Kritikere: – Eierne har tappet Fevennen for 185 millioner kroner

– Fædrelandsvennen eier ingen ting lenger. Det er et tomt skall. Sjefredaktør Eivind Ljøstad har blitt en marionett, som er avhengig av å tilfredsstille eierne sine, sier redaktør Bernt Harald Utne i Argument Agder.

I en artikkelserie på det nye nettstedet peker redaksjonen på at de tidligere Fædrelandsvennen-eierne og etter hvert Schibsted, gjorde om avisen fra et rikholdig selskap til en ren produksjonsbedrift.

«Taperen er åpenbart avisselskapet Fædrelandsvennen. Det står ribbet tilbake og er prisgitt de nye eierne Polaris Media og Agderposten», heter det.

Sjefredaktør Eivind Ljøstad betviler ikke tallene, men sier Argument Agder ikke forstår medieøkonomi.

– De har null forståelse for hvordan dagens medieøkonomi fungerer.

Revisor og journalist på saken

I artiklene går pensjonert NRK-journalist Einar Guldvog Staalesen og pensjonert revisor Aage P. Danielsen gjennom Fædrelandsvennens økonomi fra rundt 2002.

Her er artiklene:

• Første artikkel. Anndre artikkelen. Eivind jøstad kommenterer. Alle publisert 6. august.
• Tredje artikkel. Fjerde artikkel. Femte artikkel. Sjette artikkel. Oppsummering. Alle publisert 14. august.

Fra å ha en egenkapital på over 200 millioner kroner i dagens verdi i 2002, viser artiklene til at avisen i dag har en egenkapital på rundt 15 millioner kroner, hvorav brorparten strengt tatt tilhører abonnentene, fordi abonnementet er forskuddsbetalt.

Nettstedet Argument Agder ble opprettet i mars i år. Flere av sentrale skribenter ved nettstedet har bakgrunn fra Arbeiderpartiet og venstresiden i politikken. Nettstedet omtaler seg som uavhengig.

Redaktør Bernt Harald Utne har bakgrunn fra Forsvaret, privat næringsliv og har vært kommunestyrerepresentant for Arbeiderpartiet i Marnardal.

I et forsøk på å konsentrere kritikken mot Fædrelandsvennen, skriver han i en e-post: «Schibsted har siden 2009 tatt ut overskudd på 61 millioner kroner og ytterligere 62 millioner kroner av andre midler».

– Tatt ut 185 millioner kroner

– I tillegg tok de – sammen med de tidligere eierne – ut ytterligere 62 millioner kroner rett før overtagelsen i 2007 ved at eiendommen ble skilt ut. Samlet sett har altså eierne, inklusive Schibsted, tatt ut 185 millioner kroner, sier Utne.

I intervju spør Journalisten om det ikke er vanlig for et mediekonsern at morselskapet tar kontroll på midlene når man kjøper opp et selskap, slik Schibsted gjorde?

– Jeg er fullt klar over hvordan dette virker. Jeg har vært tretti år i Forsvaret, og ti år i det private næringsliv. Men normalt sett vil den større bedriften ønske å tilføre datterselskapet midler og annet for å utvikle det, for igjen tjene penger. Her er det motsatt. Man har tappet kapital av avisen, og gjort den stadige fattigere, sier Utne.

Argument Agder mener tappingen av verdier har slått hardt inn på journalistikken.

– Vi har ikke noe imot Fædrelandsvennen, og ønsker at avisen skal vokse og bli bra. Men ett av spørsmålene vi stilte oss da vi begynte, var dette: hvorfor makter ikke avisen å gå mer inn i de vanskelige spørsmålene i landsdelen?

