Kompetansekartlegging viktig for rettssak

Har du rett kompetanse til å jobbe i Schibsted? Sjekk skjemaet de ansatte må fylle ut.

Dersom du trykker her blir du ledet til kompetanseskjemaet de ansatte i Schibsted Norges regionaviser skal fylle ut. Skjemaet er ikke ulikt en CV, kan man hevde. Med felter for utdanning, yrkeserfaring, annen kompetanse, dagens arbeidsoppgaver, fremtidige ønsker og så videre.

Sjefredaktør Hilde Haugsgjerd i Aftenposten har tidligere sagt til Journalisten at kompetansekartleggingen ikke skal føre til kompetanserangering i avisen.

Bra tiltak

Medierekrutterer Henrik A. Sandberg i Mediabemanning mener flere mediebedrifter burde gjennomføre kartlegging av denne typen.

- Jeg mener at det er positivt for både arbeidsgiver og arbeidstaker å gjennomføre slike evalueringer. For arbeidstaker er det også en gylden mulighet til å markedsføre sin kompetanse. Først skriftlig – deretter muntlig. Det som er det vesentlige, er hvordan slike prosesser og informasjon blir benyttet og evaluert i etterkant. Det kjenner jeg ikke til når det gjelder den nevnte prosessen – og jeg kan derfor ikke uttale meg om den spesielt.

- Men er ikke dette ting ledelsen allerede burde vite svaret på?

- Det kan du si, men jeg vil tro at det man ønsker med dette er å måle avvik mellom ledelsen og medarbeidernes oppfatning av sin egen kompetanse. Og blir det store gap er det nok behov for en realitetsvurdering.

Ikke ulikt CV

Sandberg forteller at mye av skjemaet ligner på ting potensielle kandidater fyller ut for å havne i Mediabemannings CV-base. Som utdanning, annen erfaring og yrkeserfaring. Disse er helt like. Og mer subjektive vurderinger som beskrivelse av nåværende jobb og fremtidig arbeidsønsker er også noe de har til felles.

Han sier at skjemaene de ansatte i Schibsteds regionaviser nå fyller ut kan bidra til å hjelpe medarbeidere videre inn i nye jobber.

- Vi spør også våre kandidater om ønsker om fremtidige arbeidsoppgaver og kompetanseutvikling. Det danner utgangspunkt for hva slags stillinger de er aktuelle for og kan jobbe med.

Fri i retten

Men det er for arbeidsgiver også en annen fordel ved å kartlegge kompetansen på denne måten.

– Dette er arbeidsrettslig sett helt korrekt, sier mangeårig hodejeger og tidligere personaldirektør Elin Ørjasæter.

Journalisten har da gjenfortalt hvilke spørsmål og felter de ansatte i Aftenposten må svare på. Hun mener Aftenpostens ledelse sikkert vet hva slags kompetanse deres ansatte HAR, men i en nedbemanning er det en fordel å ha gjennomført slike kartlegginger dersom det går til oppsigelser og spørsmålet havner i retten.

Ørjasæter sier hun ville gjort det samme dersom hun var HR-sjef i Aftenposten. Noe hun for så vidt også gjorde da hun satt i stillingen i Damm Forlag. Nå reviderer hun «Lederboka», hvor to av kapitlene handler om nettopp nedbemanninger. Her anbefaler forfatteren, i samarbeid med advokatkontoret Schjødt, at en kompetansekartlegging bør gjennomføres først.

Har nok bestemt seg

– Jeg forstår eventuell irritasjon for å fylle ut skjemaene, men arbeidsgiveren må få samlet inn og systematisert denne informasjonen dersom saken havner i retten. Norske dommere elsker ordet kompetanse, og jo mer du pakker beslutningene inn i dette begrepet – desto bedre.

Ørjasæter forteller samtidig at mens hun før ville pakket inn kartleggingen med argumentasjon om å få bedre oversikt, ville hun i dag sagt rett ut at det handler om å stå sterkere i retten.

 – Det er en ulykke for mediebransjen at de bruker så mye av lønnskostnadene på folk det ikke lenger er behov for. Det er klart at det sitter folk på bakrommet i Aftenposten og vet hvem de vil beholde. For det handler ikke bare om formell kompetanse, men også uformell kompetanse. Og det man har mellom ørene. Jeg tviler på at det Kjetil Østli fyller ut i dette skjema har noe å si for hans fremtid i avisen.

Enige om fremdrift

– Ledelsen har klokelig latt være å si rett ut at dette handler om å sikre seg i retten, slik Ørjasæter sier det. Men det betyr ikke at vi registrerer at det kan ligge til grunn, sier klubbleder Knut A. Nygaard i Aftenposten.

Det er blant annet hans medlemmer som i løpet av noen korte uker skal fylle ut skjema.

Nygaard forteller videre at det er nettopp det rettslige spørsmålet som har gjort at klubbene i avisen har fått til formuleringer i et følgeskriv til skjemaet om at kartleggingen ikke kan brukes til å si opp folk.

– I tillegg har vi Journalistavtalen å forholde oss til, og der ble det denne våren forhandlet fram detaljert hvordan bedriftene skal gjennomføre kompetansekartleggingen og konsekvensene ved et gap mellom ønsket og faktisk kompetanse. Det er dette Aftenposten forholder seg til, sier Nygaard.

I avtalens paragraf 39 punkt 2 står det at: «Der hvor det er gap mellom bedriftens nåværende kompetanse og fremtidig behov, forutsettes dette dekket med aktuelle opplæringstiltak eller med andre virkemidler. Kostnader til etter- og videreutdanning i samsvar med bedriftens behov er bedriftens ansvar.»

Klubblederen legger til at man i Aftenposten er for kompetansefremmende tiltak.

– Og så er vi heldig at vi er enige med ledelse om frivillig nedbemanning.