En stor andel av nettbrukere som har prøvd med ei krone velger å betale for tilgang til innhold på Aftenposten.no. Foto: Birgit Dannenberg
En stor andel av nettbrukere som har prøvd med ei krone velger å betale for tilgang til innhold på Aftenposten.no. Foto: Birgit Dannenberg

Høy betalingsvilje i Aftenposten

To av tre velger å betale fullpris når prøvetiden er omme. I Bergens Tidende har de opplagsvekst.

Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Det er gått litt over tre måneder siden Aftenposten lanserte nettbetaling. Som eneste mediehus i landet ble takstameterløsning valgt. Og som mange andre mediehus blir nye abonnenter fristet med én måneds prøvetid til en symbolsk sum. For Aftenpostens del er det snakk om én krone.

Gode tall

Men når den første måneden er omme koster det til gjengjeld i underkant av 200 kroner i måneden. To måneder etter at brukerne måtte begynne å betale mer, viser det seg at 70 prosent velger å bli med videre.

Administrerende direktør Sondre Gravir i Oslo-avisen sier at det viktigste for å holde på brukerne er innhold.

- Men det er også veldig viktig at det er enkelt å ta i bruk våre digitale produkter og enkelt å kjøpe et digitalabonnement.

Tall fra mediehusenes betalingsløsninger har sittet langt inne. De er ikke alltid konkrete, for eksempel på om brukerne betaler fullpris for abonnementet.

Suksess i Bergen

I Bergens Tidende ble det klart på tampen av fjoråret at deres betalingsløsning, som er en såkalt freemium-modell, har bidratt til ikke bare å bremse, men også snu opplagsfallet.

Per februar er konverteringsraten fra kampanjeperioden i november på 54 prosent, forteller administrerende direktør Andreas Thorsheim. Han forklarer at dette tallet vil etter all sannsynlighet falle fordi det er beregnet ut fra de som takket ja til å bli med fullpris i november.

- Vi håper selvfølgelig å kunne holde på kundene i det uendelige, men folk flytter, de dør eller de liker ikke innholdet. Folk faller fra i et massemarked slik vi operer i.

Konvertinger

I Aftenposten begynte kampanjen rettet mot betalende nettbrukere en måned senere. Etter all sannsynlighet vil dette tallet falle. Thorsheim sier at avisen i Oslo uansett har grunn til å være stolt over tallene.

Gravir sier at å konvertere leserne fra én til 200 kroner er noe de i Aftenposten jobber mye med. Mens konvertering har vært et sentralt begrep i ehandelsbransjen, er det nå også blitt et sentralt begrep i lesermarkedsorganisasjon i et mediehus som Aftenposten.

- Dette dreier seg om å forstå hvilke steg i en kjøpsprosess som må forenkles og forbedres for at en leser som viser interesse for vårt digitale abonnementsprodukt faktisk ender opp med å kjøpe et abonnement.

Må demme opp

Thorsheim forklarer at hver dag ser han 30 abonnenter som av forskjellige årsaker sier opp sine abonnement. Da må det selges inn minst 31 nye for å demme opp. Direktøren mener det handler om produktutvikling og kampanjer.

- Abonnementene vi solgte inn i november vil før eller siden falle fra og vi sitter igjen med null. Da må vi rett og slett sørge for å igangsette nye kampanjer for å fylle på med flere abonnenter.

Han viser til at for BTs del har avisen 2.200 flere abonnenter i februar enn de hadde ved samme tid i fjor. Det betyr at regionavisens opplag øker også litt inn i det nye året.

- Hvordan er abonnementsøkningen sett i forhold til budsjett for året?

- Vi tjener mer penger fra abonnementer enn vi gjorde i fjor, takket være økning i antall kunder og høyere priser.

Powered by Labrador CMS