Fomling i Forsvaret

1. Nei, jeg uttaler meg ikke «vegne av» våre 750 medlemmer i en enkeltsak som de samme medlemmene knapt har forutsetninger for å kjenne.

2. Nei, jeg har heller ikke uttalt meg som «privatperson». Det var neppe som privatperson Alfa/Stormark kontaktet meg.

3. Derimot har jeg gitt uttrykk for min personlige mening, som assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Er det virkelig så vanskelig å begripe?

Det er muligens fremmed for folk i Forsvaret at en person med «general» i tittelen – om enn assisterende – ikke kan forplikte eller kommandere 750 enkeltpersoner på hva de skal mene og gjøre, men slik er det altså i en demokratisk medlemsorganisasjon i den sivile del av verden.

Til oppklaring av saken: Jeg har sett mer av e-postkorrespondansen – også før jeg uttalte meg til Alfa – enn det som på journalisten.no presenteres som «Dette var e-postene Arne Jensen fikk for å vurdere». Om den var «komplett» kunne jeg selvsagt ikke ha garantier for, jeg har ikke tilgang til verken Forsvarets eller Stormark/Alfas e-postkontoer. Men de e-postene i Forsvarets «e-postpakke» som jeg ikke har sett før nå er, så vidt jeg kan begripe, produsert omtrent samtidig, eller i etterkant av at jeg ble intervjuet av Alfa, og kunne knapt vært forelagt meg på det gjeldende tidspunkt. Dessuten inneholder de ingenting som har betydning for mitt syn på saken. Jeg er nokså uforstående til at Forsvaret gjør et poeng av dette, og oppfordrer alle til å se den «komplette» korrespondansen. Den styrker – etter mitt syn – ikke Forsvarets sak.

Jeg mente, og mener fortsatt, at Forsvarets tilbakemeldinger til Alfa/Stormark preges av formalisme og prosessuelle anfektelser. Jeg mente, og mener fortsatt, at saken er håndtert på en måte som neppe tjener som eksempel til etterfølgelse. Min kritikk, slik den er korrekt gjengitt i Alfa, var imidlertid forholdsvis mild. Desto mer overrasket er jeg over at Forsvaret tilsynelatende har et større behov for å diskutere hvem jeg uttaler meg «på vegne av» snarere enn å diskutere det saken faktisk handler om. Det kunne jeg selvsagt se på som flatterende. På den annen side er kanskje Forsvarets hang til fokusering på undertegnede symptomatisk for de utfordringene man står overfor? For å si det slik: Den etterfølgende håndtering vitner ikke om stø hånd og stor treffsikkerhet. Og da har man som våpenførende enhet et problem.

Arne Jensen

Ass. generalsekretær i Norsk Redaktørforening