Denne kommentaren stod på trykk i Demokraten 13. juni i fjor. Faksimile Demokraten med kommentar uthevet.
Denne kommentaren stod på trykk i Demokraten 13. juni i fjor. Faksimile Demokraten med kommentar uthevet.

Mener denne illustrasjonen identifiserer bonde

Kommentar om rådyrtragedier i østfoldske åkre på bordet til Pressens faglige utvalg (PFU).

Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Tirsdag avholdes årets første møte i PFU. Blant sakene på etikkrøkternes bord er en klage fra en leser av Fredrikstad-avisen Demokraten.

Mannen med ljåen

Klageren mener informasjonen som gis i en kommentarartikkel om rådyr som blir drept av slåmaskiner identifiserer en lokal bonde. Ifølge sakspapirene viser klager til punkt 3.9 i Vær varsom-plakaten, som handler om mennesker i sjokk eller sorg:

– Bonden har de siste dagene vært utsatt for massiv kritikk fra både media, Viltnemnda og naboer, heter det i klagen, hvor det også argumenteres for at tegningen er identifiserende:

– Bildet er det som «slår mot deg» som leser først. Traktoren er en John Deer-traktor, akkurat som mange vet at bonden har, og bonden kan fort assosieres med «mannen med ljåen».

I et møte mellom avisen og klager i forsøk på å finne en minnelig løsning har avisen ifølge sakspapirene forklart at traktormerket var tilfeldig valgt.

Klager mener også det er brudd på presseetikken at illustrasjonen ikke er merket montasje.

– For meg er montasjen like grotesk som bilder av drepte kalver, hevdes det fra klager.

Endrer ikke et komma

Demokraten svarer at avisen ikke har mottatt noen negative reaksjoner på kommentaren, utover PFU-klagen. Avisen mener klagen på identifisering ikke holder mål:

– Jeg kan ikke forstå koblingen mellom massiv kritikk fra blant annet viltnemnd og naboer og min kommentar som ble presentert fire dager etter at hendelsen fant sted, skriver artikkelforfatter Helge Solheim i avisens tilsvar.

Solheim konkluderer med at han står for kommentaren:

– Jeg mener det er dyretragedier som oppstår hvert år i bondens åker. Et forhold som mange eksperter mener det er mulig å gjøre noe med. Jeg har etter beste evne utøvet selvkritikk etter at jeg/Demokraten mottok klagen. Men har konkludert med at jeg ikke ville ha endret et eneste komma i det jeg skrev.

«Jeg vet ikke hva bonden på Østsiden tenker som fikk to rådyrkalver under slåmaskinen sist søndag. Og vil vel helst ikke vite det heller. Med en maskin som slår i ni meters bredde og holder en fart på 30–40 kilometer i timen, feide han over åkeren i rekordfart tidlig søndag morgen. Rådyrmora føder nemlig ungen sin ute i åkeren, og der blir den liggende og trykke. Selv når slåmaskinen kommer.» Fra kommentaren i Demokraten 13. juni 2013.

Skogplanting

En annen sak på PFUs bord stammer fra oktober/november i fjor da Aftenposten skrev at Miljødirektoratet ifølge en rapport vil bruke to milliarder kroner på planting av gran som miljøtiltak. Aftenpostens artikkel omtaler rapporten som om det er den omstridte sitkagrana som skal plantes.

Men 15. november publiserte Aftenposten en korrigering om at sitkagrana er kun et av flere mulige treslag som kan plantes.

Aftenposten er klaget inn av Allskog, som organiserer skogeiere i Møre og Romsdal. Organisasjonen skriver at direktoratets rapport ikke gir føringer på hvilken tresort som skal plantes.

Ifølge sakspapirene hevder Allskog at de gjorde gjentatte forsøk på å få avisen til å korrigere «den tendensiøse og feilaktige fremstillingen av saken», uten at det førte fram.

Klager mener også Allskogs kommentarer til artikkelen ikke er dekkende ettersom saken ikke dreide seg om den omstridte grantypen.

Aftenposten avviser klagen ut fra at rapporten åpner for planting av sitkagrana. Avisen skriver i tilsvaret at de tok utgangspunkt i Miljødirektoratets rapport, men at de ønsket å sette et kritisk søkelys på planting av sitkagran spesielt.

Avisen konkluderer i svaret med at de ikke har brutt god presseskikk.

Senterflopp

I en annen klagesak må utvalgsmedlemmene avgjøre om Namdalsavisa brøt god presseskikk da de i november skrev om et holistisk senter som floppet. Det er senterets daglige leder Marlene Imre som er klager. Hun mener avisen har «sydd sammen en reportasje som fremstiller meg som en person med kriminelle motiver.»

Ifølge sakspapirene har Imre alltid sagt «ingen kommentar» når Namdalsavisa har ønsket kommentar fra henne. Derfor mener hun det var feil av avisen å skrive at hun avviser en påstand fra en annen part i artikkelen.

I klagen hevdes det dessuten at avisen systematisk har boikottet Imre og virksomheten hennes siden Kim Riseth ble ansvarlig redaktør for fire år siden. Ifølge papirene fra Presseforbundet mener klager årsaken er familiært.

Namdalsavisa avviser klagen. Riseth opplyser at avisen vil gi Imre mulighet til å rette opp det skapte inntrykket, men legger til at manglende vilje til å kommentere saken har hindret avisen i å kontrollere opplysninger.

Til påstanden om de familiære årsakene skriver Riseth at han selv ikke har deltatt i den løpende vurderingen av nyhetsdekningen. I et tilsvar legger også klager den familiære «ballen død».

Riseth avviser også at avisen har boikottet senteret.

– I dette tilfellet har vi hatt bred omtale av senteret i forbindelse med oppstarten, men videre dekning er blitt komplisert fordi det fra (klagerens) side blir forsøkt lagt hindringer for at (redaksjonen) skal kunne dekke utviklingen på Holistisk senter på en journalistisk fri og uavhengig måte. Det er selvsagt uaktuelt for (redaksjonen) å avvente en pressemelding fra (klageren) på en sak som (redaksjonen) mener har nyhetsverdi å omtale, heter det i svaret fra Namdalsavisa, gjengitt på Presseforbundets nettsider.

Møtet i PFU sendes direkte på Journalisten fra cirka kl 9.30.

Powered by Labrador CMS