Ubehaget og journalistikken

Kommentaren er først publisert hos Dagbladet. Gjengitt med tillatelse.

Lørdag 4. april kunne Dagbladet vise en reportasje fra Grünerløkka, der Dagbladets reporter filmet og intervjuet folk i gatene. I flere videosekvenser ser man at det er et yrende folkeliv i bydelen på dette tidspunktet. Spesielt gjaldt dette utenfor Vinmonopolet i Markveien, der det var lange køer, og i parken på Olaf Ryes plass.

Hovedbildet i artikkelen er hentet ut fra en sekvens i videoen der det er zoomet inn.

Vanlig praksis er at man har varierte bildeutsnitt i en TV-reportasje.

Vekker harme

Dagbladets jobb er å rapportere det som skjer. I hvilken grad folk lever opp til myndighetenes corona-regler er utvilsomt et viktig tema. Det handler om smittespredning.

Debatt:

– Fra mitt ståsted framstår dette som helt ordinær bildebruk og fotojournalistikk

Vi har hatt saker om hvor strengt avstandsreglene følges opp i Norge. Vi har også hatt saker der det reageres på det motsatte.

Dagbladets reportasje fra Grünerløkka vekket mye harme denne helga. Som presse er vi ikke ukjent med dette. Vi vet at slik journalistikk kan oppleves som ubehagelig. Spesielt for dem som i tillegg føler seg truffet.

Transparens

Dagbladet er opptatt av transparens i vår journalistikk. Vi er opptatt av å gi god dokumentasjon rundt det vi formidler. Det ble ikke benyttet noen telelinse i reportasjen.

Kameraene Dagbladet TV bruker har bare mulighet til å zoome inn til en brennvidde på 112 mm. Å zoome i bilder gjøres hver dag innenfor journalistikken. Det er riktig at å zoome med et kamera gir mindre dybdeskarphet, og at dette kan trekke mennesker sammen for øyet som ser. Men det kan ikke øke, eller redusere, antall mennesker på bildet, eller i videoen.

Dagbladet har også bilder fra samme situasjon som ikke er zoomet, og som viser nøyaktig det samme – at det er et yrende folkeliv.

Dagbladet har heller ikke alene basert seg på filmingen. Flere kilder understøtter at det var mange mennesker som gikk tett på Grünerløkka lørdag. Dagbladet intervjuet kilder på stedet som reagerte. Dagbladet har også snakket med Oslo-politiet, som sier dette er veldig illustrerende for det de også får inn meldinger om.

Sakens kjerne

At det var folksomt i Markveien, og på Olaf Ryes Plass, tidlig ettermiddag 4. april er denne sakens kjerne, og det er viktig å ikke gi slipp på den.

Særlig når det konstrueres et bilde av at Dagbladet med overlegg forfalsker virkeligheten.

Denne type påstander sitter løst i krevende situasjoner som en pandemi, men blir ikke mer sanne av den grunn.

Vi har alle et ansvar for å bruke riktige proporsjoner når vi tar debatten om mediene og covid-19. Det gjelder også antakelser om andres motiver.

Dagbladet har også publisert en video som forklarer hvordan den opprinnelige TV-reportasjen ble laget. Den kan sees her.