- Ingen vits å søke visum

Fredag fortalte Journalisten om Torgny Hasås som dropper Kina-turen med sine venner fordi visummyndighetenes trenerte søknaden. Trolig fordi Hasås er journalist. 

Redaktør Tine Skarland i Aftenposten Innsikt måtte innom visumkontoret hele sju ganger fordi hun er medieansatt. Det var først to dager før avreise Skarland fikk det ettertraktede papiret. 

Hvorvidt Aftenposten-journalisten Kristoffer Rønneberg får turistvisum til Kina, er uvisst, men det er på det rene at han akkurat nå er uønsket som journalist. Det er ikke første gangen.

Kalt inn på teppet

Sist Rønneberg var i Kina var under sommer-OL. Da intervjuet han deltakerne fra åpningsseremonien om forholdet de levde under. Det likte makthaverne i Kina svært dårlig og kalte Rønneberg inn på teppet. Der fikk Rønneberg forklart i klartekst av det ikke var noen vits i å søke på journalistvisum.

- I august 2010 fikk jeg beskjed om at nå var alt greit, og at jeg igjen var velkommen som journalist i Kina, sier Rønneberg. Litt over to måneder senere deles Nobels Fredspris ut til Liu Xiaobo og Aftenposten dekker tildelingen på en måte de kinesiske myndighetene ikke liker.

Nektet - igjen

- Jeg ble forklart i tydelige ordelag at vi ikke lenger var velkomne og at det hadde med tildelingen å gjøre. De sa at Aftenposten generelt og jeg spesielt hadde vært for positiv i vår dekning av tildelingen og for kritiske til styresmaktene i Kina.

I fjor søkte Aftenposten sammen med Dagens Næringsliv og VG om pressevisum for å være med og dekke Olje- og energiminister Ola Borten Moens reise til Kina. DN og VG kom med, Aftenposten og Rønneberg måtte bli igjen hjemme.

Da protesterte presseorganisasjonene og Aftenpostens ansvarlige redaktør Hilde Haugsgjerd sendte brev til UD i håp om å få lagt press på kineserne.

Rønneberg har vært i Kina etter OL. Det var i 2009, på turistvisum.

Forsøkte å legge press

Aftenpostens reporter synes det er bekymringsfullt at Kina boikotter norske journalister. Han kan knapt huske sist han så dateline Kina i norske medier. 

Rønnebergs sjefredaktør Hilde Haugsgjerd karakteriserer situasjonen som sterkt beklagelig. I skrivende stund får Aftenposten sin «på stedet-dekning» fra svenske Dagens Nyheter. 

- Det er klart at det er noe helt annet å rapportere fra stedet enn å belage seg på annenhåndskilder, sier Haugsgjerd.

Fikk dra

Da Aftenposten ble nektet pressevisum for å dekke Ola Borten Moes Kina-reise høsten 2011, var VGsFrithjof Jacobsen blant journalistene som slapp inn.

Det var hans andre tur til Kina. Prosessen med å få innvilget visum gikk langt enklere enn den første gang.

- I 2009 da vi besøkte en norsk forretningsmann som produserer varer i Guangdong-provinsen. Vi besøkte og så flere andre fabrikker i denne sonen hvor de produserer alt fra leker til joggesko. Den gang var prosessen omstendelig, sier Jacobsen og legger til at det nok også var fordi selve turen var omfattende og inkluderte flere besøk.

Han beskriver prosessen som byråkratisk. Hva VG skulle gjøre i Kina måtte dokumenteres, og så måtte det også leveres med invitasjoner med visumsøknaden. Jacobsen var i tillegg inne til intervju hos ambassaden.

Kjapp behandling

Søknaden om visum til den andre reisen ble levert i siste liten. Da ba han om kjapp behandling av visumsøknaden, og hadde lagt ved brev fra Olje- og energidepartementet, samt en invitasjon fra arrangørene av konferansen Borten Moe skulle besøke. Visumet lå klart samme dag som han skulle da.

At Rønneberg ikke fikk innvilget sin søknad, synes Jacobsen er merkelig. Han sier at han ikke kan akseptere at kinesiske myndigheter legger hindringer i veien for pressen. Greit nok at de er sinte på den norske regjering og nobelkomiteen, men å la det gå utover journalister har han ingen forståelse for.

- Jeg forstår ikke hva de ønsker å oppnå med det, sier han.

Jacobsen innser at det et lands myndigheter kan nekte folk visum og viser til at norske utlendingsmyndigheter har gjort det samme overfor utenlandske gjester til konferanser her til lands. Om enn lite elegant.

- Jeg tilpasser meg uansett ikke i det jeg skriver om Kina og på lederplass har VG støttet tildelingen av fredsprisen til Liu Xiaobo.