Elsket, hatet og fryktet

Dagen etter han fortalte lytterne at han har langt fremskredet lungekreft, ble den konservative radioverten Rush Limbaugh tildelt USAs høyeste sivile utmerkelse av president Donald Trump.

På konservativ side ble tildelingen mottatt med jubel. Samtidig har over 10.000 personer skrevet under et opprop mot tildelingen. Et kongressmedlem sier tildelingen gjør henne kvalm.

Likevel er det ingen vei utenom at Limbaugh, om enn brautende og vulgær, er en av pionerene innen syndikerte talkshow og konservativ prateradio i USA.

Elsket og hatet

Det er lett å være uenig når det gjelder å beskrive den amerikanske, konservative radioverten Rush Limbaugh. Det er enten kjærlighet eller hat. Svart mot hvitt og absolutt ingen sjatteringer imellom.

Etter over 30-år på lufta med sitt eget konservative talkshow i USA, er Limbaugh en institusjon i amerikanske medier. Elsket av republikanere. Hatet av demokrater.

Radioshowet til Limbaugh har på det meste vært sendt på rundt 600 radiostasjoner, og hver uke har 13 millioner amerikanere vært innom det tre timer lange, direktesendte programmet.

Forretningsmann på radio

Limbaugh er ingen journalist eller typisk kommentator, selv om han kommenterer dagsaktuelle hendelser bak den forgylte mikrofonen.

«Først og fremst er jeg en forretningsmann», sa han til forfatter Zev Chafets som skrev boka An army of one om Limbaugh.

«Mitt første mål er å tiltrekke meg et størst mulig publikum, slik at jeg kan ta ha konfiskatoriske annonsepriser. Jeg har tilfeldigvis gode underholdningsevner ... som gjør at jeg kan selge sendetid.»

Rush Limbaugh er mannen som har skrevet bøker som har blitt konservative bestselgere. Han har blitt hyllet av president Ronald Reagan som en ledende, konservativ stemme, og han har også blitt gitt mye av æren for å bane vei for at Donald Trump kom til makten.

Konservativt vannhull

Rob Port er en av de som har lyttet på Limbaugh i en årrekke. Han er en blogger, podkaster og kommentator i byen Minot i delstaten Nord Dakota. Han er ikke i tvil om hva som har gjort Limbaugh til en suksess.

– Det viktigste med Rush Limbaugh er at han tilbyr et nasjonalt samlingssted for konservative, hvor man kan få analyser som ligger til høyre for sentrum, og kommentarer om dagsaktuelle hendelser. Det var konservative magasiner før Limbaugh, men de var ikke så tilgjengelige for massene, sier Port til Journalisten.

– Limbaughs nasjonale plattform har gjort at han har vært med oss i bilene våre, på kontoret og i våre hjem, stort sett i hvert hjørne av landet, hver dag. I en tid der konservative hadde få steder hvor man kunne samles tilbød han et samlingssted.

Gjennomslagskraft

At Limbaugh har stor gjennomslagskraft blant konservative, er det liten tvil om. Port fikk oppleve dette da hans lokale blogg om Nord-Dakota, «SayAnythingBlog», ble nevnt av den konservative radioverten.

Tre ganger har Limbaugh nevnt bloggen, og hver gang har resultatet vært det samme.

– Hver gang det skjedde, har telefonen min nærmest eksplodert. Det var en kamp for å unngå at nettsiden kræsjet. Han har et publikum, som også i dag, er enormt. Ved å nevne meg ga han meg en troverdighet som det var vanskelig å oppnå som blogger, og spesielt før jeg fikk jobb i et «mainstream» medieselskap, forteller Port, som nå jobber for Forum News Service som driver flere medier i Midt-Vesten.

Radio på gutterommet

Rush Hudson Limbaugh III ble født i Cape Girardeau i delstaten Missouri i 1951. Han kommer fra en familie med advokater i flere generasjoner. Bestefaren tjenestegjorde også som USAs ambassadør i India.

Unge Rush var likevel ikke interessert i familiens yrkesvalg og fattet tidlig interesse for radio. De første sendingen kom fra en minisender på loftet, og sendingene kunne knapt nok høres av familien i stua og naboene som bodde rundt. Men gløden for radio var tent.

Veien fram til konservativ radiostjerne var ikke helt uten problemer. Familien likte ikke yrkesvalget. Og hans tidlige yrkeskarriere kan vel enkelt beskrives som brokete.

Han sluttet allerede etter første året på universitetet for å satse på radio, fikk flere jobber, men fikk også sparken fra flere lokale radiostasjoner i USA fordi han ble sett på som for kontroversiell.

Det første gjennombruddet kom midt på 80-tallet da han ble hyret inn av en lokalradio i Sacramento i California. Lytterne likte det de hørte, og han oppnådde bedre lyttertall enn forgjengeren.

