Sent mandag kveld norsk tid kom meldingen om at skuespiller Robin Williams hadde tatt sitt eget liv. Etter en pressekonferanse politiet arrangerte tirsdag der detaljer om selvdrapet ble offentliggjort, ser presseorganisasjoner og en ekspert på selvmord grunn til å forklare og utdype medieetikken på området.
I en kronikk på Journalisten skriver assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø at enkelte norske medier i etterkant av pressekonferansen gikk for langt i å gi detaljerte beskrivelser rundt selvmordet.
I Vær Varsom-plakaten heter det blant annet at mediene skal «unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov» og «beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger».
Hindre smitte
Bakgrunnen er å hindre en dokumentert smitteeffekt som selvmordsomtale kan ha. Verdens Helseorganisasjon har vært med på å utgi råd til medier om hvordan det bør omtales.
– Det er av hensyn til den ene prosenten i befolkningen som er passive suicidale. De tar ingen initiativ selv og er passive, men kan få tanker om dette. Sånn er vi mennesker skrudd sammen, at vi bruker andre som modeller. Vi lar oss påvirke, og det kan noen ganger være farlig, sier psykiatriprofessor og leder Lars Mehlum fra Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging.
Han legger til at unge er enda mer utsatt enn befolkningen for øvrig.
Unødvendig
Generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund sier det ikke er det å unngå brudd på presseetikken dette dreier seg mest om.
– Det handler om å ta medmenneskelig ansvar basert på faglig funderte grunner og av hensyn til folks helse, sier Stavrum.
– Det å omtale metode er unødvendig, sier Mehlum.
Han, Stavrum og Nybø er alle opptatt av at medier kan omtale selvmord, men at det må gjøres på måter som ikke vekker fare for smitte.
Trakk sak
De to medierepresentantene syns norske medier stort sett har håndtert dekningen bra denne gangen. Men de aner en viss usikkerhet blant mediene, som er årsaken til at de nå går ut.
– Vi har sett at det har blitt både publisert og avpublisert saker, ord og avsnitt, sier Nybø.
NTB og Aftenposten er blant mediene som har gått lengst. Sistnevnte publiserte en melding fra nyhetsbyrået som lå ute i halvannet døgn fra tirsdag kveld til torsdag morgen. Der var det gjengitt flere detaljer rundt selvmordet.
Nyhetsredaktør Ole Kristian Bjellaanes i NTB sier detaljene var inkludert i en tidlig versjon av en sak basert på det som kom fram på pressekonferansen. En halvtime senere var det fjernet.
– Vi bragte detaljer som ikke er i tråd med verken egne retningslinjer eller norsk presses praksis ved omtale av selvmord. Det var en glipp, og noe som ikke skulle vært med. Vi er bevisst på at vi når mange fort, og jeg skal ikke skyve fra meg det ansvaret. I sånne saker sender vi en ny versjon med informasjon om hvilke endringer vi har gjort, sier Bjellaanes.
Fare for glorifisering
En ting Reidun Kjelling Nybø sier norske medier har vært flinke til før, er å ha med ekstra informasjon i saker om hvor det er mulig å få hjelp mot eventuelle selvmordstanker. Denne gangen syns hun ikke mediene har vært like flinke.
– De bør ha en fast huskelapp om det ved selvmordsomtale, sier Nybø, og oppfordrer medlemmene av Redaktørforeningen om å bruke denne saken til å friske etikken på området i redaksjonen.
I kronikken på Journalisten legger hun vekt på at det særlig er faren for glorifisering som gjør seg gjeldende når kjendiser tar selvmord.
– Dersom det her hadde vært snakk om en ung, norsk kjendis hadde det vært fare på ferde, sier hun.
Samtidig tror hun norske myndigheter hadde sagt mindre enn hva de amerikanske gjorde i denne saken.
Globalt
De tre er enig om at det ikke er noen god grunn for norske medier å gi detaljer bare fordi internasjonale medier går lenger.
– De sårbare personene ville ikke funnet det, sier Stavrum.
Aftenpostens Joacim Lund har skrevet en kommentar med den internasjonale dekningen som bakteppe. Overfor Journalisten utdyper han at det ikke er noen motsetning mellom å holde fast på den norske presseetikken samtidig som den presses utenfra av at utenlandske medier går lenger i detaljerte beskrivelser.
– Det blir vanskeligere når verden blir mindre. Norske og internasjonale medier står ved siden av hverandre for konsumentene. Når detaljer er ute overalt blir det fristende for norske medier å omtale de. Men de presseetiske reglene vi har i Norge er viktige for å unngå en godt dokumentert smitteeffekt som følge av omtale av selvmord. Vi må holde på vår presseetikk selv om de går lenger ute.
TV 2 stoppet, VGTV sendte
Mens TV 2 stoppet direktesendingen av pressekonferansen framgår det av en Twitter-debatt at VGTV sendte hele. VGs redaktør Torry Pedersen forsvarer vurderingen med at de ikke fulgte opp opplysningene redaksjonelt i ettertid.
– Den etterfølgende journalistiske behandlingen av opplysningene vil i praksis få betydning for vurderingen, skriver Pedersen.
Aftenpostens Joacim Lund og TV 2s nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther mener på sin side at norsk presseetikk må være gjeldende.
– VGTV må ha visst på forhånd at den pressekonferansen ikke var tilpasset norsk presseetikk, sier Lund.
TV 2s Jan Ove Årsæther sier det etiske regelverket ikke skiller mellom direktesendinger og materiale som publiseres i etterkant av en pressekonferanse.
– Det er ikke alltid du har kontroll over det som kommer. Da bør du stoppe sendingen, sier Årsæther.
Løsninger kan være å forskuttere sendingen, det vil si å sende med noen sekunders forsinkelse, slik at den kan avbrytes eller detaljer pipes ut.
– Du må stå til ansvar for det som skjer direkte også.
