve Aas Olsen om kompetanse.

Publisert Sist oppdatert

Interessen for etterutdanning og kurs er økende, sa Trygve Aas Olsen, fagmedarbeider ved Institutt for journalistikk (IJ), da han deltok i en debatt om kompetanse på Norsk Journalistlags landsmøte denne uka:

– Vi opplever en økning i antall søknader. Praktisk talt alle våre kurs er fulle, og tallet på søkere har steget jevnt de siste årene. Det ser ut til å være en erkjennelse av at det er nødvendig. Endringene går så fort, at hvis man ikke er oppdatert, blir man utdatert.

Les alle sakene fra NJs landsmøte 2019 her.

Han trakk blant annet fram at han selv startet som journalist i 1982. Ti år senere, i 1992, holdt fremdeles denne kompetansen.

– Men det holder ikke dag.

Erfaringen til IJ er at interessen for deres kurs er større enn tidligere. Men det har ikke kommet av seg selv. Også IJ har måttet gjøre en større omstilling for å styrke sin kompetanse. Noe som har gitt resultater.

– Redaktørene er mer villige til å sende folk på kurs enn før, sa Aas Olsen.

NJs landsmøte 2019: – Vi er ikke fortvila. Vi er forbanna

18 millioner kroner på bok

Selv om tilsiget er jevnt, ønsker lederen for Stup-styret, Henrikke Helland, litt flere søknader og mer trøkk og kamp om deres pengepott. For øyeblikket har Pressens studiepermisjonsordning 18 millioner kroner på konto.

Ifølge Helland er det ikke kun spørsmålet om penger som hindrer folk fra å søke om Stup-støtte til kurs eller videreutdanning.

– De vet at kollegaene får en merbelastning hvis de går kurs. Folk som er borte blir ikke erstattet i redaksjonene.

Hun påpekte at bemanningen i mange redaksjoner er tynn, noe som gjør at de som er igjen må ta over oppgavene til dem som er på «kurs og koser seg».

– Det må være tilstrekkelig med ressurser i redaksjonene, slik at man ikke får dårlig samvittighet av å være borte, fastslo Helland.

På spørsmål om hvem som har ansvaret for å løfte kompetansen i redaksjonene, sa sjefredaktør Espen Egil Hansen i Aftenposten:

– Bedriften har ansvaret for å legge til rette, de ansatte har ansvaret for å benytte seg av dette.

Han la til at det er lurt å være fremoverlent.

– Vi har et felles ansvar for å legge en plan fremover slik at vi ikke kommer i den typen situasjoner som vi har sett flere steder.

NJs landsmøte 2019: – Folk løper fortere på jobben, men det gjenspeiles ikke i lønnsutviklingen

Aftenposten har en plan

Å løfte kompetansen flere hakk trenger ikke å være så komplisert, trakk flere fram i debatten.

– Du må ikke kunne programmere for å være en habil digitaljournalist. Alle kan lære å publisere på nett, sa Trygve Aas Olsen - som påpekte at det ofte handler om å trykke på et ikon på skjermen.

Espen Egil Hansen fortalte at de internt i Aftenposten kjører en rekke korte og praktiske kurs, av typen grunnleggende historiefortelling, forklarende journalistikk, e-innsyn, hvordan lage enkle kart, grafer, video og så videre. Ikke veldig komplisert, og de fleste kursene varer bare én eller noen få timer.

Hans frykt var at Aftenposten ikke fikk nok journalister gjennom disse kursene.

– Det er lett å utsette dette. Ta kurset neste gang. Men vi har tidsnød. Vi kommer ikke bort ifra det. Den redaksjonen som har mange kloke hoder, vil vinne.

Trygve Aas Olsen sa at det som trygger journalistenes jobber i framtiden, er at journalistene er kompetente.

– Dagens 25 år gamle utviklere blir også utdaterte, hvis det ikke gjøres noe. Etter hvert vil de også trenge kompetansepåfyll.

Dag Idar Tryggestad, nestleder i NJ, sa i debatten at hans inntrykk var at de fleste journalister ønsker mer kompetanse, men at de ikke får det.

– Derfor er det viktig å få på plass konkrete kompetanseplaner i redaksjonene.

LES OGSÅ: Klubbleder om situasjonen i VG: – Et vanvittig press utenfra

Powered by Labrador CMS