Mange journalister og fotografer var tilstede under høringa i dopingsaken mot Therese Johaug, januar 2017. Therese Johaug sammen med sine advokater Christian B. Hjort (tv) og Mikkel Toft Gimse. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Ny studie: Store forskjeller i norsk og svensk dekning av Johaug-saken
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Svenske og norske medier ga ulike bilder av skiløper Therese Johaugs dopingskandale. Det viser en ny studie av medieforskerne Ulrik Wagner (Syddansk Universitet) og Elsa Kristiansen (Universitetet i Sørøst-Norge).
Mens norske medier toner ned hendelsen ble den svenske dekninga preget av rivaliseringa mellom de to landene innen langrennssporten, ifølge forskningsartikkelen.
– I Norge ble hun framstilt veldig uskyldig, sier Elsa Kristiansen til Journalisten.
Medieforskeren var på et seminar i Sør-Korea, sammen med blant annet Ulrik Wagner, da nyheten kom om at Johaug hadde testet positivt for doping, etter å ha brukt en salve mot munnsår, som inneholdt stoffet clostebol.
Da forskerne begynte å snakke om saken i en pause, oppdaget de hvor forskjellig dekninga var, forteller Kristiansen. Det var slik studien deres ble satt i gang.
Etterpå fulgte en periode med intensiv mediedekning i begge land, også den med svært forskjellig innfallsvinkel i Norge og i Sverige. I Danmark dabbet dekninga av etter få dager.
– I Sverige ble saken grunnlaget for en grundig dopingdebatt. Vi hadde en debatt her i Norge også, men samtidig var Johaug framstilt som et offer. Norsk presse var også ganske enige i sin dekning, sier Kristiansen.
Medieforskerne gikk gjennom nesten tusen artikler – nærmere bestemt 940 –og sammenlignet svenske og norske dekninga av saken, basert på Aftenposten, VG og NRK i Norge, og Expressen og SVT.se i Sverige – mellom oktober 2016 og mars 2017.
Studien er utgitt ved Nordicom, et kunnskapssenter for medie- og kommunikasjonsforskning ved Göteborgs universitet.
Annonse
«Ideen om en systemsvikt»
Studien viser at norske medier unngikk å kalle hendelsen for en dopingskandale, og i flere artikler ble Johaug beskrevet som et uskyldig offer. I Sverige var bildet annerledes. Svenske medier skrev at Johaug var tatt for doping, og at hennes tilfelle var en del av et større problem knyttet til norsk doping.
I svenske Expressen var tonen skarp, med overskrifter som: «Dags att ställa frågan − kan vi lita på Norge?».
I artikkelen kaller forskerne den norske dekninga for «The idea of a system failure» - «Ideen om en systemsvikt», og viser i hovedsak to sider av Johaug: Johaug som et objekt som er offer for en systemsvikt, og Johaug som et subjekt som er sterk nok til å kjempe mot systemet, men som heller ikke makter å ta ansvaret for at hun fikk stoffet i kroppen.
De peker på at i mediene i Norge umiddelbart etter nyheten kom, var preget av teknikaliteter (hva er Clostobol?), diskusjon rundt prosessen (hvordan skjedde dette?) og reaksjoner (hvordan reagerer personene nær Johaug?).
I tillegg ble konsekvensene for den norske langrennssporten trukket fram av norske medier, og saken ble antatt å ha negativ innvirkning på den norske selvfølelsen. Dessuten påvirket debatten om Martin Johnsrud Sundbys bruk av astmamedisiner også dekninga, ifølge forskerne.
Norsk arroganse
Den svenske dekninga derimot har forskerne kalt «a regular doping case» – «en alminnelig dopingsak», og portretterer Johaug som et subjekt som feilet, ikke som et offer. Dekninga drøfter norske gråsoner, og debatten handler om en norsk arroganse heller enn om en systemsvikt, viser studien.
I Sverige er det et tydelig skille mellom SVT og Expressen, ifølge forskerne, hvor sistnevnte har en langt mer omfattende dekning, og dessuten har en konfronterende stil i begynnelsen.
Expressen lister også opp alle norske vinnere på forsiden med spørsmål om dette er for godt til å være sant.
Annonse
Mener saken truet det norske selvbildet
Forsker Ulrik Wagner mener nasjonale medier kan ha et ønske om å beskytte den nasjonale selvfølelsen ved sportsskandaler.
Forskernes artikkel peker på at siden nordmenn tradisjonelt har spilt en stor rolle i antidoping-arbeid, kan det føre til en nasjonal skamfølelse når doping plutselig dukker opp, og at mediene kan se ut til å prøve å beskytte den anklagede utøveren.
Wagner mener dopingskandalen slo mot det norske selvbildet på to måter.
– For det første skadet skandalen langrennssporten, som kan beskrives som Norges nasjonalsport. Norske langrennsløpere har dominert sporten og artiklene om doping og overforbruk av astmamedisiner truet med å undergrave Norges dominans, sier han ifølge en pressemelding fra Göteborgs universitet.
Den andre skaden var mot Norge som et forbilde innen anti-doping, ifølge Wagner:
– På kort tid testet to fremragende skiløpere, Therese Johaug og Martin Johnsrud Sundby, positivt. Det satte i gang spørsmål om Norge virkelig kan kreve at andre land følger en streng antidoping-policy.
Til sammen gjorde dette at det fantes det derfor en drivkraft i norske medier til å tone ned det som hadde hendt, ifølge studien.