– Jeg tror nok ikke det er så mange med min kompetanse der ute, og med en AFP i bunn kommer dette til å gå bra, sier tidligere Aftenposten-journalist Hans O. Torgersen om å begynne som frilanser.
– Jeg tror nok ikke det er så mange med min kompetanse der ute, og med en AFP i bunn kommer dette til å gå bra, sier tidligere Aftenposten-journalist Hans O. Torgersen om å begynne som frilanser.

Har kjøpt seg egen drone

Går av med pensjon etter 35 år i Aftenposten. Nå skal han bli frilanser

Uka etter at han ble takket av i Aftenposten, var Hans O. Torgersen på rykkejobb for VG.

Publisert

– Jeg må lade dronebatteriene mine, vet du om det er en stikkontakt i nærheten?

Journalisten har avtalt å møte den nyslåtte Aftenposten-pensjonisten Hans O. Torgersen på Grønland i Oslo for å snakke om hvordan livet utenfor Akersgata vil arte seg for ham fremover.

Det er imidlertid lite som minner om en rolig pensjonisttilværelse der han kommer gående ned Grønlandsleiret med batteriene i hånda. Det er da nøyaktig én uke siden Torgersen med brask og bram ble feiret av gode kolleger i Aftenposten, nå kommer han rett fra et møte i nettopp Akersgata.

Rykkekongen

Aftenposten-journalisten er kjent for å rykke fort, og han er kjent for å ta bilder fra lufta. Hadde det vært opp til ham ville han ha flydd drone hver eneste dag.

– Bare jeg ser en solnedgang fyrer jeg opp drona, sier han og bøyer seg ned under bordet for å finne strøm.

Det er 35 år siden han som nyutdanna journalist fikk fast jobb i Aftenposten, og selv om han i alle de årene har beholdt den samme stillingsbeskrivelsen, har han jobbet veldig mye som fotograf også.

En dvergschnauzer går forbi og Hans O. Torgersen setter seg ned for å slå av en prat med den lille hunden. – Min dvergschnauzer holdt meg våken i natt, sier han til hundeeieren.
En dvergschnauzer går forbi og Hans O. Torgersen setter seg ned for å slå av en prat med den lille hunden. – Min dvergschnauzer holdt meg våken i natt, sier han til hundeeieren.

De siste syv årene har han i tillegg hatt ansvaret for Aftenpostens droner. Å fly dem, ta bilder med dem, men også for alt det administrative som dukker opp i kjølvannet av droneflyvningen. Inkludert å sørge for at de andre dronepilotene i avisa følger regler og prosedyrer.

– Jeg er jo teknisk interessert, sier han og forteller:

– Aftenposten hadde tidligere en egen teknisk avdeling, med et romslig budsjett. De hadde blant annet ansvaret for politiradioene, der ble jeg ganske raskt fast kunde.

Han har alltid jobba med krim, og ville gjerne ha kamera opp i lufta for å se mer. Da Aftenposten investerte i ei drone i 2015, fikk han plutselig muligheten til å ta bilder forbi politisperringene.

– Vi fløy ikke over sperringene, men vi hevet drona rett opp fra der vi stod og fikk dermed en veldig mye bedre oversikt over de avsperrede områdene, forklarer han før han drar opp telefonen og viser fram et bilde av en solnedgang.

– Det er jo et kreativt verktøy også, da.

Frilans neste

Nå har han opprettet et enkeltmannsforetak, har meldt seg inn i NJ Frilans, og har selvsagt investert i egen drone. Planen er å jobbe som dronefotograf på frilansbasis.

Han har allerede vært på sin aller første rykkejobb som frilanser.

– Det var en sykkelulykke ikke så langt fra der jeg bor. Jeg ringte VG og spurte om de var interessert i dronebilder derfra, jeg var den første på stedet og fikk solgt bildene, forteller han tydelig fornøyd.

– Jeg tror nok ikke det er så mange med min kompetanse der ute, og med en AFP i bunn kommer dette til å gå bra.

Forgylt sambandsradio

Han fikk et tilbud han rett og slett ikke kunne si nei til, er forklaringen på hvorfor han valgte å gå av med pensjon nå.

– Det var en god deal og det passa egentlig perfekt nå.

Egentlig hadde han mulighet til å gå av allerede i fjor høst, men han ville ikke avslutte karrieren en mørk og tung høstdag. Han ville avslutte med en fest, og fest ble det.

I gave fra kollegaene fikk han en forgylt sambandsradio.

– Jeg trodde avskjeden i Aftenposten skulle bli tåredryppende, men den eneste gangen jeg gråt var da stabssjef Morten Andersen fortalte om den gangen jeg skulle til La Paz i Bolivia, men reiste til La Paz i Mexico. Jeg kom meg helt fram før jeg skjønte at jeg hadde endt opp i feil by. Da han fortalte historien lo jeg så jeg gråt, men jeg lo ikke så godt den gangen.

Powered by Labrador CMS