Han fortsetter:

– Jeg har selv skrevet rundt 100 kronikker for avisen, men så hadde de plutselig ikke råd til å betale for dem lenger. Vi mener dette henger sammen, og mener at våre funn beviser at Fædrelandsvennen er tappet så mye for penger, at avisen ikke har muskler til å fylle rollen sin i samfunnet. Avisen får økonomisk støtte fra samfunnet gjennom momsfritak, men leverer ikke: Fædrelandsvennen har blitt en svak mediebedrift, som på tross av monopolet i regionen ikke har kraft og evne til å gå løs på de store sakene på Sørlandet som Gartnerløkka, Ringveien, Kunstsilo, Kanalbyen, havneutbygging, boligfortetting med videre.

Utne påpeker at avisen har omtalt disse sakene, men ifølge ham ikke med noen maktkritisk vinkling.

– Dermed er det oppstått et «medie-vakuum». Slike undertrykk vil uvegerlig bli fylt av alternative medier. Et av dem er altså Argument Agder, et annet var den anonyme Facebook-siden Sørlandsnyhetene. At det dukker opp alternative medier som får stor oppmerksomhet, er jo også en bekreftelse på at den tradisjonelle hovedavisen på Sørlandet sliter, sier redaktør Utne.

Ljøstad: – De bommer på analysen

I 2007 hadde Fædrelandsvennen 206 ansatte, en omsetning på 389 millioner kroner og egenkapital på 96 millioner kroner. I 2019 omsatte avisen for 232 millioner kroner, hadde rundt 15 millioner kroner i egenkapital, og antallet ansatte er rundt 60. I tillegg kommer et førtitalls selgere, som fra å ha vært ansatt i Schibsted de siste årene nå er ansatt i Polaris.

Eivind Ljøstad har nettopp rundet ti år som sjefredaktør i Fædrelandsvennen, etter å ha startet like etter at Schibsted tok over – og ifølge Argument Agder startet sin tapping av avisen.

I en kommentar til nettstedet antar har tallene er korrekt gjengitt, men mener overføringen av midler er vanlig.

«Det at egenkapitalen samles hos mor gjør at mor også blir en slags garantist for selskapets videre utvikling i både gode og dårlige tider», skriver Ljøstad.

Overfor Journalisten er Ljøstad tydelig på at Argument Agder feiler i forståelsen.

– Tallene er mediehistorisk interessante, og viser hvordan eierskap har endret seg i norske medier. Men de bommer på analysen.

Ljøstad sier Fædrelandsvennen har vært gjennom det samme som en lang rekke norske aviser har de siste tjue årene. Fra å være privateide, er de aller fleste mediebedrifter nå eid av enten Schibsted, Polaris eller Amedia.

– For Fædrelandsvennen var det en lykke å bli overtatt av Schibsted, sier Ljøstad.

– Vi var sjanseløse alene

Hans oppfatning er at avisene hver for seg ikke var rustet til å møte konkurransen fra store utenlandske aktører.

– Da Facebook og Google entret scenen rundt 2007, var avisene sjanseløse hver for seg i annonsemarkedet. Vi måtte bygge nye annonseprodukter og satse på digital utvikling. Kjernen er: Hvilke ressurser hadde avisene til å møte nye digitale vaner og endringer i bransjen? Å tro at vi hadde hatt mer ressurser til å lage avis om vi hadde eid bygget vi sitter i er bare tull.

Avisens dyre lokaler i Vågsbygd ble skilt ut før Schibsted overtok, og de gamle eierne sikret seg en god leieavtale, som gjelder ut 2021, selv om Fædrelandsvennen nå har flyttet til moderne, leide lokaler i Kristiansand sentrum.

– At vi og andre aviser har nedbemannet med 30 til 50 prosent, har jo ingenting med hvilke verdier som er overtatt av konsern å gjøre, det har med annonsenedgang å gjøre, sier Ljøstad.

Ljøstad reagerer på Utnes påstand om at han er marionett og avhengig av sine eiere, og svarer at han aldri har opplevd kritikkverdig redaksjonell innblanding på sine ti år som redaktør, og at profesjonelle eiere har vist «enorm respekt» for redaktørinstituttet.

