Denne reklamen misliker Aftenposten 

Reagerer negativt på trafikk fra annonse hos konkurrerende medium. 

Tidligere i mars oppdaget Aftenposten at trafikken på en gammel sak økte. Saken, som ble publisert i februar, handler om familier som får mat levert på døra.

Misliker reklamekobling

Da avisen undersøkte årsaken til trafikken viste det seg at den skyldtes en annonse på Nettavisen. Reklameknappen var merket «Annonsebilag» og bestod av teksten «Kjendiskokk selger mat på døren for 100 mill.». Samt et bilde av kokk Ole Martin Alfsen.

– Dette reagerer vi negativt på fordi annonsen får vår artikkel til å fremstå som betalt for fordi en betalt annonse kobler seg opp til den, sier etikkredaktør Morten Abel i Aftenposten.

Han mener reklamen kan bryte med Vær Varsom-plakatens punkt 2.6 om å avvise forsøk på å bryte ned skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold.

– Hadde dette vært en annonse på papir hvor vår artikkel var kopiert inn i annonsen ville vi reagert.

– Men er det ikke hyggelig å få klikk da?

– Det er sikkert kjempefint, men vi er ikke glad for denne koblingen.

Abel sier han ikke har sett dette fenomenet tidligere. Han frykter slike annonser kan sette Aftenpostens troverdighet på spill. Men hvorvidt avisen vil følge opp saken er ikke avgjort ennå. Redaktøren utelukker ikke kontant at en PFU-klage kan bli aktuelt.

– Vi er ikke kommet så langt ennå til å få diskutert det.

Tar hensyn

Sjefredaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen sier det ikke ringte noen etiske alarmklokker i hans redaksjon da annonsen kom inn tidligere i år. Rent prinsipielt sammenligner han annonsen med Google.

– Det å kjøpe nett-trafikk til en redaksjonell artikkel er en helt vanlig ting i nettbransjen, sier Stavrum.

Til tross for at han mener annonsen er innenfor både det juridisk og etisk akseptable, vil Stavrum i fremtiden ta Aftenpostens reaksjon i betraktning.

– Jeg ønsker ikke å bidra til å skape problemer for Aftenpostens varemerke. Jeg mener vi er i full rett til å gjøre det, og at det ikke er noe kritikkverdig i det. Men som gode kollegaer av Aftenposten vil vi vektlegge deres og andre konkurrenters synspunkt.

– Betyr det at vi ikke får se lignende annonser hos dere igjen?

– Det avhenger fra sak til sak. Det er ikke sikkert alle aktører har samme syn som Aftenposten. Men det vil vi sjekke. Selv ville jeg levd godt med at en annonsør kjøpte plass hos noen andre og ga trafikk til oss.

Utnyttet positiv omtale

Det er Henning Sæter i Mood Communications som opprinnelig bestilt reklamen på vegne av eierne bak Godt Levert. Han sier de valgte denne løsningen fordi den var en enkel måte å spre budskapet om konseptet på.

– Vi syns artikkelen var positiv, og ønsket at så mange som mulig skulle lese den. Dette er noe vi kommer til å gjøre igjen.

Da artikkelen ble publisert forrige måned la han merke til at den havnet blant de «mest leste» på Aftenpostens egne lister. Dermed ønsket selskapet å utnytte dette over lenger tid.

At valget falt på Nettavisen sier han skyldtes kombinasjonen av at de kom med et godt tilbud, og at fem til seks andre nettaviser takket nei til å kjøre annonsen.

– Det var en god sak som handlet om at folk ønsker å kjøpe seg mest mulig fritid. Det ble skrevet en del om Godt Leverts konkurrenter også.

– I hvilken grad jobbet dere opp mot Aftenposten for å få omtale i forkant av artikkelen?

– Vi jobbet ikke opp mot Aftenposten. Vi ønsker mest mulig omtale, men dette var noe Aftenposten gjorde på eget initiativ.