Karrieren skjøt virkelig fart da det nasjonale nettverket ABC Radio Network ansatte Limbaugh og han flyttet til New York. Her fikk han et eget nasjonalt radioprogram som skulle sendes og syndikeres til lokale radiostasjoner rundt om i USA.

Det første «The Rush Limbaugh Show» gikk på lufta den 1. august 1988.

Rett mann til rett tid

Det som åpnet radiodøren på fullt gap for Rush Limbaugh var skrotingen av den såkalte «fairness doctrine» som amerikanske kringkastere var pålagt.

Doktrinen krevde at lokale kringkastere måtte sette av tid i til å diskutere kontroversielle tema som var viktige for publikum. Doktrinen krevde også at motstridende (politiske) meninger måtte gis adgang til å diskutere sakene som ble tatt opp.

Dette hadde stor innvirkning på hvordan politikk ble diskutert i etermedia. Da doktrinen ble satt til side i 1987, åpnet dette for at politiske programmer og programledere kunne ha politisk slagside.

Det var ikke lengre behov for å slippe til andre meninger enn sine egne. Fjerningen av doktrinen er derfor regnet som en av hovedgrunnene til framveksten av nasjonale, konservative radioprogrammer i USA på 80- og 90-tallet.

Innovatør med politisk budskap

Det var i dette medielandskapet, uten krav om politisk balanse, at Rush Limbaugh fant sin nisje. Der han tidligere ble ansett for å være for kontroversiell, kunne han nå snakke fritt.

I tillegg tok Limbaugh grep som snudde opp ned på hvordan man definerte rollen til en radiovert. Han gjorde seg selv til hovedperson i showet, og ikke gjestene, slik det tradisjonelt hadde vært.

Kommentator Henry Olsen i Washington Post skriver at «Limbaughs første innovasjon var å gjøre verten, ikke gjestene eller lytterne, til stjerne.»

Der tidligere radioverter hadde bygd programmene rundt gjester i studio, satset Limbaugh på monologer, sine egne meninger og sin egen stemme. Lytterne ville høre hva Limbaugh hadde å si når de slo på radioen. Gjestene og de som ringte inn ble nærmest statister.

Presidentens medalje på direkten

Vanligvis utdeles presidentens frihetsmedalje av presidenten selv under en seremoni i Det hvite hus. Utdelingen til Rush Limbaugh kan ikke karakteriseres som annet enn et Trump-øyeblikk som var laget for fjernsyn.

Midt under den direktesendte State of the Union, og i et brudd med all tradisjon rundt talen til Kongressen, annonserte president Trump utdelingen av «Presidential Medal of Honor» til Limbaugh.

Og det var førstedame Melania Trump som hengte medaljen rundt halsen Limbaugh. Under talen hadde han vært gjest hos førstedamen i presidentlosjen.

Ifølge presidenten ble den konservative radioverten tildelt frihetsmedaljen «som anerkjennelse for alt du har gjort for vår nasjon, de millioner av folk som du hver dag snakker til og som du inspirerer hver dag, og alt det imponerende arbeidet du har lagt ned for veldedighet, så er jeg stolt av å kunngjøre at du i kveld vil motta vårt lands høyeste sivile ære, Presidentens medalje for frihet».

Medaljen ble delt ut til stående applaus fra republikanerne i Kongressen. Fra demokratisk side var det tilløp til buing.

Det siste er kanskje ikke spesielt oppsiktsvekkende siden Limbaugh har gjort det til en merkevare å gå etter demokrater og andre som ikke deler hans konservative syn.

Kvalmende

En av de som reagerte sterkest, og som selv boikottet State of the Union-talen, var kongressmedlem Alexandria Ocasio-Cortez fra New York.

I en video hun la ut på Twitter, mente hun at tildelingen var «direkte kvalmende».

Hun ble øyeblikkelig kritisert av konservative motstemmer som mente at det var usømmelig å kritisere en mann med «stadium fire lungekreft». Men Limbaughs helsetilstand er ikke et nytt tema, og han har opp gjennom årene vært åpen om sin helse.

Han har både mistet hørselen og fått operert inn et avansert høreapparat. Han har vært hasteinnlagt på sykehus med det som så ut til å være hjerteproblemer, og innrømmet å ha være en misbruker av reseptbelagte medisiner og spesielt Oxicontin.

Nå har han fått diagnosen lungekreft. Limbaugh har for øvrig hevdet at røyking ikke var skadelig, og påstått at amerikanske urfolk burde betale erstatning til alle med lungekreft, fordi røyking egentlig var oppfunnet av amerikanske urfolk.

Tråkket over

Kritikken mot tildelingen av frihetsmedaljen til Limbaugh er også tuftet på at den konservative radioverten har ytret seg både rasistisk, kvinnefiendtlig og direkte ufint mot politiske motstandere. Enkelte hevder også at han har fremmet konspirasjonsteorier.