Han viser til at med Schibsted på laget, har avisen kunnet utvikle seg, og møte den digitale utviklingen.

– Bedre journalistikk enn noen gang

– Jeg har ikke jublet for utbytter. Men vi driver i en privat bransje, og i kapitalismen er det tross alt krav om avkastning på investert kapital. Tror de virkelige andre eiere hadde stått stille og sett på utviklingen, og latt tallene være røde og lent seg på egenkapital? Det tror ikke jeg, og da hadde vi fort mistet handlingsrom om vi sto alene, sier Ljøstad.

Han avviser totalt koblingen Argument Agder gjør mellom redusert kapital og svakere avis.

– Ja, jeg avviser totalt sammenblandingen av egenkapitalutviklingen og opplevelsen man kan ha av journalistikken vi driver. Det er en total kortslutning i hodene deres, fastslår redaktøren.

– Å si at vi har blitt et tomt skall og produksjonsbedrift opplever jeg som feil og nedlatende. Nå er det ikke uvanlig at tidligere journalister som Einar Guldvog Stålesen mener alt var bedre før, men ingen skal være i tvil om mitt kjerneoppdrag er å drive journalistikk.

Ljøstad legger til:

– Folk får mene hva de vil, men jeg tror vi lager bedre journalistikk enn noen gang.

Han er ikke enig i at avisen ikke skulle ha maktet å gå inn i en rekke stridsspørsmål, og slik skapt vakuum og påfølgende grobunn for alternative medier.

– Jeg opplever at vi har en så robust redaksjon, at vi har kraft til å gå inn i hva vi vil. Så er selvsagt dette en prioritering hele veien, hvor noen ønsker mer av det ene eller det andre. Bare se på storsatsingen vi gjorde foran forrige kommunevalg om utviklingen av økonomiske forskjeller i samfunnet, vi laget store og viktige saker, som jeg tror kritikerne glemmer, sier Ljøstad.

– Åpenbart stor nytte

– Fædrelandsvennen har åpenbart hatt stor nytte av å være en del av Media Norge, Schibsted og nå Polaris-konsernet, skriver Didrik Munch i en tekstmelding til Journalisten.

Bergenseren Munch gikk i 2008 fra jobben som administrerende direktør i Bergens Tidende til den nyopprettede sjefsstillingen i Media Norge, en opprettelse han selv var sentral i.

Media Norge skulle eie og børsnotere regionavisene Aftenposten, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende sammen med Finn.no. I stedet ble selskapet tre år senere erstattet av Schibsted Norge, og Finn-systemet ble løftet ut og skapte siden milliardverdier.

– Konserneierskapene har gitt Fædrelandsvennen tilgang til kompetanse og kapital som har vært avgjørende i den digitale transformasjonen som FVN og resten av bransjen har vært gjennom, og som de fortsatt står midt oppe i, skriver Munch.

Han var selv styreleder i Fædrelandsvennen gjennom flere av disse årene, frem til mars 2017.

– Fædrelandsvennen var det første mediehuset av en viss størrelse som med suksess introduserte digital brukerbetaling og som dannet mønsteret for resten av bransjen, skriver Munch.

Siv Juvik Tveitnes har styrt regionavisene og VG gjennom sitt verv som administrerende direktør i Schibsted Norge siden 2015.

Hun viser til hva Ljøstad selv skriver til Argument Agder, men legger i en e-post til:

– Fædrelandsvennen har, som alle norske aviser, stått i en ekstrem omstilling de siste årene, hvor forretningsmodellene har endret seg dramatisk. Å være del av en konsernstruktur, versus det å stå alene, gir fordeler med tanke på kompetanseutveksling, teknologisk utvikling – og tilgang til ressurser for å investere. Vi er avhengig av å dele på både kostnader og innovasjon, dersom vi også fremover skal kunne produsere og levere kvalitetsjournalistikk.