Aftenposten og rasedom

Publisert Sist oppdatert

Aftenposten møtte seg selv i døra ved juletider, men kjente nok ikke hverandre igjen.

Under tittelen «Tvilsom dom» tok avisen Borgarting lagmannsrett i skole 18. mai i fjor for å ha frifunnet Tore W. Tvedt for rasehets mot jødene. Ifølge lederartikkelen hadde domstolen «anvendt en fortolkning av ytringsfriheten som er uklok». Retten burde nemlig ha spurt seg «hvordan det overhodet er mulig å uttrykke seg mer krenkende om en mindretallsgruppe i vårt land». Norske jøder hadde fått «en særegen 17. mai-hilsen fra vårt rettsvesen», het det. Retten hadde med andre ord innrømmet Tvedt et ytringsrom han ikke hadde fortjent i den aktuelle saken.

I betraktning av at Aftenposten – i likhet med en rekke kolleger i pressens førstedivisjon – gjerne heiser ytringsfrihetens fane aller høyest, var dette en konklusjon som nesten var for god til å være sann. Det var den da heller ikke, skulle det vise seg. I en lederartikkel 22. desember, titulert «Grenseoppgang», var det Høyesteretts tur til å bli belært. Høyesterett hadde nettopp avsagt en kjennelse der lagmannsrettens dom ble opphevet på grunn av feilaktig rettsanvendelse. Tvedt hadde nemlig gjort seg skyldig i klart brudd på straffelovens paragraf 135a. Høyesterett var med andre ord på linje med Aftenposten av 18. mai.

Det var derimot ikke Aftenposten selv nå i desember. Riktignok tok «vi» fortsatt avstand fra Tvedts utgytelser, som burde motarbeides av samfunnsbevisste mennesker. Men «likevel mener vi at hans ytringer i dette tilfellet bør beskyttes av Grunnloven».

Ytringsfriheten hadde igjen inntatt sin vante posisjon i Aftenpostens redaksjon. Det kan hende at noen der i huset var tatt i skole for presseideologisk avvik 17. mai 2007. Men det var for så vidt en særegen julehilsen til norske jøder fra landets ledende avis.

Powered by Labrador CMS