Skup:
Åge Winge leverte en annerledes metoderapport i 2011. - Nå kan en imponerende metoderapport – gjerne fraktet inn på paller til juryen – vinne prisen selv om selve historien er fortalt på en ræva måte, mente han da. Foto: Terje Visnes
Winges metode
Lyst til å lese en litt annen type Skup-rapport? Da er Åge Winges verdt å lese. Den tar bare noen minutter.
Mange av våre lesere har kanskje gitt seg i kast med årets metoderapporter. I den anledning har vi hentet Åge Winges metoderapport til den elleve sider lange reportasjen Rikets tilstand fra 2011 fram fra arkivet.
- Jeg sendte den inn for å raljere litt over gravalvoret i gravejournalistikken, men jeg ser den ikke på lista over innsendte metoderapporter. Kanskje forsvant den i mengden av de tykke, skinninnbundne metoderapporter, denne fikk jo plass i en bitte liten konvolutt, sa han til Journalisten den gang.
Rikes Tilstand
Av Åge Winge - Adresseavisen,
Økonomiredaksjonen
…
Klokka er 08.45, jeg er et kvarter for sein til morramøtet.
Inn, merker jeg har genseren på vranga, buksa sitter, men begge er stappet med dårlig samvittighet.
Skattelistene, sier sjefen.
- Gjesp, sier jeg, men det sier jeg ikke.
- Flest rike, sier sjefen. Har du lyst, sier hun.
Hun har et gnistrende blikk, som oftest er det svært sjarmerende.
- Tja, sier jeg.
- Rindal, sier hun.
- Gjesp, sier jeg, men det sier jeg ikke. Det kan høres.
Hun setter øynene i en vikar og jeg fylles med skam.
Dårlig samvittighet og skam er en angstfull dualisme, særlig når den befinner seg i din egen kropp.
- Kan ta tid, sier jeg og ser akkurat hva hun tenker.
- Jævla featurejournalist, tenker hun. Jeg liker tanken på at hun tenker nettopp det.
- Kanskje jeg skal ta den jobben, sier jeg.
Blikket hennes fylles med lønnspålegg, men ikke mer
enn to våte kronestykker.
- Det tar ikke lang tid, smiler hun. Det skal ikke ta lang tid, sier hun og jeg blir sikker på at hun tenkte dette med “jævla featurejournalist.”
- Bare en slags enquete, sier hun. Skal stå til en nyhetssak, sier hun.
- Kanskje en halvside, sier hun.
- Jeg skriver faen ikke enqueter, sier jeg, men det sier jeg ikke.
- Ok, sier jeg, det blir koselig med en tur til…?
Det eneste jeg har, er en liste over de mest formuende. Og telefon-nummeret til en banksjef.
Hun mumler noe om formuende bønder, skiløpere og industriarbeidere på en plass hvor “millionærtettheten” er større enn noe annet sted i Midt-Norge.
Etter lunsj sitter vi i bilen, fotografen og jeg.
Det eneste jeg har, er en liste over de mest formuende. Og telefonnummeret til en banksjef.
Jeg husker også at kommunenavnet starter på R.
Senere leser jeg et innlegg på Facebook, det er skrevet av Mari By Rise, en edruelig kollega:
“Det ryktes at Åge Winge dro til mi andre hjembygd, Rindal, for å lage en enquete. Det er nå tre dager siden. Han er sist observert hos en utstopper. Åtte sider er bestilt i Ukeadressa. Go Åge! Dette har jeg trua på!”
Det ble ikke åtte sider, det ble elleve. Det tok ikke tre dager, men det tok nok et døgn. Hm, kanskje litt mer.
Dette er historien som viser hva som kan komme ut av skattelistene.
Kom deg ut, du er reporter!
Noen der ute går uten truse!
Trondheim 15. Januar
Åge Winge