En av de som fikk hard medfart av Rush Limbaugh var den tidligere studenten Sandra Fluke.

Limbaugh kalte henne både «hore» og «prostituert» i 2012, etter at hun gikk ut og støttet kvinners rett til å få dekket prevensjon i helselovforslaget til president Barak Obama. Saken vakte nasjonal oppsikt, og enkelte ville ha den konservative radioverten fjernet fra radio med slagord som «Flush Rush».

Men Limbaugh klarte seg gjennom krisen. Samtidig viste den at det var grenser for hva Limbaugh kunne slippe unna med på radio.

For selv om Limbaugh senere beklaget ordbruken, førte de kvinnefiendtlige økenavnene han brukte om Fluke til at nesten 100 annonsører trakk seg fra programmet, og Cumulus Media som syndikerte programmet, innrømmet at de hadde tapt flere millioner dollar på annonsørboikotten som fulgte.

Kallenavn

Men Fluke er ikke alene. Flere amerikanske medier har samlet sitater som viser de mest kontroversielle utsagnene opp gjennom årene.

Han har kalt kvinner, og spesielt feminister for «feminazi». Han måtte trekke seg fra sportskanalen ESPN i 2003 etter en påstand om at mediene har jobbet hardt for «at en svart quarterback skal gjøre det bra.»

Om skuespiller Michale J. Fox, som har diagnosen Parkinsons, sa Limbaugh at «han enten hadde glemt å ta medisinene eller at han spilte» etter å ha sett en video av skuespilleren.

President Jimmy Carters datter ble av Limbaugh kalt den «minst attraktive presidentdattera i historien» og Chelsea Clinton ble kalt for «hunden i Det hvite hus». Lista er lang.

Berettiget kritikk

– Mye av kritikken av Limbaugh er rettferdig. Han er til tider bombastisk, og altfor mye en partisan, og det er sikkert tilfeller hvor han har krysset en grense. Men mye er også urettferdig, sier Rob Port.

– Han er en polariserende figur, som gir liten ære eller respekt til de han er uenig med, og det fører av og til til angrep som ikke alltid er forankret i fakta.

Professor Jay K. Dow ved Universitetet i Missouri ønsker ikke å kommentere kritikken mot Limbaugh spesielt, men sier til Journalisten at historisk sett så har utdelingen av Medal of Freedom vært farget politisk av den som har delt ut medaljen. Tildelingen til Limbaugh skiller seg derfor ikke markant ut fra tidligere tildelinger, rent politisk.

– Det har alltid vært slik at tildelingene har en viss politisk overtone. Det er en individuell utmerkelse. Presidenten gir medaljene til dem de liker. Konservative gir til konservative. Liberale gir til liberale, sier professor Dow.

– Det er derfor vanskelig å lese for mye ut av denne enkelte tildelingen, og det er vanskelig å bedømme om den får noen reelle ringvirkninger.

Andre presidenter har også fått kritikk for sine tildelinger. President Obama delte ut hele 123 medaljer, og ble skåldet av den konservative avisa Washington Times for å ha tildelt medaljen til «en samling underholdere, idrettsutøvere og kjendiser; enkelte mest kjent for å være berømte, men andre som uten tvil fortjener ære innen sine felt, men også malplassert i en seremoni som tar mål av seg til å anerkjenne dedikasjon og eksepsjonelt arbeid som er en forutsetning for landets høyeste sivile utmerkelse».

Nådeløse konservative monologer

Men mellom ukvemsordene og karakteristikkene hvor Rush Limbaugh har tråkket over streken, er det hans konservative budskap som har gjort ham til den radiosuksessen han har blitt i USA.

Samt evnen til å sette grupper opp mot hverandre.

Kommentator Henry Olsen i Washington Post skriver at «monologene hans er alltid nådeløst konservative. Uansett tema har høyresiden alltid rett og venstresiden er alltid feil. I Limbaughs verden er det hvite hatter og svarte hatter, helter og skurker, og han holder alltid med de konservative heltene.»

Han fortsetter:

«Det er et enormt 'understatement' å si at denne modellen fant et publikum. I 1987 var det ingen andre radioshow der konservative regelmessig kunne høre at deres verdensoppfatninger hadde verdi. Limbaugh spredte seg som en brann, hvor millioner av lyttere fant sympati og ble giret opp hver dag de lyttet.»

Støtter tildelingen

Blogger og kommentator Rob Port, som har fulgt Limbaugh i en årrekke, er ikke uenig i tildelingen.

–Jeg synes det er fantastisk at han fikk Medal of Freedom. Hans prestasjoner er åpenbare. Jeg antar at noen vil si at han er for partisk, for splittende, til å ha fortjent den slags anerkjennelse, men jeg tror heller ikke vi bør sky unna det å anerkjenne eksepsjonelle folk som også er kontroversielle.